Dansk etterretning: Russland mer truende mot Nato-land

I sin årlige trusselvurdering «Udsyn 25» slår Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) fast at Østersjøregionen nå er området der risikoen er størst for at Russland vil bruke militær makt mot Nato. 

Dermed øker spenningen i et av de mest strategisk viktige områdene i Europa.

Flere krenkelser

FE beskriver hvordan Russland bruker både krigsskip og militærfly på en mer aggressiv måte for å skremme Nato-landene fra å ta grep som kan utfordre russiske interesser. 

I 2025 har russiske kamp- og overvåkingsfly krenket luftrommet til Nato-land i Østersjøregionen «langt flere ganger» enn i 2024, skriver tjenesten. Samtidig forstyrrer Russland GPS-signaler i området, noe som rammer både sivil og militær skips- og flytrafikk. 

Finland tar Russland-grep

nyheter

DR gjengir også at russiske krigsskip opptrer mer risikabelt, blant annet ved å bemanne våpensystemer når danske militære fartøy og fly befinner seg i nærheten – også innenfor Danmarks territoriale farvann.

Etterretningstjenesten mener Russland planlegger å øke sin militære styrke i Østersjøområdet de neste årene, med flere moderne kampfly og nye krigsskip utstyrt med langtrekkende missiler som kan nå mål i store deler av Europa. Planene er foreløpig forsinket som følge av krigen i Ukraina. 

Ekspert: Et radikalisert Russland

Flemming Splidsboel, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier, beskriver utviklingen i Østersjøregionen som bekymringsfull. Han peker på at området både gir Russland adgang til verdenshavene og nå er omgitt av åtte Nato-land. 

«Det vi ser, er et totalitært, fascistisk og hypermilitarisert regime som ønsker å endre en rekke forhold», sier Splidsboel til DR.

Han understreker at tettheten i regionen gjør alle parter ekstra nervøse: «Alle land rundt Østersjøen er blitt hypersensitive for hva som skjer i regionen, fordi alt ligger så tett», sier han. Det gjør det lett for Russland å sende signaler og forsøke å skremme nabolandene når Moskva er misfornøyd.

Splidsboel mener trusselen fra Russland må tas særlig alvorlig på det han kaller hybridkrig – sabotasje, cyberangrep og påvirkningsoperasjoner – men utelukker ikke militære operasjoner mot enkelte Nato-allierte lenger frem i tid dersom Russland oppfatter Nato som svekket og er i tvil om USAs vilje til å stille opp.

Les også: Sør-Korea utvikler atomubåt

Skyggeflåte

Flekser militære muskler på Grønland

nyheter

I trusselvurderingen peker FE også på den russiske «skyggeflåten» – eldre og ofte dårlig sikrede tankskip som frakter russisk olje og flytende gass for å omgå vestlige sanksjoner. Denne flåten beskrives som helt avgjørende for russisk økonomi, ettersom rundt 30 prosent av landets inntekter kommer fra energiproduksjon.

For å beskytte disse skipene er Russland ifølge FE villig til å gå svært langt. I et konkret eksempel fra våren 2025 skal russiske patruljeskip ha rykket inn i Finskebukta for å forhindre at den estiske kystvakten stoppet et skyggeflåte-skip. Episoden utviklet seg ikke til et militært sammenstøt, men tjenesten advarer om at lignende hendelser i fremtiden kan føre til væpnede konfrontasjoner mellom russiske militærfartøy og Nato-land i Østersjøen. 

FE understreker at selv et lokalt sammenstøt ikke nødvendigvis vil utvikle seg til full krig mellom Russland og Nato, men risikoen for misforståelser og eskalering øker når flere aktører opptrer mer aggressivt på et begrenset geografisk område. 

Scenario: Klar til større krig på få år

Oppsiktsvekkende funn under isen

nyheter

I vurderingen skisserer FE også et scenario der Russland innen et halvt år kan være klar til en lokal krig, innen to år til en regional krig og innen fem år til en storskala krig. Det forutsetter imidlertid tre ting, gjengitt av FE-sjef Thomas Ahrenkiel: at krigen i Ukraina avsluttes eller «fryser fast» slik at Russland frigjør militære ressurser, at Russland vurderer at USA ikke vil engasjere seg militært i Europa, og at europeiske land ikke klarer å øke tempoet i egen opprustning. 

Ahrenkiel peker på at krigen i Ukraina fortsatt pågår midt i Europa, og at Russland holder fast ved sine maksimalistiske krav og ser seg i en styrkeposisjon. Det skaper fortsatt stor usikkerhet om når – og på hvilke vilkår – krigen kan ta slutt.

Donald Trumps sønn: USA kan vende Ukraina ryggen

Betydning for Norge

Selv om FE først og fremst vurderer trusselbildet mot Danmark, er konklusjonene relevante for hele Norden. 

Et mer aggressivt Russland i Østersjøen betyr økt press på Nato-land som Finland, Sverige, Polen, de baltiske landene – og indirekte også Norge, som del av alliansens nordflanke og med egen kritisk infrastruktur til havs.