Danmarks ytre høyre bremser opp – men prisen kan være høy

Ytre høyre sliter på målingene i Danmark. Likevel mener mange at ideene deres har vunnet.

Analytikere peker på at Mette Frederiksens stramme kurs kan ha bremset veksten til de mest innvandringsskeptiske partiene.
Publisert

SE SISTE NYHETSVIDEO

Det ligger an til valgthriller i Danmark, hvor statsminister Mette Frederiksen og hennes parti Socialdemokraternes kan gjøre sitt dårligste valg på 123 år. 

Samtidig lar danske velgere være å følge den europeiske strømmen. Ytre høyre partiene gjør det ikke spesielt bra på målingene. 

Men selv om de innvandringskritiske partiene ikke fosser fram slik ytre høyre gjør flere andre steder i Europa, betyr ikke det nødvendigvis at de har tapt kampen om politikken.

Det er hovedbildet i en reportasje fra The Guardian, der flere peker på at dansk politikk tvert imot har flyttet seg mot høyre i innvandringsspørsmål, også under sosialdemokratisk ledelse.

– Det finnes viktigere ting

Fakta om danske partier

Danmark har en rekke partier som håper å bli med på landets neste regjeringsprosjekt. To av dem er nye siden forrige valg.

  • Socialdemokratiet: Aps søsterparti. Vært i regjering siden sommeren 2019. Satser på velferd, stram innvandringspolitikk og sterkt forsvar. Vil ha partileder og statsminister Mette Frederiksen til å fortsette.
  • Venstre: Et borgerlig og liberalt parti. I regjering siden november 2022, tradisjonelt det største partiet på borgerlig side. Satser på sterkt forsvar, lavere skatter, og flere hender i velferden. Vil ha partileder Troels Lund Poulsen som statsminister.
  • Borgernes Parti: Dannet av Lars Boje Mathiesen i 2023, som utbryter fra Nye Borgerlige. Vil minske politikernes makt, sende innvandrere tilbake til sine hjemland og redusere bilavgiftene. Melder partileder Mathiesen som statsministerkandidat, men har generelt en oppslutning rundt 2 prosent.
  • Dansk Folkeparti: Ytre høyre-parti som lenge vant stort på streng innvandringspolitikk. Strengere innvandringspolitikk er fortsatt partiets sentrale sak, sammen med lavere priser og høyere pensjoner. Peker på Troels Lund Poulsen som statsminister.
  • Moderaterne: Ble stiftet i 2021. I regjering siden november 2022. Ledes av tidligere Venstre-leder og eksstatsminister Lars Løkke Rasmussen. Sentrumsparti. Vil ha mer næringsvennlig politikk, fleksibel pensjonspolitikk og bedre helsevesen. Vil ha en sentrumsregjering.
  • Danmarksdemokraterne: Ble stiftet 2022. Ledes av tidligere utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg, som forlot partiet Venstre etter at hun ble stilt for riksrett som følge av en ulovlig asylordre. Profilerer seg som borgerlig. Vil ha styrket distriktspolitikk, strengere innvandringspolitikk og styrket helse- og omsorgssektor. Vil ha en borgerlig statsminister.
  • Liberal Alliance: Et sterkt markedsliberalistisk parti. Satser på «nytenkning i velferden» og mindre stat, lavere skatter, og en hardere kamp mot «trusler mot kulturen». Vil ha partileder Alex Vanopslagh som statsminister om partiet blir størst på borgerlig side.
  • Det Konservative Folkeparti: Søsterpartiet til Høyre. Vil styrke dansk konkurransekraft, sterkere kjernevelferd og styrket forsvar. Peker på Troels Lund Poulsen som statsminister.
  • Socialistisk Folkeparti: Søsterpartiet til norske SV. Vil ha styrket velferd, mer tid for barnefamiliene, og mer ambisiøs klimapolitikk. Ønsker en rød regjering.
  • Enhedslisten: Rødts søsterparti. Vil ha lavere matmoms og kollektivpriser, sprøytemiddelforbud i grunnvannsområder, og sterkere pensjoner og trygder. Vil ha en rød regjering.
  • Radikale Venstre: Søsterpartiet til norske Venstre. Liberalt og grønt parti som tilhører rød blokk. Vil ha en rask grønn omstilling, investeringer i skole og barnehage, og et krav om at Danmark skal følge internasjonale konvensjoner i innvandringspolitikken. Vil ha en sentrumsregjering.
  • Alternativet: Grønt parti. Vil gjøre Danmark til et grønt foregangsland, ha et bærekraftig landbruk og kortere arbeidstid. Ønsker en «grønn-rød regjering» og fortsetter som opposisjonsparti dersom det blir en sentrumsregjering.

Mayasa Mandia, en ung velger i Kokkedal nord for København, sier hun opplever at det som før ble sett på som ytterliggående retorikk, nå er blitt en del av normalen.

Hun reagerer på at debatten i større grad handler om hudfarge, hijab og hvem som passer inn i «danske verdier», framfor det hun mener er langt viktigere spørsmål.

– Det finnes viktigere ting å snakke om enn hudfargen til folk, eller om de har et skjerf på hodet, og om det skjerfet passer inn i danske verdier eller ikke, sier Mandia.

Hun skal selv stemme på venstresiden, men ikke på Frederiksen og Socialdemokratiet.

En del av den politiske hovedstrømmen

Mandia opplever at innvandringskritisk retorikk og islamfiendtlige utspill i økende grad er blitt en del av den politiske hovedstrømmen i Danmark.

Det spesielle er at dette skjer samtidig som Dansk Folkeparti ligger relativt lavt på målingene. Partiet er ventet å få rundt 7,5 prosent av stemmene, mens mindre partier med lignende profil samlet kan hente ytterligere støtte.

Dansk folkeparti gjør det relativt dårlig sammenlignet med tilsvarende partier i Europa. Her er deres partileder Morten Messerschmidt i debatt med Moderaternes Lars Løkke Rasmussen (til venstre).

For kritikere er poenget nettopp dette: Ytre høyre er ikke nødvendigvis blitt slått tilbake. De har i stedet fått gjennomslag fordi andre partier har overtatt deler av politikken deres.

Frederiksen gikk til makten i 2019 med et mål om å kutte antallet asylsøkere til null. Den stramme linjen har fått oppmerksomhet langt utenfor Danmark, og har også inspirert politikere i andre europeiske land.

Analytikere peker på at denne kursen kan ha bremset veksten til de mest innvandringsskeptiske partiene. Samtidig kan den også ha bidratt til å trekke retorikken deres inn i sentrum av dansk politikk.

Det reagerer flere på.

Da Frederiksen nylig sa i valgkampen at hun ikke ønsket at Danmark skulle ta imot flyktninger fra Iran, ble det av kritikere tolket som et signal til høyresiden. Samtidig ble forskjellen i behandlingen av ukrainere og andre krigsflyktninger trukket fram som et eksempel på dobbel standard.

Et symbol på kulturkampen

I Kokkedal ble innvandringsdebatten for alvor satt på spissen allerede i 2012, da en lokal strid om julefeiring og eid ble blåst opp nasjonalt. Siden har området blitt stående som et symbol i den danske kulturkampen.

Mikkel Hartwich, som er kandidat for Dansk Folkeparti, sier til avisen at Danmark må forbli et land for «danske gutter og jenter», og at folk som kommer til landet må bidra.

Fra flyktningmiljøer og integreringsarbeid kommer en helt annen analyse: Michala Clante Bendixen, som leder Refugees Welcome Denmark, mener sosialdemokratene over tid har kopiert nasjonalistiske partier, særlig Dansk Folkeparti.

– Hver gang de prøver å nærme seg dem, tar de nasjonalistiske partiene det et steg videre, og anklager så Socialdemokraterne for å ikke gjøre noe. Det som før ble sett på som ekstreme standpunkter og ikke ble tatt seriøst av større partier, blir nå behandlet som helt ordinære forslag, sier hun. 

– De har flyttet hele den politiske scenen til høyre. 

Rune Stubager, professor i statsvitenskap ved Aarhus universitet, sier ifølge avisen at innvandringsskeptiske partier, med unntak av toppåret 2015, i stor grad har vært låst til et nivå rundt 15 prosent. Hans vurdering er at de etablerte partienes innstramminger har hindret disse partiene i å vokse ytterligere – men ikke fordi velgerne nødvendigvis har sluttet å ønske streng politikk.

Snarere kan mye tyde på at politikken de ønsket seg, allerede er blitt absorbert av sentrum.

Frederiksen er fortsatt en knepen favoritt til å fortsette som statsminister, men de siste målingene peker på at verken rød eller blå blokk klarer flertall alene.