Thrillerkveld i Danmark

Valgdagsmålingene som kommer klokka 20, gir trolig et godt bilde av partienes oppslutning – og viser med all sannsynlighet at regjeringen har mistet sitt flertall. Det blir antakelig ikke så store forandringer at danskene kaller det et jordskredvalg – men når alle tre regjeringspartiene ligger an til å gjøre sitt verste valg i moderne tid, er det et valg som fører til omveltninger.

Med sperregrense på kun 2 prosent kan opptil tolv partier bli valgt inn i Folketinget.

Prosessen etter valget i Danmark ligner den man har i Norge. Dersom flertallet ikke er umiddelbart klart etter valget, peker partiene på hvem de ønsker som en såkalt kongelig undersøker, som oftest den man ønsker som statsminister.

Kong Frederik skal for første gang få denne oppgaven og kommer da etter sedvane til å velge den med flest mandater i Folketinget bak seg. Denne personen skal så danne en regjering. Og det blir ikke lett.

Merkelig regjering

Som Mette Frederiksen selv innrømmet på et pressemøte i 2024, er det en merkelig regjering danskene har nå. I valgkampen i 2019 foreslo daværende Venstre-statsminister Lars Løkke Rasmussen at partiet skulle danne regjering sammen med Socialdemokratiet og Mette Frederiksen. Det var ikke Frederiksen interessert i den gangen, og hun dannet istedenfor en ettpartiregjering med støtte fra resten av venstresiden.

Tre år senere hadde Løkke dannet et nytt parti, Moderaterne, og tonen fra Frederiksen var annerledes. Socialdemokratiet dannet da regjering med Moderaterne – og den gamle erkefienden Venstre. Det tilsvarer at Arbeiderpartiet og Høyre skulle gått sammen i regjering i Norge, med et tredje parti dannet av en tidligere Høyre-topp.

Denne regjeringen hadde, med støtte fra noen av de såkalte nordatlantiske mandatene fra Færøyene og Grønland, et rent flertall – og var relativt styringsdyktig i tre og et halvt år. I valgkampen i år har de tre partiene måttet bedrive en vanskelig balansekunst: De driver valgkamp mot hverandre, og både Frederiksen og Venstre-leder Troels Lund Poulsen er statsministerkandidater. Likevel har ingen av dem lukket døren for å danne en ny sentrumsregjering av samme sort.

Partiene ikke interessert

Den sentrumsregjeringen må i så fall ta med seg flere partier på laget – for den får ikke flertall denne gangen. Voxmeters partimåling for Ritzau 17. mars viser at de tre partiene kun får 65 av 179 mandater.

Danske velgere deler seg i tre omtrtent like store deler, viser en måling fra samme byrå 11. mars: 32 prosent svarer at de støtter en regjering på tvers av blokkgrensene, 31,9 prosent vil ha en regjering med ett eller flere blå partier, og 29,4 prosent en regjering med ett eller flere røde partier.

Partiene i opposisjon er stort sett ikke interessert i å delta i, eller støtte opp om en sentrumsregjering – eller en regjering de ikke er del av selv, mer allment.

Ingen av blokkene har flertall

De røde partiene ønsker at Mette Frederiksen skal trekke mot venstresiden og danne regjering med partier som Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre og Enhedslisten. Og de blå partiene vil helst ha Troels Lund Poulsen og Venstre tilbake til borgerlig side. Men verken rød eller blå blokk har flertall på de fleste meningsmålinger.

Tilbake til Voxmeter-målingen: Den røde blokken har 86 mandater av 179, den blå blokken 77. I tillegg kommer fire mandater fra Færøyene og Grønland. Da sitter man igjen med til sammen 167. Hvem er da igjen? Jo, det er Moderaterne.

For Lars Løkke Rasmussen er jobben enklere enn for de to andre partilederne i hans regjering: Han trives veldig godt i sentrumsregjeringen. Han er heller ikke særlig interessert i å samarbeide med fløypartier – Moderaternes utgangspunkt er ønsket om en regjering «hen over midten», som det heter på dansk.

Færøyene og Grønland kan avgjøre

Tross at han tidligere har ledet regjeringer som er avhengige av støtte fra partier som Liberal Alliance og Dansk Folkeparti, kommer altså neppe Løkke til å være interessert i dem denne gangen.

I tillegg kommer de fire færøyske og grønlandske mandatene altså inn i bildet – som ofte har sikret flertall for den ene eller andre blokken. Det kan de gjøre også nå. I 1998 var det 176 stemmer på Færøyene som sørget for at Poul Nyrup Rasmussens sosialdemokratiske regjering kunne fortsette.