Bruken eksploderer - men hva risikerer egentlig norske IPTV-brukere?

«– Politiet har ikke ringt ennå», uttaler IPTV-bruker Gard Michalsen til Nettavisen.

Han er åpen om at han har kjøpt abonnement på ulovlig IPTV, og sier han er fullt klar over at han bryter loven.

Likevel er han langt fra alene: Tall fra 2023 viser at 255.000 norske husholdninger bruker ulovlig IPTV – 11 prosent av alle husholdninger, ifølge Lov & Data.

Samtidig vokser markedet i Norden. Analyseselskapet Mediavision anslår at ulovlig IPTV nå brukes av over 1,5 millioner nordiske husholdninger, og at det økte med 16 prosent (rundt 200.000 husholdninger) det siste året i analysen.

Ifølge samme rapport bruker nordiske forbrukere 350 millioner euro årlig på ulovlig IPTV.

Les også: Stoltenberg vil skrote tusenlappen - folk kommer til å bli lynforbanna, advarer kontantforkjemper

Liten reell risiko

En Lov & Data-artikkel skrevet av Wiersholm-advokatene Fredrik Wiker og Hans Erik Johnsen tegner et todelt bilde av risikoen for norske IPTV-brukere: Juridisk sett er bruken ulovlig og straffbar, men i praksis er oppdagelsesrisikoen ofte lav så lenge politiet ikke prioriterer feltet.

I praksis, skriver de, er håndheving mot brukere er krevende. Rettighetshavere får ikke IP-adresser «eksponert» slik som i P2P-fildeling, og bevis- og identifiseringsspor er derfor vanskeligere.

Artikkelen konkluderer tydelig om «hverdagsrisikoen»: De skriver at de ikke har inntrykk av at politiet i dag prioriterer området, og at det frem til politiet intensiverer sin etterforskning er liten reell oppdagelsesrisiko for brukerne.

Statssekretær: Et samfunnsproblem

Statssekretær Erlend Hanstveit (Ap) mener ulovlige IPTV-tjenester ikke bare handler om hva enkeltpersoner ser på i sofaen – men om hva som skjer med hele markedet rundt innholdet.

– Ulovlige IPTV-tjenester er med på å ødelegge økonomien til alle som lever av å lage innhold, i tillegg kan det bidra til organisert kriminalitet. Det er et samfunnsproblem som vokser seg større og større, skriver Hanstveit til ABC Nyheter.

Han trekker også fram en konsekvens som kan treffe dem som faktisk betaler for lovlige tjenester.

– Til syvende og sist er det vi som forbrukere som kan ende opp med et dårligere tilbud. Og paradokset er at hver og en som benytter seg av ulovlige IPTV-tjenester er med på å gjøre det dyrere for dem som betaler for lovlige alternativer.

Advokat: Elon Musks X kan holdes ansvarlig for KI-«avkledning»

nyheter

Tannløst forbud?

På spørsmål om departementet er komfortabelt med at forbudet kan oppfattes som tannløst når sluttbrukere sjelden merker konsekvenser, viser Hanstveit til at han forstår prispresset – men understreker at det ikke endrer hva som er lov.

– Vi har forståelse for at folk synes det er dyrt å kjøpe seg lovlig tilgang til innhold de vil se på. Det endrer imidlertid ikke det faktum at slik strømming er ulovlig, og det er bekymringsfullt at så mange tyr til dette.

Statssekretæren avviser samtidig at ulovlig IPTV i praksis blir lovlig, selv om håndheving kan være vanskelig. Han peker på at hovedsporet i åndsverkloven er sivilrettslig.

– Selv om ulovlig strømming kan være straffbart, er sivilrettslig håndheving åndsverklovens hovedspor … For eksempel kan blokkeringsbestemmelsen i åndsverkloven benyttes til blokkering av nettsider som tilbyr ulovlige IPTV-tjenester.

Og han mener selve forbudet fortsatt har en viktig funksjon:

Årets villeste overgang? Ukjent nordmann ble proff

sport

– Selv om håndheving av forbudet kan være utfordrende, er bestemmelsen viktig for å markere at det ikke er fritt frem å benytte opphavsrettslig innhold som åpenbart er ulovlig lagt ut.

Departementet vurderer nå flere tiltak.

– Vi vurderer løpende behovet for ytterligere håndhevingstiltak … om det kan og bør innføres et betalingsformidlingsforbud overfor ulovlige IPTV-tjenester.

Samtidig vil Hanstveit styrke informasjonen til forbrukerne, blant annet gjennom velgekte.no, og mener bransjen også må bidra:

– I tillegg ser vi på mulighetene for ytterligere informasjonstiltak. Samtidig bør rettighetshavere og andre bransjeaktører bidra med å kommunisere dette i sine plattformer, understreker Hanstveit.