Brannen på MS Erling Jarl: – Forferdelig

Hurtigruteskipet MS Erling Jarl hadde nettopp lagt til ved kai. Om bord var det flere soldater som hadde vært på jule- og nyttårspermisjon.

Ragnar Tønder (88) og lillebroren gikk på skipperskolen og styrmannsskolen, og skulle følge MS Erling Jarl fra Sandnessjøen tilbake til Tromsø etter juleferien. Den gangen var de to brødrene 24 og 21 år gamle.

Da skipet la til kai i Bodø, gikk Ragnar Tønder på Sjøfartskafeen for å drikke kaffe. Plutselig la han merke til røyken som veltet ut av hurtigruteskipet.

– Forferdelig

Brannen hadde brutt ut i salongen, og i løpet av bare noen minutter var den overtent. Ifølge Skipsrevyen skal en styrmann ha forsøkt å slukke brannen da den ennå var ubetydelig, men han fikk ikke brannslukningsapparatet til å fungere.

– Det var en ordentlig brann. Det var forferdelig, sier Ragnar Tønder til ABC Nyheter i dag.

Han forteller at det viktigste for ham var å ha kontroll på lillebroren sin, da de plutselig befant seg midt i slukningsarbeidet.

– Det var ikke noe heltemodig. Vi var sjøfolk og hadde seilt siden vi var små. Vi var vant med slanger. Vi gjorde ikke noe annet enn det vi så måtte gjøres, sier Tønder.

14 personer omkom i den tragiske ulykken. Ti av dem var soldater, ifølge NRK.

Kaos ved telegrafen

Da stormen sto på som verst, var det én tanke som plaget Tønder. Foreldrene hans var fullt klar over at de to brødrene var på skipet. Nå fryktet han de skulle få med seg nyheten på fem-nyhetene før han hadde gitt lyd fra seg.

Ragnar forteller om en hektisk stund hvor han jobbet for å komme seg til telegrafen så han kunne ringe hjem. Ved telegrafen var det fullt av folk, men den unge sjømannen greide heldigvis å presse seg fram, og fikk kontaktet foreldrene før de så nyhetene.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Uklart hendelsesforløp

Årsaken til brannen ble aldri helt avklart, men flere har spekulert i at en sigarettglo antente sengetøy i et lintøyskap.

Ragnar Tønder har tidligere fortalt Avisa Nordland at han tror denne forklaringen stemmer.

At brannen fikk utviklet seg så raskt, skal skyldes bruken av de lakk- og malingstypene som var blitt brukt under byggingen av skipet. Dette er produkter som i dag aldri ville blitt godkjent.

I tiden etter ulykken ble sikkerhet til sjøs et tema, og det ble innført flere regler for materialbruk. Da skipet ble reparert ved Trondheims mekaniske verksted, ble nye sikkerhetsforskrifter fulgt, og i allerede mars 1958 var skipet tilbake i rute.