Bønder og regnskog i skuddlinjen

Handelskrigen mellom USA og Kina har utløst et dramatisk skifte i det globale soyamarkedet. 

Kina, som nå boikotter amerikanske soyabønner, har vendt blikket mot Brasil, som er ventet å sette ny eksportrekord på 110 millioner tonn i 2025, skriver Reuters.

– Dette er en del av handelskrigen. Det finnes mange andre steder kineserne kan kjøpe soya fra, sier Ole Gjølberg, professor emeritus ved NMBU.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Droppet av Kina

nyheter

Amerikanske bønder må nå tilpasse seg et marked i rask endring.

– Kina eksporterer langt mer til USA enn USA til Kina. Derfor er det strategisk av Kina å ramme jordbruksutstyr, og soyabønner er et ideelt mål. Det er en viktig avling for amerikanske bønder – en sentral velgergruppe for republikanerne, sier Roberto J. Garcia, førsteamanuensis ved NMBU, til ABC Nyheter.

Fra Midtvesten til Mato Grosso 

Brasil er verdens største eksportør av soyabønner, en posisjon som trolig styrker seg nå som Kina øker kjøpet derfra og dropper amerikansk soya. 

Samtidig er den brasilianske landbruksnæringen også gjenstand for sterk kritikk og står anklaget for avskoging i Amazonas.

Den voksende soyaeksporten fra Brasil til Kina kan fremskynde avskogingen og føre til at naturområder gjøres om til åkrer for soyadyrking, ifølge en analyse fra World Resources Institute (WRI). 

Det kan føre til at økosystemer med høy biologisk verdi går tapt.

Men ikke alle er helt enige i hvor skadelig det kan være.

– Jeg tror ikke det. De store soyaområdene i Brasil ligger i Mato Grosso og andre regioner flere tusen kilometer unna Amazonas. Soyaen Denofa importerer, fraktes med båt to–tre dager fra produksjonsstedet til kysten, sier Gjølberg.

Gjølberg erkjenner samtidig at det kan føre til klimautslipp fra jordbruksutstyr og transport som begge krever drivstoff.

Argentina øker – USA taper

Mens amerikanske soyabønner ligger på lager, øker eksporten sørfra og ikke nødvendigvis kun fra Brasil.

Argentina har fjernet eksporttollen og økt eksporten til Kina, noe som gjør argentinsk soya billigere for Kina.

I tillegg skal Argentina angivelig motta 40 milliarder dollar i støtte fra Trump-administrasjonen, skriver nettstedet Associated Press News (AP).

– Det kan i praksis bety, indirekte i det minste, at Trumps handelspolitikk styrker det argentinske soyamarkedet framfor det amerikanske, sier Gjølberg.

Noen amerikanske bønder er frustrert over situasjonen og pengestøtten til Argentina. 

Det ble tydelig i en tekstmelding som USAs finansminister Scott Bessent mottok forrige måned fra landbruksminister Brooke Rollins. Meldingen ble fanget opp av en AP-fotograf og gjengitt av CNN:

«Vi reddet Argentina i går, og til gjengjeld fjernet argentinerne sine korneksporttariffer, og senket prisene til Kina på et tidspunkt da vi normalt ville solgt til Kina», sto det i utdraget fra meldingen, ifølge CNN.

Se bildet under:

Senatoren Charles Grassley fra Iowa kommenterte senere:

«USA burde ha brukt soyabønner som pressmiddel før vi tilbød redningspakken til Argentina.»

Amerikanske bønder uten marked

– Omtrent halvparten av den amerikanske soyaproduksjonen går til biodrivstoff, sier Ole Gjølberg.

Uten det kinesiske markedet søker amerikanske bønder nå mot nye, mindre lønnsomme markeder.

Kan dette markedet bli stort nok til å kompensere for tapet av eksport til Kina? 

– Vi antar at det i alle fall er mindre lønnsomt enn eksporten som har falt bort, skriver avdelingsleder i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Jon Fredrik Strandrud, i en e-post til ABC Nyheter. 

NIBIO forsker på mat- og planteproduksjon, miljø, arealbruk og samfunnsøkonomi i biosektoren.

Samtidig understreker Strandrud at det er generelle betraktinger han kommer med, da NIBIO generelt ikke følger markedet artikkelen har som tema. 

Kald geokrig og usikker fremtid

Garcia ser på soyakrigen som et symptom på noe større:

– Nå er det kald geopolitikk som resulterer i usikker geoøkonomi i form av handels- og investeringsrestriksjoner. Det lange siktet (dvs. etter Trump) er vanskeligere å fastslå. Vil resten av det republikanske partiet fortsette med Trumps agenda (uansett hvor dårlig definert den er)? Det vil si, vil den fortsette å være like konfronterende som det Trump gjør? Jeg er ikke sikker.

Han tror heller ikke noen av partene har interesse av en langvarig handelskrig: 

– Geopolitikken smitter over på handelen, men begge sider taper på varig konflikt.

Han understreker at dette er ikke noe nytt for Trump.

– I 2017, under Trumps første presidentperiode, leverte USA 40 prosent av Kinas import av soyabønner, og Kina mottok 60 prosent av den amerikanske eksporten. Med tollsatsen på 25 prosent sank USAs andel av Kinas marked, og Brasil og Argentina tok en god del av den amerikanske andelen i 2018. I 2018 leverte USA bare 20 prosent av Kinas import. Under Biden og etter covid-19 hentet ting seg inn igjen. I 2020 tok Kina omtrent 50 prosent av USAs soyabønneeksport, mindre enn før den opprinnelige gjengjeldelseskrigen, men de er fortsatt i bedring etter bunnivåene i 2018, sier han.

Biodrivstoff: en løsning med bakside

Soyaolje brukes blant annet i produksjon av biodiesel i USA og EU, noe som gir økt konkurranse om råvaren.

– Soyabønder kan ende opp med å lete etter alternative innenlandske markeder for soyabønnene sine. Biodrivstoffmarkedet, der soyaolje kan brukes som råvare, er ett eksempel, sier Rabail Chandio, førsteamanuensis i økonomi ved Iowa State University til Sentientmedia. 

Markedet er ikke helt der ennå – men det kan raskt snu, ifølge eksperter Reuters har intervjuet.

Selv om det kanskje kan gi bøndene en midlertidig løsning, advarer eksperter mot negative klimaeffekter, og viser til en analyse fra World Resources Institute (WRI).

Analysen fra WRI peker på at biodrivstoff basert på korn og soyabønner krever store ressurser og mye areal til dyrking, høsting og bearbeiding.

I verste fall kan det føre til høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff.

Handelskrigen rammer dermed ikke bare bønder – den setter også klima og natur i spill.

Global uro – norsk avstand

Soyakrigen illustrerer hvordan politisk motiverte handelskonflikter kan ryste globale forsyningskjeder – med uforutsigbare følger for både økonomi og miljø.

Det amerikanske soyaoverskuddet er anslått til 25 millioner metriske tonn, ifølge Sentientmedia. Nå må USA finne nye kunder eller markeder for sin soya.

Norge står foreløpig på sidelinjen.

– Vi importerer omtrent 400 000 tonn soya. Denofa i Fredrikstad står for mesteparten av importen. Rundt 80 prosent kommer fra Brasil, 10 prosent fra USA og 10 prosent fra Canada, sier Gjølberg.

– Dersom handelskonflikten fortsetter, vil det sannsynligvis føre til en dreining mot Brasil og Argentina – og andre land som kan produsere soya, avslutter han.