Droppet av Kina

President Donald Trumps tollkrig mot Kina har ført til at USA i praksis har mistet sin største landbrukskunde. Som svar på USAs tollsatser har Kina nå stanset all import av amerikanske soyabønner.

Importstansen blir sett på som en gjengjeldelse mot Trumps tollpolitikk. 

Dropper alle bestillinger

– Kan Norge bli påvirket indirekte av denne konflikten? 

– Per i dag importerer vi ikke soya fra USA, men det kan jo potensielt skape større etterspørsel etter soya fra markeder der Norge importerer fra – hovedsakelig Brasil. Dette er ikke noe vi har informasjon om, slik at det bare er basert på vanlig økonomisk teori om tilbud og etterspørsel. En kan se for seg at dette får langvarige konsekvenser, men dette markedet følger vi ikke, skriver avdelingsleder i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Jon Fredrik Strandrud, i en e-post til ABC Nyheter.

NIBIO forsker på mat- og planteproduksjon, miljø, arealbruk og samfunnsøkonomi i biosektoren.

Samtidig understreker Strandrud at det er generelle betraktinger han kommer med, da NIBIO generelt ikke følger markedet artikkelen har som tema. 

Nyhetsbyrået Reuters skriver blant annet at importen fra USA forrige måned endte opp med null, sammenlignet med 1,7 millioner tonn samme måned året før, ifølge tall fra Kinas tolletat.

Det er første gang siden 2018, i Trumps første presidentperiode, da han også førte handelskrig mot Kina.

Boikotter USA

Soyabønner er den største jordbrukeksporten fra USA. 

Etter at Kina innførte sin boikott i mai 2025, mangler det nå kjøpere til omtrent en fjerdedel av soyabønnene som dyrkes i USA, noe som har skapt et inntektsgap på cirka 12,6 milliarder dollar, viser 2024-eksporttall fra The American Soybean Association samt Foreign Agricultural Service (FAS), et byrå under det amerikanske landbruksdepartementet (USDA).

– Selv om du er en bonde som selger til et biodieselanlegg, vil du likevel kjenne på de synkende prisene som følge av de ekstra soyabønnene som blir liggende igjen på det innenlandske markedet. Alle blir negativt påvirket, sier Andrew Muhammad, professor i landbruks- og ressursøkonomi ved University of Tennessee, til Sentientmedia.

Kina har historisk stått for cirka halvparten av all amerikansk soyabønneeksport.

Landets pågående importstans kan føre til en overflod av soyabønner, noe som kan presse bøndenes prisene ned.

Venter på hjelp 

Amerikanske soyabønder håper nå på en redningspakke fra administrasjonen for å kompensere for det økonomiske tapet og det uteblitte salget.

Tidlig i oktober antydet finansminister Scott Bessant at administrasjonen ville kunngjøre en «betydelig støtte til bøndene» senere i uken. 

Ifølge Reuters skulle dette komme i form av en pakke på 10–15 milliarder dollar.

Redningspakken er ment å dekke inntektstapene som følge av handelskrigen, og de økonomiske utfordringene bøndene har møtt i ettertid.

Men det har så langt ikke skjedd. Ifølge Politico ble redningspakken utsatt, angivelig på grunn av den føderale nedstengingen som kom som følge av budsjettkrangelen mellom Demokratene og Republikanerne i Senatet.  

Også Trump har denne måneden hintet til en mulig redningspakke. I sin første periode ga han bøndene en redningspakke. Det er derfor ikke utenkelig at en ny redningspakke kan komme nå.

– Redningspakker har ofte uheldige bieffekter, fordi de kan skape utilsiktede insentiver, sier Andrew Muhammad til Sentientmedia.

Et geopolitisk våpen

Hele 90-97 prosent av amerikanske soyabønner brukes til produksjon av soyamel, som primært blir brukt til dyrefór, skriver American Soybean Association.

70 prosent av soyabønners verdi stammer fra soyamel- og dyrefórproduksjon.

Amerikanske soyabønder skal lete lenge etter alternative markeder for å erstatte tapet av det kinesiske markedet.

Kina ser med bortfallet av USA til Brasil og Argentina, som nå styrker sin posisjon i det globale soyamarkedet.