Overlege reagerer på store forskjeller i blodberedskapen: – Fullstendig uakseptabelt

Regjeringen har bedt norske sykehus og kommuner planlegge for en sengekapasitet på rundt 7000 sivile og militære som kan bli såret dersom det blir krig i Norge.

Men sengeplasser alene er ikke nok.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder.

Alvorlig skadde pasienter kan ha behov for store mengder blod.

På spørsmål fra ABC Nyheter om dagens norske blodberedskap er dimensjonert for et scenario med rundt 7000 krigsskadde, svarer Torunn Oveland Apelseth kontant:

– Nei. Den er ikke det.

Apelseth er seksjonsoverlege og leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap, Nokblod.

– Vi er i utgangspunktet dimensjonert for å håndtere daglig drift og daglig behov i et fredstidsscenario.

Må kunne skalere opp raskt

En ny felles regional blodberedskapsplan er sendt ut til helseforetakene, og blodbankene arbeider nå med kravene i planen.

Men Apelseth peker på at planene krever folk, utstyr og kapasitet.

– For å kunne håndtere en slik situasjon trenger vi systemer for rask oppskalering av tapping og produksjon av blod. Du må ha tilstrekkelig antall blodgivere, personell som kan tappe, nødvendig utstyr og lokaler og fasiliteter der det kan gjøres.

Hun sier flere blodbanker allerede sliter med å sette av nok tid og kompetent personell til beredskapsarbeidet.

Ved Blodbanken i Oslo opplyser sykepleier Torill Askjem Aae at rett under tre prosent av de over 18 år gir blod i dag.

Hun skulle helst sett at andelen var omtrent dobbelt så høy.

– Vi ønsker at flest mulig melder seg før en krise skjer. At folk på forhånd er klarert, at vi vet blodtypen deres og at de vet hva de går til. Det gjør jobben vår enklere, og oppleves trygt for giverne, sier Aae.

Blod kan ikke bare lagres

Blodberedskap har en grunnleggende begrensning: Produktene varer ikke evig.

Røde blodceller holder i rundt 35 dager, mens blodplater holder rundt sju dager.

Det betyr at man ikke kan bygge et stort lager i fredstid og stole på at det er tilgjengelig når krisen kommer.

I stedet må giverne kunne mobiliseres raskt, samtidig som blodbankene må kunne tappe, teste, produsere og transportere blod i langt større skala enn normalt.

Apelseth viser til Utøya som et eksempel på at systemet kan mobilisere raskt.

– I forbindelse med Utøya så vi at de norske blodbankene mobiliserte veldig raskt for å tappe og sende blod. Viljen og evnen er der, men innsatsen må koordineres godt. Og det å stå i en krise over lang tid er noe annet enn å håndtere én enkeltstående hendelse.

livsstil

Studie: Dette kan utsette demens i mange år

40 prosent mangler

Samtidig er tilgangen på blodprodukter lav allerede i fredstid.

Ifølge Apelseth har rundt 40 prosent av norske sykehus utilstrekkelige lager for blodprodukter.

– 40 prosent av sykehusene våre har ikke et blodplateholdig blodprodukt på lager. Det betyr at de per i dag ikke kan gi det som er anbefalt som den beste behandlingen i den nasjonale traumeplanen, sier Apelseth.

Hun reagerer på de geografiske forskjellene.

– Det er etter mitt syn fullstendig uakseptabelt. Vi har lik rett til livreddende behandling uavhengig av hvor vi er i Norge, legger hun til.

Kan ikke regne med import

Et krigsscenario kan også utfordre tilgangen på produkter fra utlandet.

– I Norge i dag importerer vi alle plasmaprodukter. Det kan vi ikke regne med at vi kan gjøre i et krigsscenario, sier Apelseth.

Hun mener Norge trenger flere givere og mer personell som kan tappe og produsere blod.

Nokblod arbeider også med tørket plasma, som har lang holdbarhet og er enklere å lagre og transportere. Men tilgangen internasjonalt er begrenset.

– Må få dette på plass raskt

Apelseth etterlyser mer politisk trykk.

– Jeg ønsker mer fokus på blodberedskap fra Helse- og omsorgsdepartementets side. Blodberedskap er ikke noe blodbankene klarer å løse alene. Det er et felles ansvar, sier hun.

– Vi har absolutt kompetansen og muligheten til å få dette til, men vi trenger at det settes av tid hos de som skal gjøre jobben. Jeg mener det er utrolig viktig å få på plass, og å få det på plass raskt, legger Apelseth til.

Hun sier situasjonen bekymrer henne.

– Det bekymrer meg at vi ikke har dette på plass. Folk gjør så godt de kan innenfor de rammene de har, men vi trenger en ekstra innsats akkurat nå, beskriver Nokblod-lederen.

livsstil

30.000 må bytte medisin: – Vi er bekymret

Svarer ikke på hovedspørsmålet

ABC Nyheter spurte Helse- og omsorgsdepartementet om de er enige i at dagens blodberedskap ikke er dimensjonert for scenarioet med rundt 7000 krigsskadde.

Det spørsmålet svarer departementet ikke direkte på.

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq viser i stedet til arbeidet som er satt i gang.

– Trygghet for helsa gjelder også blodberedskapen. Blodberedskap er en viktig del av totalforsvaret og krever nært samarbeid mellom sivile og militære helsetjenester og sanitet, skriver han.

Mushtaq viser blant annet til tettere sivil-militært samarbeid, nye beredskapsplaner for sykehusene og utredning av mulige unntak fra blodforskriften ved krise og krig.

Departementet opplyser at arbeidet med å styrke blodberedskapen startet i 2021, og at helseforetakene har utarbeidet en felles blodberedskapsplan for alle helseregionene.

Regjeringen har også bedt helseforetakene planlegge for NAT-testing i blodbankene, blant annet for å harmonisere testingen med NATO-standarder.

På spørsmålet om blodbankene vil få flere ressurser, viser Mushtaq til den langsiktige utfordringen med mangel på helsepersonell.

– SSB har framskrevet mangel på flere helsepersonellgrupper fram mot 2040. Dette gjelder også personell som er viktig for blodberedskapen i Norge, som for eksempel bioingeniører, avslutter han.