Inspirasjon
Bjørns reisetips:
Lykkeamuletten i Den forbudte by
Et besøk i Den forbudte by kan gi deg hell videre i livet. Det tror og håper i hvert fall de tusenvis av mennesker som hvert år kommer hit mye av den grunn.
På vei under det digre portrettet av Mao, over Den himmelske freds plass med sine enorme, flimrende tv-skjermer og myldrende folkeliv, var det med en viss ærefrykt vi vandret over brosteinen mot Den forbudte by.
Vaktene sluste oss alle videre. Vi fikk ikke lov til å stoppe for å ta bilder. Da bremset den enorme strømmen av mennesker helt opp, som biltrafikken utenfor, som er i ferd med å kvele den enorme byen.
Den forbudte by i hjertet av Beijing er på hele 720 000 kvadratmeter, har 800 bygninger og over 8000 rom. Den ble påbegynt i 1416, og tok bare 16 år å bygge.
– Her inne kan du sove i en ny seng hver dag i 27 år, som guiden vår Min uttrykte det for å sette det hele i perspektiv.
Les også:Reisetips: Glem sosiale medier når du er i Kina
Fantasien får vinger
Den forbudte by er ikke bare et monumentalt symbol på det føydale Kina. Den er også en gedigen oppvisning i byggekunst, med noen av verdens største trebygninger innenfor vollgraven og de høye murene.
Fantasien får vinger her inne. Hit hadde kun keiseren og hans familie adgang, samt hans mer enn 3000 evnukker og flere tusen konkubiner. Det var en kjempeby i den enda større byen, avsondret fra resten av Kina – og verden.
Saken fortsetter under
– Vår lille hemmelighet
Som hensatt i en scene av den italienske filmkunstneren Bernardo Bertoluccis storslåtte epos Den siste keiseren sto vi plutselig like utenfor en av de digre pagodaene, foran et par digre vannsisterner, med metallhanker formet som løvehoder. Hodene er gnikket skinnende blanke av millioner av hender. I en stri strøm kommer mennesker frem og berører løvehodene i en slags andektig respekt. Som om det var keiseren selv som bød på sitt legeme.
– Å berøre noe virkelig gammelt gir deg et langt liv, forklarte Min og så på meg. Jeg stusset, overtro er ikke noe for meg.
De veldige krukkene har dog overlevd både dynastiers gang og endelikt, dogmatisk kommunisme og dagens langt mer progressive versjon. Det får en til å tenke.
Jeg bekjente min tvil, men idet Min snudde seg for å gå rakk jeg å stryke over det gylne løvehodet, for det kunne jo slett ikke skade.
Et stort glis bredte seg over Mins ansikt. I øyekroken fikk hun det selvsagt med seg. Det forble vår lille hemmelighet fra Den forbudte by.
Les også:
Hurtigruter skiltes på kinesisk
Verdens høyeste bro åpnet i Kina
Gigantisk fotavtrykk oppdaget i Kina