Guangzhou - Kinas økonomiske hurtigtog

Guangzhou er en moderne kinesisk by.
Guangzhou er en moderne kinesisk by. Foto: Colourbox

Kina beveger seg med hurtigtogsfart inn i fremtiden. Som et av de fremste lokomotivene er storbyen Guangzhou et utmerket sted å oppleve det nye Kina på sitt verste – og beste.

Turistinformasjon

For visum og annen informasjon, kontakt Kinas ambassade i Oslo (visumavdelingen).

www.chinese-embassy.no

Å komme seg dit ... og rundt i byen

Kinareiser er en god tilrettelegger for besøk i Kina. Finnair har gode forbindelser via Helsinki til Guangzhou.

I Guangzhou går det busser inn til byen fra flyplassen, som er ny, moderne og oversiktlig. I byen anbefales det å ta drosje (husk adresselapp med kinesiske skrifttegn). En ny linje i undergrunnssystemet gjør det nå i tillegg lettere å komme seg rundt under jorda, retning nord-sør og øst-vest.

www.kinareiser.no , www.finnair.com

KINA, Guangzhou (ABC Nyheter): I løpet av 35 korte år har et Kina styrt av politikk blitt til et land der pengemakta rår. Forvandlingen er uten sidestykke i historien, og nesten umulig å fatte. I de små detaljene på gatenivå opplever du en flik av virkningen, og det er dypt fascinerende.

Hotellet der jeg bor midt i Guangzhou er som et hvilket som helst vestlig luksushotell. I den enorme lobbyen vandrer gjestene andektig over marmorgulvet, uten hast, og luften er sval og behagelig. Vi er som i en egen verden innenfor verden utenfor.

Utenfor hotellboblen griner de grå høyhusene mot meg, en uendelig skog av svaiende bygninger så langt du kan se. Luften er tung som bly – og eimen av dårlig raffinert brensel blandet med den umiskjennelige lukten av fritert mat klør i nesen.

Tvers over gaten, på skrå fra hotellinngangen, ligger en Starbucks kaffebar med latte til norske priser. Men bare noen meter lengre bak i kvartalet, innimellom betongblokkene, som i et parallelt univers, myldrer det av mennesker. Her spises det rett på fortauet, sykles, diskuteres, soves, arbeides og handles. I ferskvareavdelingen på det lokale supermarkedet selges levende kylling og høns over disk. Fjøslukten derifra er ubeskrivelig.

Det er en kakofoni av menneskelig aktivitet som tar pusten fra meg, men som samtidig suger meg inn, inn i denne andre dimensjonen som gjør Kina så uendelig tiltrekkende.

Les også: Ting du ikke bør gå glipp av i Guangzhou

Neonlysene preger bybildet i Guangzhou. Foto: COLOURBOX
Neonlysene preger bybildet i Guangzhou. Foto: COLOURBOX

Hyllest til grunnleggeren

Byen som tidligere het Kanton var et viktig handelssted allerede på 200-tallet, da kjøpmenn fra India og Italia jevnlig var på besøk. Senere forsøkte Han-kineserne seg, men klarte aldri å oppnå full kontroll over byen. Heller ikke portugiserne, som kom hit på 1500-tallet, lyktes med å etablere seg, og dro i stedet videre til Macao.

Britene klarte seg langt bedre i deltaet ved den fruktbare Perleelven, som også inkluderer Hong Kong. Faktisk i den grad at de under den andre opiumskrigen på 1800-tallet styrte byen i tospann med franske styrker. Det kunne selvsagt ikke vare.

Den moderne kinesiske republikken henter mye av sitt moment fra Guangzhous kraftfulle fortid. Byen er i tillegg fødested for den kinesiske republikkens far, Sun Yat-sen. Et av hans tre kjente revolusjonsprinsipper utformet på slutten av 1800-tallet – som fortsatt har gyldighet – innebar for eksempel at Kina skulle styres av kineserne selv, og ikke av fremmede makter. Samtidig understreket han at demokratiet ikke var noe man uten videre kunne slippe løs på befolkningen, men noe de gradvis måtte tilvennes.

– Han er vår store landsfader, som vi kan takke for at vi har det så bra i dag, mener Wang, som har reist med familien sin mer enn 1000 kilometer for å hylle landsfaderen i hans gedigne minnehall midt i Guangzhou sentrum. Wang snakker forbausende bra engelsk, i en by der du alltid må ha en navnelapp med kinesiske skrifttyper, med de adressene du skal til, om du skal være sikker på at drosjesjåførene forstår deg og finner frem.

– Du kommer fra Norge, sier du, hvor er det? spør Wang oppriktig vitebegjærlig. Forrige århundres mange lidelser, og titalls millioner døde som en konsekvens av feilslåtte politiske eksperimenter, synes som et vagt, ubetydelig minne hos Wang og alle andre jeg snakker med disse dagene. Opprømt tusler han inn i den gedigne bygningen sammen med familien for å fullføre pilegrimsferden og hyllesten til det moderne Kinas far.

Les også: Hacket hotell og krevde løsepenger

Saken fortsetter under bildet

LANDSFADEREN: Sun Yat-sen anses som det moderne Kinas landsfader, og statuen av ham har fått en sentral plassering i sentrum av Guangzhou.
LANDSFADEREN: Sun Yat-sen anses som det moderne Kinas landsfader, og statuen av ham har fått en sentral plassering i sentrum av Guangzhou.

Kaosgaten

Wangs muntre oppsyn og manglende hang til å dvele ved alt som gikk galt – og fremdeles av og til går galt i dagens Kina – er slett ikke unormalt. Tvert imot er blikket til de fleste kineserne man møter vendt opp og frem, mot morgendagens muligheter. Samtidig har Guangzhou mye av det gammelmodige ved seg, som langt på vei har gått tapt i den mer finslepne, strømlinjeformede og vestlig orienterte nabobyen Hong Kong.

Det kjente Quingping-markedet har for eksempel fremdeles den tilårskomne, brutale sjarmen turistene elsker, uten at du kan beskylde handelsmennene her for å innynde seg. Turisme er et relativt nytt fenomen, og i Quingping tar man utlendinger som et ekstra gode. Mangfoldet i disse kaotisk utseende gatene, med den stramme lukten av dyr, mennesker og matvarer i ubekvemt nært samkvem med hverandre, de falleferdige husene og pågående selgerne, kan ta pusten fra selv den mest hardføre.

– Want dog? spør en selger i et veikryss, og løfter opp en nydelig, liten hundevalp. Med kinesernes noe spesielle matvaner i hu stivner jeg litt til, inntil ledsageren min Rosie forsikrer meg om at det er skjødehunder og ikke dagens middag som her er lagt ut for salg.

– Kineserne er faktisk glade i husdyr, forsikrer Rosie meg, men når jeg ser alle de små leilighetene oppover i etasjene, der alt fra planter, sykler, klær og akvarier er stablet uryddig oppå hverandre på de halvmeter brede balkongene, lurer jeg fælt på hvorfor man skal presse en stakkars hund inn i denne trangboddheten.

Forstå det den som kan, de gjør det gjerne ikke selv, noe som ikke gjør kineserne mindre fascinerende. De driver på ute i gatene som de alltid har gjort – spiser, selger og sover, til almen beskuelse, i en asynkron rytme, og i en tung, fuktig og søvndyssende hete full av overveldende odører som kan gjøre selv den mest bereiste svimmel.

– Dette bør du merke deg før det er borte, forklarer Rosie meg og peker på kyllingene innesperret i sine knøttsmå bur, slangene som bukter seg i kurvene, og skorpionene i store hauger som kravler oppå hverandre i titusentall – i påvente av sin skjebne i en eller annen smultgryte.

– Om noen år er Quingping historie. Fremskrittet venter, sier Rosie, og for første gang på hele turen stivner hennes smittende smil en smule. Styrtrike eiendomsbaroner kan knapt vente på å rasere dette sirkuset i fremskrittets navn. På veien blir også noe av Guangzhous sjel borte.

Les også: Følg lystene i Amsterdam

Saken fortsetter under bildet

KONTRAST: Kontrastene i dagens Kina er fortsatt store: Mens Starbucks selger caffe latte til 30 kroner koppen fikser denne damen like ved enkle paraplyer som ville havnet i søpla hos oss
KONTRAST: Kontrastene i dagens Kina er fortsatt store: Mens Starbucks selger caffe latte til 30 kroner koppen fikser denne damen like ved enkle paraplyer som ville havnet i søpla hos oss

Ekko fra en svunnen tid

De mer enn 50 millioner menneskene i Guangdong-provinsen, der Guangzhou, Macau og Hong Kong inngår, står for omtrent 1/3 av Kinas totale eksport. Den økonomiske veksten her er med andre ord dramatisk. Folkeflyttingen inn til de store byene er et av Kinas store demografiske problemer. Ikke bare fylles byene opp av millioner av mennesker, ofte uten at de har ordentlige steder å bo. I tillegg utarmes landsbygda for ungdom og dermed også for utviklingspotensiale. Det er likevel ingen vei tilbake, blir jeg forsikret om, for nå har kineserne fått smaken på materielle goder.

– Den politiske kraften på Tiananmen-plassen – oppsamlet siden Kulturrevolusjonen – er oppbrukt og erstattet av en annen lidenskap: ønsket om rikdom, mener forfatteren Yu Hua.

Penger er nå Kinas sentrale ledestjerne.

Les også: Ti av verdens mest uforglemmelige heisturer

Saken fortsetter under bildet

Oversikt over storbyen Guangzhou. Foto: COLOURBOX
Oversikt over storbyen Guangzhou. Foto: COLOURBOX

*****

– Det er rart å komme hjem og se hvor raskt byen utvikler seg. Den er nesten ikke til å kjenne igjen, sier unge Liu, som nå bor på Jamaica, der hun arbeider som akupunktør. Liu må likevel hjem av og til for å besøke familien.

– Spesielt merker jeg all støyen, alle menneskene – kaoset. Jamaica er så rolig i forhold, men jeg savner Kina når jeg har vært borte en stund. Det er jo her jeg er fra, sier Liu, før hun forsvinner inn i vrimmelen bak Starbucks kafé.

Kontrasten til Shamian-øya på andre siden av sentrum er slående. Hit ble franske og britiske handelsmenn henvist på begynnelsen av 1900-tallet, etter opiumskrigen. Da var Kina rystet i sine grunnvoller etter store konflikter med de samme utlendingene, som påtvang kineserne import av det narkotiske stoffet, blant annet for å opprettholde en viss handelsbalanse mellom partene.

Opiumskrigen og den påfølgende oppløsningen av det kinesiske keiserdømmet i 1911 forandret den svære nasjonen for alltid. På Shamian-øya gikk livet likevel sin stille, vante gang helt frem til 1949, inntil utlendingene endelig ble kastet ut og kineserne selv flyttet inn. Men fremdeles bærer det fire kvadratkilometer store området preg av den europeiske innflytelsen

Bare et steinkast fra hotellet møtes kinesere og utlendinger i parken som vender ut mot Perleelven. Kineserne kommer for å danse, vi for å se på. For danse elsker de nemlig, helst utendørs og på morgenen, når det er noe roligere i gatene, og bare suset fra elven bryter inn i den metalliske valsemusikken fra de enkle CD-spillerne som akkompagnerer dem.

Deltakerne lar seg ikke forstyrre av vår tilstedeværende, men fortsetter sin noe underlige, saktmodige seanse med stor eleganse og innlevelse. De danser seg inn i dagen, noen tilbake til fortiden, andre inn i fremtiden, på en merkelig måte ikke ulikt resten av den digre storbyen.

Les også:

Dette er verdens beste hoteller

Travellink: – Det er et sug etter reiser til Spania

Homofile og lesbiske turister er stadig mer attraktive

Personvernpolicy