Bisfenol A funnet i barnemat – butikkene lar produktene stå i hylla

Flere tar nå til orde for at butikkene burde handle raskere – uavhengig av juridiske minimumskrav.

Disse fem produktene ble testet i analysen. Det ulovlige stoffet ble funnet i samtlige av dem.
Publisert Sist oppdatert

Hvorfor er dette relevant nå?

Et nytt regelverk fra EU – som Norge nå følger – trådte nylig i kraft og setter langt strengere grenser for BPA i matkontaktmaterialer. Dette skjer samtidig som NILU offentliggjør ferske analyser som viser funn av BPA i alle testede barnematprodukter. Likevel lar dagligvarekjedene produktene bli stående i butikkhyllene i påvente av egne undersøkelser.

6. juni publiserte Klima- og miljøforskningsinstituttet Nilu en artikkel der de offentliggjorde funn fra flere ferske undersøkelser av en rekke matvarer. Forskerne har analysert matvarene og deres emballasje for Bisfenol A (BPA) og andre bisfenoler (se faktaboks). Funnene overrasket forskerne. Til tross for at bruken av bisfenoler i barnematemballasje har vært forbudt siden 2018, ble det gjort funn av stoffet i fem av fem av de analyserte barnematproduktene. 

Følger loven: Kan utgjøre helserisiko

Frem til nylig tillot regelverket inntil 0,05 mg/kg BPA i vanlige matkontaktmaterialer, og 0,01 mg/kg i produkter rettet mot små barn. Men i 2023 gjennomførte EUs matsikkerhetsorgan EFSA en ny helsevurdering som snudde opp-ned på de gamle grensene.

Tolerabelt daglig inntak (TDI) ble kuttet med en faktor på 20 000 – fra 4 000 ng/kg kroppsvekt per dag til bare 0,2 ng/kg.

– Dette betyr at nivåer som tidligere ble regnet som trygge, nå kan innebære en uakseptabel helserisiko, forklarer seniorforsker i Nilu, Pawel Rostkowski, til ABC Nyheter.

Enkelt forklart: Selv om produktene tidligere ble sett på som trygge og følger loven, kan de utgjøre en helserisiko. 

Bisfenol A (BPA)

BPA er et industriframstilt kjemisk stoff som er mye brukt både som byggestein og tilsetningsstoff i produksjon av polykarbonatplast.

Polykarbonat er en type hardplast som er stiv, gjennomsiktig og motstandsdyktig, og er derfor godt egnet til bruk i beholdere for mat, vann og annen drikke, tallerkener og kopper, samt beholdere for bruk i mikrobølgeovn.

Forskning har vist at BPA kan være helseskadelig, spesielt for små barn – det kan påvirke hormonbalansen og immunsystemet.

Kilder: FHI

– Dette burde vært en soleklar, åpenbar sak for matvaregigantene. De burde få kastet disse produktene ut av hyllene umiddelbart og vist at de står på barn sin side i denne saken, og ikke er mest opptatt av klingene mynt i kassa, sier SVs Lars Haltbrekken til ABC Nyheter.

Nye regler, men butikkene venter

I desember 2024 vedtok EU et forbud mot BPA i matkontaktmaterialer, og Norge kunngjorde for bare noen dager siden at også Matkontaktforskriften, som er regelverket Rema 1000 og Norgesgruppen følger, skal følge EUs linje. Etter overgangsfasen vil funn som de NILU har gjort, være i strid med loven.

ABC Nyheter har vært i kontakt med Rema 1000 og Norgesgruppen for å høre om de har vurdert å fjerne de aktuelle barnematproduktene fra sine hyller inntil de kan være sikre på at de ikke inneholder verdier av BPA som kan være skadelig for små barn. Det vil de ikke. 

– Vi er i dialog med våre leverandører, og alle bekrefter overfor oss at de ikke bruker BPA i sin emballasje, og vil gjennomføre egne undersøkelser knyttet til dette. Vi avventer videre håndtering til dette er på plass, sier Kine Søyland i Norgesgruppen til ABC Nyheter.

Kvalitetssjef for egne merkevarer i Rema, Marna Kotte, forteller at Rema 1000 har sendt inn egne prøver til en hasteanalyse hos et uavhengig laboratorium for å sikre et godt og etterprøvbart beslutningsgrunnlag. 

– I tillegg gjør vi en grundig gjennomgang av hele verdikjeden, sier Kotte til ABC Nyheter. 

Hun forsikrer om at Rema 1000 «tar dette på det største alvor».

Både Kotte og Søyland understreker at de til enhver tid forholder seg til gjeldende regelverk når det gjelder krav til deres produkter og leverandører. 

– Få det bort

I teorien har Rema 1000 og Norgesgruppen loven på sin side når de følger gjeldende regelverk, men regelverket har endret seg nylig. Det nye regelverket stiller høyere krav til analysemetoder (lavere deteksjonsgrense), og produkter kan være innenfor «gamle» krav, men likevel overskride det som nå anses som trygt etter Efsas anbefalinger.

Burde ikke butikkjedene gjøre mer enn bare å «følge loven» – spesielt når det gjelder babyprodukter?  

Flere tar nå til orde for at butikkene burde handle raskere – uavhengig av juridiske minimumskrav.

– Dette burde vært en soleklar, åpenbar sak for matvaregigantene. De burde få kastet disse produktene ut av hyllene umiddelbart og vist at de står på barn sin side i denne saken, og ikke er mest opptatt av klingene mynt i kassa, sier SVs Lars Haltbrekken til ABC Nyheter. 

– Det er helt utrolig at de skal pushe produkter med miljøgifter på unge. Få det bort, freser han. 

Direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet har omtalt funnene som «oppsiktsvekkende»

Forbrukerrådet og Mattilsynet reagerer

Direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet har omtalt funnene som «oppsiktsvekkende» og har gitt produsentene klar beskjed: – Det er på tide å trekke i nødbremsen.

Også Mattilsynet følger opp saken.

– Dersom det påvises ulovlige stoffer i emballasje, er det alvorlig. Bedriftene har ansvar for å bruke trygg emballasje og stille krav til sine leverandører, sier Tom Arne Isaksen, avdelingsleder for grensekryssende varer i Mattilsynet, til ABC Nyheter.

Han bekrefter at Mattilsynet har tatt kontakt med de virksomhetene som er omtalt i NILUs undersøkelse.