Norge
Syv av ti er urolig for ultraprosessert mat – derfor er ikke forskeren bekymret
Nordmenn uttrykker økende bekymring for ultraprosesserte matvarer, og mange etterlyser tydeligere råd. Men matforsker Annechen Bahr Bugge ser et annet bilde.

Onsdag avholdt Helsedirektoratet et opplysningsmøte om ultraprosessert mat. Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til NTB at de arrangerte møtet på grunn av stor forvirring og mye oppmerksomhet rundt ultraprosesserte matvarer.
Annechen Bahr Bugge forsker på mat- og spisevaner ved OsloMet. Hun sier at idealet for dagens matlagere er mest mulig råvarebaserte og hjemmelagde måltider.
– I hverdagen befinner matrettene seg gjerne et sted midt imellom – man trikser og mikser med poser, bokser, friske grønnsaker, kjøtt og fisk. Ferdigmat og ultraprosessert mat har lav matkulturell status. For å gjøre slike retter mer «spiselige» og gi dem et mer personlig og hjemmelaget preg, tilsetter man helst friske råvarer, sier hun til ABC Nyheter.
Økende interesse blant unge
En fersk undersøkelse fra Matprat om norsk diettkultur, gjennomført av Opinion, viser endringer i bekymringen for ultraprosessert mat, som øker, mens tilliten til kostrådene svekkes noe.
Sju av ti nordmenn uttrykker bekymring for ultraprosessert mat. Over 30 prosent synes at det er mye motstridende kostholdsinformasjon og at dette gjør at de ikke klarer å forholde seg til dem. Mangel på tydelige anbefalinger om ultraprosesserte matvarer blir trukket fram som noe som gjør det vanskelig å kjenne seg igjen i rådene.
– Begrepet ultraprosessert mat er ikke egnet til å gi anbefalinger. Det er derfor vi ikke gjør det, sier Granlund til NTB.
Med utgangspunkt i hva som kommer frem i en rekke forbrukerstudier, er ikke Bugge bekymret for fremtidens mat- og spisevaner.

– For eksempel er en stadig økende andel interessert i matlaging, og stadig flere bryr seg om å ikke spise usunt. Åtte av si svarer at de svært interessert i å ha et helseriktig kosthold, særlig har det vært økende tendenser i de yngre aldersgruppene.
Bugge presiserer at dette ikke betyr at kostholdet vårt er helt i samsvar med ernæringspolitiske mål og kostrådene.
– Vi spiser for eksempel mindre frukt, grønnsaker og fisk enn anbefalt. Når det gjelder kjøtt, utgjør hvitt kjøtt nå nesten 30 prosent av nordmenns kjøttforbruk. Forbruket av sukkerholdige leskedrikker har også gått betydelig ned.
Se video: Få nordmenn følger anbefalt kosthold
Jobber med ny klassifisering
I dag utgjør ultraprosessert mat over halvparten av kostholdet i Norge, skriver forskning.no.

Granlund sier begrepet ultraprosessert alene ikke er tilstrekkelig som pekepinn på hva som er sunt eller usunt. Verdens helseorganisasjon jobber for øvrig med en mer nyansert klassifisering av bearbeidet mat, for å gi bedre veiledning. Det er ikke sikkert når den kommer. Granlund ber folk forholde seg til kostrådene.
– Graden av bearbeiding sier ikke nok om noe er helsefremmende eller ikke. Det viktigste er å se på den samlede næringssammensetningen, og dette er det vi tar opp i kostrådene, sier Granlund.