Verden
Billig grønn teknologi fra Kina setter Europa i et vanskelig dilemma
Kina presser prisene på grønn teknologi. Det kan bli godt nytt for klimaet – og et politisk problem for Vesten.
Kina bygger ut og produserer solkraft, vindkraft og batterier i rekordfart. Nå mener kinesiske bransjetopper at grønn energi kan bli billigere enn tradisjonelle energikilder som kullkraft.
Men det betyr ikke at Kina kvitter seg med kull med det første.
– Det er riktig at solkraft uten batterier vil bli billigere enn kostnadene ved kull noen år frem i tid. Men det betyr ikke at solkraft kan overta noe raskt, sier Per Magnus Nysveen, seniorpartner og analysesjef i Rystad Energy til ABC Nyheter.
Kull er fortsatt den klart viktigste energikilden i Kina. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) stod kull og kullprodukter for 61% av deres totale energiforsyning i 2023.
Rekordnivå
Samtidig vokser den grønne energien kraftig. Nye tall fra Kinas nasjonale energimyndighet viser at landets samlede kraftkapasitet har nådd et nytt rekordnivå, skriver South China Morning Post.
Kostnadene kan falle kraftig de neste fem årene, mener Wu Zuyu, styreformann i den kinesiske batteriprodusenten HiTHIUM.
Under World Economic Forums sommermøte i Kina sa han at den største vekstmuligheten ligger i å erstatte konvensjonell energi med nye former for grønn energi.
– Det vil være billigere enn mange tradisjonelle energikilder, samtidig som det er renere, grønnere og lettere å bygge ut, sier Wu til South China Morning Post.
Les også: Baby debuterte på EUs ministermøte
Advarer
Per Magnus Nysveen i Rystad Energy mener påstanden er realistisk, men advarer mot å lese for mye inn i den.
– Det er jo realistisk, men det har kanskje ikke så veldig mye å si egentlig. Det er så mange andre ting som spiller inn enn akkurat bare den prissammenligningen.
Han peker blant annet på at solkraft ikke gir stabil kraft hele døgnet. Når mye solkraft produseres samtidig, kan det presse strømprisene ned på dagtid. Da er det ikke nok å sammenligne produksjonskostnaden alene.
Batterier kan bidra til å lagre strømmen, men også der er bildet mer komplisert.
– Hvis man krever én times lagringskapasitet, så tror jeg han har rett. Men han som uttaler seg her, leder jo et batterilagringsselskap, så han er en kommersiell person, sier analysesjefen.
Han mener prisfallet på sol og batterier ikke er noen revolusjon.
– Alle som er profesjonelle i markedet vet at sol og batterier går ned, og prisene har gått lengst ned i Kina. Men dette er ikke noe revolusjonært, sier han.
Klimamål med bakside
Kina har som mål å nå utslippstoppen før 2030.
– Det er mulig at Kina kan nå sin utslippstopp før det, og det er jo takket være kraftig vekst av fornybar energi, sier Nysveen.
Men utviklingen kan også ha en bakside for Norge og Europa.
Prisfallet på solceller, batterier og annen grønn teknologi har allerede bidratt til at Kina har fått en dominerende posisjon i flere viktige forsyningskjeder for ren teknologi.
Det gjør klimakutt billigere. Samtidig gjør det Vesten mer avhengig av Kina.
– Man er litt avhengig av å ha fri import fra Kina for å holde prisene på for eksempel solpaneler lave i Norge, sier Nysveen.
Han mener Kina trolig vil beholde dominansen innen flere viktige grønne teknologier.
– Skal man ha tro på et grønt skifte, er man avhengig av å fortsette å importere uten tollavgifter fra Kina, sier han.
Politisk trøbbel
Det kan skape politisk trøbbel.
– Stadig mer av fabrikasjonen av batterier og solpaneler og permanente magneter, og nesten alt som driver hele det grønne skiftet, produseres i stadig større grad i Kina. Det er et politisk problem for Vesten, sier han.
Han mener risikoen først og fremst ikke handler om at Kina kan erstatte, eller få kontroll over, norsk fornybar energi. Problemet er heller at industriarbeidsplasser og verdiskaping flyttes til Kina.
– Risikoen er på det politiske: at det kan bli demonstrasjoner, arbeidsledighet, og at det vil tvinge frem mer proteksjonisme. Foreløpig har ikke dette kommet til Europa, men det er mye som tyder på at det vil komme hit også, sier analysesjefen.
Dermed står Europa overfor et vanskelig valg: Billig kinesisk teknologi kan få fart på klimakuttene. Men dersom Vesten vil bygge opp egen grønn industri, kan det gjøre omstillingen dyrere.
– Skal man satse på grønn utvikling, eller skal man begynne å være litt mer redd for hva Kina kan få til? Det vil bremse den grønne utviklingen, spør han seg.
– Det er et politisk valg, avslutter Nysveen.