Norge

Beredskapssjef: Norge er forberedt på nye kriser i tillegg til viruspandemien

Dersom en ekstraordinær hendelse skulle skje parallelt med pandemien, er Norge også forberedt på det, forsikrer Helsedirektoratet.

– Helse- og helseberedskapslovgivningen åpner opp for en rekke muligheter til både å legge om, beordre og gjøre endringer i prioriteringer og ressursbruk, sier beredskapsdirektør i helsedirektoratet Steinar Olsen.
Publisert Sist oppdatert

Sykehuskapasiteten i Norge nærmer seg bristepunktet. Det viser rapporter om økende antall intensivpasienter, utslitte medarbeidere og høyt sykefravær.

Dette gjør landet sårbart for nye, alvorlige hendelser.

Både FHI, Helsedirektoratet og Regjeringen har den siste tiden advart mot konsekvensene av at coronasmitten får spre seg vesentlig mer enn i dag. Derfor ble det vedtatt omfattende tiltak med virkning fra 15. desember.

Opp mot 300.000 nysmittede og 200 innleggelser per dag

I en modellering av smittesituasjonen beregner FHI at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 nysmittede og 50 til 200 innleggelser per dag dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig.

– Omikronvarianten vil allerede i desember forårsake en bølge med mange syke, mange innleggelser, betydelig belastning på helsetjenesten og betydelig belastning på samfunnet, blant annet gjennom utbredt sykefravær, skriver FHI i en ny risikovurdering.

Beredskap ved større ulykker, naturkatastrofer, terroranslag og sykdomsutbrudd med mye smitte

Det betyr at sykehusene må mobilisere alt de har av tilgjengelig mannskap for å kunne håndtere en smittebølge uten sidestykke.

Allerede i dag er operasjoner utsatt, og sykepleiere og leger er omdisponert for å ta seg av ressurskrevende pasienter som er alvorlig syke av Covid-19.

Dersom det skulle oppstå en ny ekstraordinær hendelse som ikke er corona-relatert, vil sykehusene bli satt på ytterligere prøver. Det kan være en større ulykke, naturkatastrofe, voldshendelse med mange skadde og drepte eller et nytt sykdomsutbrudd med mye smitte.

– Dagens situasjon i helsetjenesten er krevende

– Er det mulig å håndtere en ny og parallell krise av stort omgang med dagens kapasitet, bemanning og sykefravær som allerede er hardt presset?

– Dette finnes det planer for. Samtidig er det viktig å erkjenne at dagens situasjon i helsetjenesten er krevende. Det er derfor regjeringen har iverksatt betydelige tiltak for å unngå ytterligere fremtidig belastning og kunne ta ned dagens belastning av Covid-19, sier beredskapsdirektør i helsedirektoratet Steinar Olsen til ABC Nyheter.

Dersom det skulle oppstå en ekstraordinær hendelse som ikke er corona-relatert, vil sykehusene bli satt på ytterligere prøve. Det kan være en større ulykke, naturkatastrofe, terrorangrep med mange skadde og drepte eller et nytt sykdomsutbrudd med mye smitte.Foto: NTB/Scanpix
Dersom det skulle oppstå en ekstraordinær hendelse som ikke er corona-relatert, vil sykehusene bli satt på ytterligere prøve. Det kan være en større ulykke, naturkatastrofe, terrorangrep med mange skadde og drepte eller et nytt sykdomsutbrudd med mye smitte.Foto: NTB/Scanpix

– Øver regelmessig på sivile scenarier og sivilt militært samarbeide

Han viser til at Norge har en generelt godt organisert helsetjeneste som flere ganger er blitt satt på prøve, som for eksempel ved terrorangrepet 22. juli 2011 som kostet 77 mennesker livet, og mange ble alvorlig skadd.

Nasjonal helseberedskapsplan er oppdatert og godt kjent. Sektoren øver regelmessig, både på sivile scenarier og på sivilt militært samarbeide. Dette har vi også gjort nå under pandemien, om en i et noe tilpasset og redusert omfang, påpeker beredskapsdirektøren.

– En stor hendelse vil alltid sette samfunnet på en prøve

– Hvor store reserver kan mobiliseres, kan det bli aktuelt med beordring og sende pasienter utenlands i en ekstraordinær situasjon?

– Det er alltid slik at en stor hendelse vil være krevende og alltid sette samfunnet på en prøve, som for eksempel under hendelsen på Gjerdrum for snart ett år siden. Helse- og helseberedskapslovgivningen åpner opp for en rekke muligheter til både å legge om, beordre og gjøre endringer i prioriteringer og ressursbruk. Dette er verktøy og muligheter som er forberedt men i liten grad brukes da helsetjenesten i stort har håndtert de hendelsene vi har sett i nyere tid, svarer Steinar Olsen.

– Norge kan be om hjelp fra andre land

Han viser til at Norge inngår i et nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeide. Gjennom nordisk helseberedskapsavtale kan Norge få hjelp ved store brannskadehendelser, eller andre ressurskrevende situasjoner.

– Under pandemien har Norge også bidratt med hjelp til andre nasjoner ved å sende ut helseteam. Denne type hjelp kan Norge også be om fra andre land. Enten ved å sende pasienter ut, få hjelp til transport, eller få helsepersonell til Norge, sier beredskapsdirektøren i Helsedirektoratet.

Selv om de strenge tiltakene som nå trer i kraft skulle redusere smitten med 15 prosent, vil omikron likevel øke svært raskt og føre til mellom 20 og 170 sykehusinnleggelser per dag, anslår FHI sin risikoanalyse.