Verden
«Bensinkrigen»: Tar hevn
Russland peprer ukrainske bensinstasjoner som svar på kampanjen mot russisk energi-infrastruktur.
Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.
Russiske droner og bomber har satt hundrevis av ukrainske bensinstasjoner i brann i sommer, og angrepene har blitt intensivert de siste ukene, skriver Financial Times.
Dermed utvides den russiske luftkampanjen mot sivil infrastruktur til også å omfatte tilgangen på drivstoff i regionene nær fronten.
Ukrainske tjenestemenn påpeker overfor avisen at angrepene fremstår som hevn for Kyivs drone- og missilangrep mot russiske olje- og gassanlegg.
– Deres tankegang er: Hvis vi mangler bensin, hvorfor skal livet fortsette som normalt for dere? sier Vitalij Diakivnytsj, leder for militæradministrasjonen i Poltava-regionen.
– Over 200 stasjoner ødelagt
Oleksandr Skoryk, som sitter i Kharkiv-parlamentet, anslo overfor ukrainske medier mandag – dog uten å tidfeste – at Russland har ødelagt mer enn 200 bensinstasjoner i Ukraina. Av disse skal minst 80 ha vært i hans region.
Han hevdet videre at den siste bensinstasjonen langs strekningen mellom Kharkiv og Kyiv – en del av den pan-europeiske E40-motorveien og én av to hovedkorridorer som knytter hovedstaden til frontområdene – var truffet.
Dette vekker bekymring for at angrepene kan ramme både sivil ferdsel og militære forsyninger, men Skoryks påstand bestrides ifølge Financial Times av andre offisielle ukrainske tjenestepersoner.
– Ingen drivstoffmangel
Militærsjef Diakivnytsj i Poltava-regionen, som også ligger langs E40 mellom Kharkiv og Kyiv, hevder overfor avisen at russiske styrker angrep fire bensinstasjoner i løpet av få timer sist lørdag.
Samtidig fastholder han overfor Financial Times at regionen ikke mangler drivstoff.
– Angrepene gjør logistikk og vareleveranser vanskeligere, og kombinert med global oppgang i drivstoffprisene kan dette etterhvert presse prisene opp i supermarkeder, butikker og for tjenestesektoren, sier Diakivnytsj.
– Russerne har ikke oppnådd betydelig fremgang på slagmarken de siste månedene, økonomien deres går stadig dårligere og den sosiale spenningen øker, fortsetter han.