Begravelse fører Trump og Zelenskyj sammen

Avskjeden med Lindsey Graham åpner en ny dør. Når Volodymyr Zelenskyj møter Donald Trump i Washington tirsdag, kommer han med både et mulig fredsfremstøt og en langt mer håndfast ønskeliste.

Ifølge Reuters har ukrainske og amerikanske tjenestemenn diskutert et forslag om en luftvåpenhvile. Planen skal være å legge det fram for Russland som del av et nytt forsøk på å få fredssamtalene i gang.

Sverre Diesen har liten tro på at initiativet vil føre fram.

– Jeg tror ikke russerne har tenkt å gå med på noen luftvåpenhvile. Jeg tror det er en helt teoretisk mulighet, sier sjefsforskeren ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Diesen mener Vladimir Putin og den russiske ledelsen fortsatt tror de kan vinne krigen på egne premisser.

– Putin og den russiske ledelsen har fortsatt den oppfatningen at de kan vinne krigen. Da trenger de ikke noen våpenhvile. Da er den bare i veien.

– Ikke bruk for våpenhvile 

Kreml sa mandag at Russland ikke hadde sett noen konkrete detaljer om nye fredsforslag før møtet mellom Trump og Zelenskyj. Opplysningene om en mulig luftvåpenhvile ble av Kreml omtalt som mediespekulasjoner.

Ifølge Diesen måtte Russland hatt et konkret, midlertidig militært behov for å gå med på en pause.

– Det måtte i så fall være fordi de trenger tid til å omgruppere styrkene sine eller bygge opp forsyninger. Men det er ikke noe som tyder på det. Så lenge målet fortsatt er å slite ned den ukrainske motstanden og vinne krigen, har de heller ikke bruk for noen våpenhvile.

Forslaget innebærer samtidig et paradoks for Ukraina. Landet ønsker å stanse de russiske angrepene fra luften, men de ukrainske langtrekkende angrepene er også blant virkemidlene som skal presse Russland tilbake til forhandlingsbordet.

Her er Ukraina overlegen

– Trump liker en vinner

At Trump og Zelenskyj igjen setter seg ned sammen, sier også noe om hvordan forholdet mellom dem har utviklet seg, mener Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

– Forholdet mellom Trump og Zelenskyj virker å ha blitt bedre over tid. Et absolutt lavpunkt var da Zelenskyj ble kastet ut av Det hvite hus. Siden den gangen har forholdet blitt stadig bedre, sier Løkke til ABC Nyheter.

Han mener utviklingen på slagmarken har påvirket hvordan Trump ser på både Ukraina og Zelenskyj.

– Ukraina gjør det bedre militært, og oppfatningen er at Ukraina vinner. Trump liker en vinner.

Samtidig kan forholdet raskt snu, advarer Løkke.

– For Trump er politikk personlig. Hvis Trump misliker Zelenskyj, blir det vanskeligere å få til et godt forhold mellom landene.

nyheter

– Dette er alvorlig for russerne

Han mener derfor at det kommende møtet ikke bør tolkes som et tegn på at forholdet nå er stabilt.

– Det er alltid en risiko for at forholdet kan forverres når Trump er involvert. Trump er mest opptatt av seg selv. Han virker fremdeles å ha en slags beundring for Putin og snakker hyggelig om ham med jevne mellomrom.

God tone og et nytt håndtrykk er likevel ikke nok. Diesen mener Zelenskyj først og fremst må sikre at USA fortsetter å bidra militært.

– Det viktigste er å holde amerikanerne inne og få dem til å fortsette å yte den hjelpen de fortsatt gir. Det gjelder blant annet etterretningsinformasjon som ukrainerne er avhengige av for droneangrepene sine, både inne i Russland og ved fronten i Ukraina.

Denne støtten er særlig viktig for Ukrainas evne til å ramme russiske mål langt bak fronten.

Vil ha fart på missilproduksjonen

Et annet viktig punkt på Zelenskyjs liste er planene om å produsere missiler til Patriot-systemet i Ukraina.

På Nato-toppmøtet i Ankara fikk Ukraina et prinsipielt tilsagn om lisenser til slik produksjon. Ukrainske myndigheter har siden diskutert veien videre med amerikanske representanter og produsenten Raytheon.

Diesen tror Zelenskyj vil bruke møtet til å få fortgang i prosessen.

– Det ble enighet om dette prinsipielt i Ankara. Men det er en rekke ting som må avklares før det kan skje. Jeg kan tenke meg at Zelenskyj også er interessert i å snakke med Trump om det.

Behovet er stort, understreker han.

– Det er på luftsiden ukrainerne er presset. Russland angriper infrastruktur, energiforsyning og sivile mål med kryssermissiler, ballistiske missiler og droner.

PAC-3-missilene til Patriot-systemet er særlig viktige fordi de kan brukes mot ballistiske missiler.

– Det vil være svært viktig for Ukraina å få realisert det prinsipielle tilsagnet de fikk i Ankara, sier Diesen.

Han understreker samtidig at en ukrainsk produksjonslinje ikke kan komme på plass raskt.

– Dette er ikke gjort i en håndvending. Å produsere slike missiler er teknisk svært krevende, så det kommer ikke i gang over natten.

Nettopp derfor haster det, mener den tidligere forsvarssjefen.

– Ukrainerne regner ikke med at denne krigen kommer til å være over med det aller første. Desto større grunn er det til å komme i gang, jo før jo heller.