Amerikanere vil klone hunder for krig

Kan kloning og genteknologi skape bedre militærhunder?

Ja, mener milliardærene Ben Lamm og Palmer Luckey, som står bak det nyetablerte amerikanske selskapet Warhound.

De vil klone hunder som utmerker seg i militær tjeneste, forbedre arveegenskapene deres og utstyre dem med avansert teknologi.

Lamm har grunnlagt bioteknologiselskapet Colossal Biosciences, kjent for sine forsøk på å gjenskape utdødde dyrearter. Luckey står bak forsvarsteknologiselskapet Anduril Industries.

Sammen har de hentet inn 200 millioner dollar, tilsvarende over to milliarder kroner, til prosjektet.

I et intervju med Military Times forteller de hvordan hundene skal utvikles.

Vil klone de beste hundene

Warhound skal først finne frem til hundene som gjør det best i militær tjeneste. Forskerne vil deretter kartlegge arvestoffet deres og undersøke hvilke genetiske endringer som kan gi bedre helse og lengre levetid.

De mest lovende hundene skal klones.

Kloning innebærer å lage en genetisk kopi av et eksisterende dyr. Genredigering gjør det mulig å endre bestemte deler av arvestoffet.

– Med genredigering fjerner du tilfeldighetene fra naturen, sier Lamm til Military Times.

Han mener teknologien blant annet kan brukes til å fjerne genetiske feil som øker risikoen for sykdom.

USA kjøper i dag de fleste militærhundene sine fra utlandet, særlig fra Europa. Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet kommer bare rundt 13 prosent av hundene som trenes til militær tjeneste, fra amerikanske oppdrettere.

Warhound vil gjøre USA mindre avhengig av import og få frem flere egnede hunder.

Ifølge selskapets egne anslag tar det rundt tre år å få frem en ferdigtrent militærhund. Mer enn halvparten av hundene som kjøpes inn, blir vurdert som uegnet til tjeneste.

– Ren utnytting av dyr

Planene vekker sterke reaksjoner hos den norske dyrerettighetsorganisasjonen NOAH.

– NOAH er generelt imot kloning, fordi det utfordrer dyrs egenverdi. Dyret har ikke noe å vinne på dette, sier leder og veterinær Siri Martinsen til ABC Nyheter.

Hun mener kloning er en videreføring av menneskers tendens til å behandle dyr som ting, fremfor individer med egenverdi.

– Vi mener dyr som individer må respekteres høyere, sier Martinsen.

Hun reagerer også på at hundene skal utvikles for militære oppdrag.

– Når det gjelder militær utnyttelse av dyr, har vi en lang og lidelsesfull historie. NOAH er generelt imot bruk av dyr på en måte som påfører dem lidelse, og krig faller definitivt inn under denne definisjonen.

Martinsen åpner for at det kan finnes grensetilfeller der dyr har en nyttig rolle, for eksempel hvis en hund varsler om fare i et område der den allerede befinner seg.

Men hun trekker et klart skille mellom slike situasjoner og det å avle opp hunder for militær tjeneste.

– Systematisk bruk av hunder i krig er ren utnytting, sier hun.

Svenskenes nye teknologi: Kan få viktig rolle i krig

Skal trenes fra de er to uker gamle

Warhound vil starte treningen langt tidligere enn det som er vanlig for militærhunder.

Administrerende direktør David Spirk forteller at valpene skal begynne med tilvenning allerede når de er to uker gamle.

De skal tidlig bli kjent med forholdene de senere møter i tjenesten, enten det er patruljering på en militærbase eller oppdrag sammen med spesialstyrker.

Spirk viser til forskjellen mellom en vakthund ved en flybase og en hund som skal hoppe ut av et helikopter sammen med soldater.

Selskapet regner med å ha de første hundene klare i 2028.

Foreløpig har Warhound ikke lagt frem dokumentasjon på at genredigerte militærhunder vil fungere bedre enn dagens tjenestehunder.

Klar beskjed: – Dette blir en omfattende satsing

nyheter

Kloning av hunder er forbudt i Norge

Det norske Forsvaret bruker hunder til blant annet vakthold, patruljering og søk etter eksplosiver. Men kloning av militærhunder ville vært ulovlig i Norge.

Genteknologiloven forbyr kloning av virveldyr, med snevre unntak for forskning og medisinske formål.

Internasjonalt finnes det ikke noe generelt forbud mot å bruke dyr i krig, heller ikke klonede dyr.

I en fagartikkel publisert i International Review of the Red Cross påpekes det at dyr har begrenset beskyttelse i krigens folkerett.

Hunder som brukes i militære operasjoner, kan regnes som militære mål. Internasjonale regler gir derfor begrenset beskyttelse mot at de blir skadet eller drept i krig.