Helse

7000 helsearbeidere jobber ekstra i «hemmelighet»

Riksrevisjonen er bekymret over at 7000 helsearbeidere ikke har registrert sine meldeplikte ekstrajobber. – Åpenhet er viktig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Helseforetakene sliter med at særlig leger og topplederne ikke registrerer sine ekstrajobber, noe som kan skape både integritetsproblemer og vanskeligheter med å skaffe kveldsvakter. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Publisert Sist oppdatert

Det er legene som er verstingene i Riksrevisjonens undersøkelse som ble lagt frem tirsdag.

Psykologer og ambulansepersonell er for eksempel dobbelt så flinke til å rapportere om sine bierverv som legene.

Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en kommentar.

Riksrevisjonen viser til en undersøkelse blant 23.000 ansatte innenfor helseforetakene. Av disse har om lag 8300 meldepliktige bierverv, men færre enn 1400 av dem har registrert sine bierverv i helseforetakenes oversikter.

«Det betyr at nesten 7000 ansatte som har meldepliktige bierverv, ikke har registrert sine bierverv», skriver revisjonen i Dokument 3:2 som omhandler forvaltningen av statlige selskaper.

Det er også mange ledere på høyere ledernivåer - administrerende direktører og klinikk-/divisjonsdirektører - som har bierverv. Revisjonen viser at hele 40 prosent hadde ekstrajobber, men at bare 22 prosent av disse hadde registrert dette.

Erkjenner problemet

Helseminister Bent Høie (H) Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Helseminister Bent Høie (H)

Helseminister Bent Høie (H) erkjenner problemet. I sitt svarbrev om Riksrevisjonens funn skriver han at helseforetakene skal påse at rutiner for bierverv følges, og prinsippene må tas inn i rammeavtaler som inngås med private leverandører av spesialisthelsetjenester.

«Avtaler som inngås med private skal inneholde bestemmelser som sørger for at pasienter, som er henvist til virksomheten, ikke mottar tilbud om å betale tjenesten selv og at det skal gis informasjon om fritt sykehusvalg», skriver Høie.

Statsråden mener også konkrete mangler og svakheter må følges opp, og at det er behov for å tydeliggjøre helseforetakenes retningslinjer.

Sier nei til kveldsvakter

For helseforetakene kan ekstrajobbene være problematiske, blant annet fordi ansatte ønsker å gå ned i stillingsprosent for å ta bierverv.

Noen helseforetak melder også «om utfordringer med legespesialister som foretrekker å ta bistilling ved privat klinikk framfor å arbeide på kveldstid på poliklinikken», heter det i dokumentet fra Riksrevisjonen.

«Biervervet kan bli så omfattende at det kan gå utover hovedstillingen, og at helsepersonell som følge av biervervet kan havne i interesse- eller lojalitetskonflikter med hovedarbeidsgiveren.

Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet.