616 år siden lørdag:
Nesten hundre mennesker ble drept i det brutalt angrepet ved norsk havn

23. juli 1406 ligger fem hundre væpnede tyskere – hanseater – i bakhold et sted langs den sørlige delen av norskekysten. I historiske kilder blir det aktuelle stedet omtalt som «Itro». Engelske fiskere på flukt fra flamske fiender er på vei for å søke ly i den norske havnen «Wynford» som ligger i nærheten. Det som deretter skjer skriver seg inn historien som en av de grusomste hendelsene i norske farvann.

På vei til havnen «Wynford» blir de oppimot hundre engelske fiskerne angrepet av hanseatene. Rundt tohundre mann deltar angrepet mens resten av hanseatene manøvrerer skipene sine slik at de engelske fiskerne blir hindret i å rømme ut på åpent hav.

To av fiskerne blir umiddelbart drept av hanseatene, mens resten blir lagt i lenker i påvente av det man kan omtale som brutale henrettelser. Etter to dager i fangenskap ble fiskerne som fortsatt var i live bakbundet og kastet på sjøen utenfor «Wynford». De møtte en sikker drukningsdød.

– Det var en brutal tid

– Det var en brutal tid, og sånn man gjorde i krig og konflikt. Å bli bakbundet og kastet på sjøen skjedde særlig med pirater som hadde blitt tatt til fange. Det var en billig måte å ta livet av folk på, sier den norske arkeologen og kulturhistorikeren Frans-Arne Stylegar til ABC Nyheter

Stylegar har sett nærmere på den brutale hendelsen som er ukjent for de fleste nordmenn. Han forteller også at det ikke var uvanlig at utlendinger barket sammen i norske farvann.

– Det finnes mange hendelser opp gjennom historien som har skjedd i norske farvann, men som ikke har så mye å med Norge ellers å gjøre, sier han og peker på de mange gode uthavnene, langt fra kongemaktens kontroll, som årsak.

Hanseatene var betegnelsen for en gruppe tyske kjøpmenn som under deler av middelalderen dro til ulike steder i Nord-Europa for å handle. I Norge var det særlig Bergen som var knyttet til hanseatenes virksomhet.

Vakte reaksjoner

Drapene på de engelske fiskerne vakte sterke reaksjoner i byen Cromer i Norfolk i England. I begynnelsen av år 1407 klagde 85 navngitte personer, både kvinner og menn, til kong Henrik over hanseater fra Bergen som hadde fanget og drept deres ektefeller, sønner, brødre, nevøer, fettere, svogere eller tjenere i havnen «Wynford». Kongen beordret deretter sheriffen i Norfolk å kunngjøre at alle i Cromer som var skadelidende som følge av hendelsen måtte melde seg personlig for kongens råd for å nøste opp i saken.

Hanseatiske kjøpmenn ble konfrontert, men noe senere ble det kjent at hanseatene ble frikjent av kongen og at striden mellom de etterlatte og hanseatene endte i et forlik.

Drapene i «Wynford» forsvant imidlertid ikke fra den diplomatiske dagsorden. Nesten seks år etter massakren, i februar 1412, kunngjør kong Henrik at han har mottatt et brev fra engelske sjøfolk som klagde over hanseatenes oppførsel i Bergen og over forskjellige ugjerninger begått av dem andre steder i Norge, blant annet over at hundre fiskere fra Cromer, Blakeney og andre kystbyer i Norfolk var blitt drept i «Wynford» noen år tidligere.

«Itro» og «Wynford»

Flere har spekulert i hvor stedene «Itro» og «Wynford», slik det er skrevet i historiske kilder, faktisk er. Stylegar har selv kommet til en konklusjon.

– Det er egentlig ganske åpenbart at «Itro» er øya Hidra i i Flekkefjord kommune i Agder. Denne konklusjonen er neppe spesielt kontroversiell, sier Stylegar til ABC Nyheter.

«Wynford» har det ikke vært like enkelt å lokalisere.

– «Wynford» er ikke like opplagt fordi navnet ikke brukes lenger. Det eneste som står igjen her er Fedafjorden som tidligere ble kalt Kvinesfjorden.

Fedafjorden er i Kvinesdal kommune ligger helt vest i Agder fylke.