108 år siden lørdag:
Østerrike-Ungarn ga Serbia et ultimatum– fem dager senere startet tidenes blodbad

Den 23. juli 1914 ga Østerrike-Ungarn Serbia et ultimatum. Ultimatumet inneholdt flere krav, blant annet at Serbia skulle slå ned på all anti-østerriksk propaganda og at de skulle fjerne alle terrororganisasjoner i landet.

Et annet krav var at Østerrike-Ungarn skulle få innblikk i etterforskningen av attentatet på den østerrikske tronarvingen Franz Ferdinand.

Serbia godtok de fleste kravene, men ikke alle. Fem dager senere, 28. juli 1914, erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, og første verdenskrig var et faktum.

Skuddene i Sarajevo

Arvingen til den østerriksk-ungarske tronen Franz Ferdinand var på besøk i Bosnia og Herzegovinas hovedstad Sarajevo, da han og kona 28. juni 1914 ble skutt og drept av bosnisk-serbiske Gavrilo Princip.

Bosnia og Herzegovina hadde siden 1878 ligget under østerriksk-ungarsk kontroll.

Attentatet utløste stor uro i mellom Østerrike-Ungarn og Serbia, og blir i ettertid sett på som den utløsende årsaken for første verdenskrig.

Ultimatumet ble sendt som følge av en lengre konflikt mellom de to landene, hvor skuddene i Sarajevo ble dråpen som fikk begeret til å renne over for Østerrike-Ungarn.

Serbia hadde i årene før attentatet vunnet til seg store landområder gjennom balkankrigene, og Østerrike-Ungarn fryktet nå at serbiske nasjonalister ville prøve å annektere deres territorier.

Østerrike-Ungarn la skylden for attentatet på Serbia ettersom det ble hevdet at Princip hadde bånd til den serbiske terrororganisasjonen Den sorte hånd. I ettertid har det vist seg at terrororganisasjonen hadde tilknytning til serbisk etterretning.

Det hele kulminerte i ultimatumet Serbia fikk av Østerrike-Ungarn, som videre resulterte i at Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia.

Et Europa i spenning

Selv om konflikten mellom Serbia og Østerrike-Ungarn var det som satte i gang krigen, var ikke dette den eneste geopolitiske konflikten i Europa i forkant av verdenskrigen.

Det hadde lenge vært økende spenning på kontinentet som følge av maktspill og kamp om territorier andre steder i verden, og på Balkan.

I tillegg var en rekke allianser, forsvarssamarbeider og avtaler om fordeling av territorier med på å øke omfanget av krigen.

(Saken fortsetter under bildet).

En innviklet alliansekabal

I tiårene før verdenskrigen hadde de europeiske stormaktene dannet flere allianser. Disse alliansene medvirket til at første verdenskrig fikk det omfanget den gjorde.

Da Østerrike-Ungarn stilte Serbia ultimatumet var det med Tyskland i ryggen. Serbia på sin side hadde støtte fra Russland.

Russland hadde på slutten av 1800-tallet inngått en allianse med Frankrike, og franskmennene hadde siden den tyske annekteringen av Alsace-Lorraine på 1870-tallet hatt et anstrengt forhold til Tyskland.

Forpliktelsene disse alliansene bragte med seg førte til at Østerrike-Ungarns krig mot Serbia ikke bare berørte de to landene, men også store deler av resten av Europa.

Under krigen stod to allianser mot hverandre. Sentralmaktene bestod av Tyskland, Østerrike-Ungarn og senere Det osmanske riket og Bulgaria. Ententemaktene bestod av Russland, Frankrike og Storbritannia.

Italia gikk inn krigen i 1915 som følge av konflikter med Østerrike-Ungarn på Balkan, og avsluttet krigen på siden til ententemaktene. USA gikk inn på ententemaktenes side i 1917.

Som følge av imperialismen og de europeiske stormaktenes mange kolonier i resten av verden, ble også land fra Asia, Afrika, Oseania og Nord-, Sør, og Mellom-Amerika trukket inn i krigen. Som resultat tok store deler av verden del i en konflikt som i utgangspunktet hadde oppstått mellom to europeiske land.

Se arkivvideo: Derfor startet første verdenskrig

Store tap og politisk revolusjon

Krigen bragte med seg store menneskelige tap, og spesielt skyttergravskrigene på vestfronten krevde mange menneskeliv. Det estimerte antallet soldater drept i slagene under krigen varierer, men tapene var på flere millioner.

Det estimeres også at flere millioner sivile mistet livet under krigen.

Krigen fikk store politiske følger. I Russland ble Tsar-styret styrtet til fordel for kommunismen i 1917, og fredsavtalen som ble inngått ved krigens slutt ansees som å ha vært med på å legge til rette for Adolf Hitlers vei til makten.

Noen kilder: SNL, Wikipedia og History.com