Nyheter

100 år siden historisk landing

Luftskip-landingen på Ekeberg i april 1926 ble et øyeblikk som skrev seg inn i norsk polarhistorie.

Luftskipet Norge svever nær en fortøyningsmast over en åpen eng med tilskuere.
JUBILEUM: Luftskipet «Norge» fortøyd ved ankermasta på Ekeberg, et historisk stoppested som markeres 100 år etter mellomlandingen på vei mot Arktis.
Publisert

14. april er det 100 år siden det ikoniske luftskipet «Norge» fortøyde ved ankermasta på Ekeberg i Oslo, på vei mot det som skulle bli en av de mest berømte ferdene i norsk polarhistorie. 

Jubileet markeres tirsdag med offisielt program, internasjonale gjester og flyoppvisning over Ekebergsletta, ifølge en pressemelding fra Pilotforbundet.

At landingen på Ekeberg fortsatt vekker oppmerksomhet et århundre senere, er ikke vanskelig å forstå. Luftskipet «Norge» var selve symbolet på en ny tid: et teknologisk vidunder, bygget i Italia, ledet av noen av sin tids mest kjente oppdagere, og med Arktis som mål. 

Luftskip over jorde med mennesker og hus i bakgrunnen
Luftskipet «Norge» svever inn mot Ekebergsletta i Oslo, der hundrevis av tilskuere samlet seg til den historiske mellomlandingen i 1926.

Les også: Fly suste over hustak 

Internasjonal prestisje

Oppmerksomheten rundt luftskipet var også enorm da det kom til Oslo i april 1926. Ekspedisjonen samlet noen av samtidens største navn innen polarforskning og luftfart, med Roald Amundsen, Umberto Nobile og Lincoln Ellsworth i spissen, og ferden ble fulgt som et internasjonalt prestisjeprosjekt lenge før selve polflygningen var gjennomført. 

At mellomlandingen på Ekeberg ble en publikumshendelse ser man også i bildene fra hendelsen, der store folkemengder er samlet rundt fortøyningsmasten og sletta mens luftskipet ligger forankret.

Luftskipet Norge svever over jorde med tilskuere og mast nedenfor
JUBILEUM: Historisk foto av luftskipet «Norge» ved ankermasta på Ekeberg, der 100-årsjubileet nå markeres med program og flyoppvisning.

Oslo-oppholdet i april 1926 var et viktig ledd på veien nordover. Ifølge Store norske leksikon forlot «Norge» Italia 10. april og mellomlandet blant annet i Oslo før ferden gikk videre mot Vadsø og Svalbard. Ekeberg var ikke valgt tilfeldig: Luftskip trengte god plass og spesielle fortøyningsmaster, og det ble reist en egen ankermast på sletta for anledningen.

Tett fulgt av utenlandske medier

I utlandet ble «Norge»-ekspedisjonen fulgt tett mens den pågikk. Samtidige avisarkiver viser at nyhetsbyråtelegrammer om ferden ble trykket fortløpende langt utenfor Skandinavia: I New Zealand meldte aviser 13. og 14. mai 1926 at luftskipet hadde passert Nordpolen og var på vei mot Alaska, med sitater fra trådløse meldinger fra Amundsen, mens australske aviser kort tid etter publiserte Amundsens egen beretning om den dramatiske ferden gjennom tåke, ising og uvær. 

Faksimile av New Zealandske Gisborne Times fra 14. mai 1926.

Vendepunkt i polarhistorien

Oslo byleksikon opplyser at luftskipet fortøyde til ankermasta på Ekeberg 14. april 1926, og at masten var 35 meter høy. Den ble senere fjernet under krigen, men hendelsen lever videre både i byens hukommelse og i det fysiske landskapet på sletta som i dag først og fremst brukes til idrett og musikkfestivaler.

Ifølge pressemeldingen finnes fundamentene etter ankermasta fortsatt på Ekeberg, og jubileumsmarkeringen skjer ved minnesmerket for luftskipet.

Luftskip ligger på is mens to personer inspiserer gondolen
Luftskipet «Norge» trygt fremme i Teller, Alaska, mens gassen tappes ut.

«Norge» var et halvstivt luftskip og representerte datidens mest ambisiøse luftfartsteknologi. Fram-museet beskriver ekspedisjonen som et vendepunkt i polarhistorien, ikke bare fordi ferden over Nordpolen lyktes, men fordi den viste hvordan luftfarten kunne åpne områder som tidligere hadde vært nesten utilgjengelige.

Jubileet på Ekeberg blir derfor en påminnelse om da Oslo ble et stoppested i en internasjonal fortelling om teknologi, eventyrlyst og framtidsoptimisme.