Legen mente Bjørn ikke lenger burde kjøre bil: – En kalddusj

Bjørn Seielstad (82) håper ingen andre eldre må gå gjennom det samme han måtte da han skulle fornye førerkortet sitt tidligere i år.
Bjørn Seielstad (82) håper ingen andre eldre må gå gjennom det samme han måtte da han skulle fornye førerkortet sitt tidligere i år. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjørn Seielstad (82) var uenig i legens vurdering, tok saken i egne hender og fikk førerretten tilbake. – Hva med dem som får urettmessig nei og gir opp?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge må alle bilførere få helseattest fra fastlegen for å få fornyet førerretten fra fylte 80 år. 11. juni dro Bjørn Seielstad (82) fra Gausdal til fastlegen for å få helseattest og fornye førerkortet sitt, som hadde gyldighet til 13. august.

Hos legen måtte 82-åringen gjennomføre flere ulike tester for å undersøke om hans kognitive evner var svekket. Det er fire ulike tester fastleger benytter seg av for å teste kognitive evner.

Les om dem i faktaboksen.

Forekomsten av kognitiv svikt øker med alderen. Kognitiv svikt er den vanligste årsaken til at eldre over 70 år blir fratatt førerretten.

  • Tall ABC Nyheter har fått fra Helsedirektoratet viser at fylkesmennene tilrådet at 1996 personer over 70 burde frates førerretten på grunn av kognitiv svikt i 2018.
  • De første seks månedene av 2019 har fylkesmennene tilrådet at 972 personer over 70 år blir fratatt førerretten på grunn av kognitiv svikt.
  • Politiet fører ikke statistikk brutt opp på alder over hvor mange som faktisk blir fratatt førerkortet på grunn av kognitiv svikt. Politidirektoratet opplyser imidlertid til ABC Nyheter at de i all hovedsak følger fylkesmennenes tilrådninger.

Fakta om de kognitive testene legene bruker:

Det er fire kognitive tester fastleger benytter seg av for å avdekke kognitiv svikt hos pasienter.

  • MMSE (Mini Mental Status Evaluering): Pasienten skal svare på en rekke spørsmål knyttet til dato, sted, språk, regning og figurer. Testen går ikke på tid.
  • Trialmaking A: Pasienten får utdelt et ark hvor tallene 1-25 er tilfeldig fordelt utover inni små sirkler. Pasienten skal tegne strek mellom hvert tall i kronologisk rekkefølge fra 1 opp til 25. Testen går på tid.
  • Trialmaking B: Pasienten får utdelt et ark hvor tallene 1-13 og og bokstavene A-L er tilfeldig fordelt utover inni små sirkler. Pasienten skal tegne strek mellom hvert tall og hver bokstav annenhver gang i kronologisk rekkefølge, så det blir: 1A-2B-3C, osv. Testen går på tid.
  • Klokketesten: Pasienten får et ark med en tom sirkel og får beskjed om å sette inn tall i sirkelen så det blir en korrekt gjengitt urskive. Deretter får pasienten beskjed om å tegne klokkevisere satt til et tidspunkt legen oppgir. Testen går ikke på tid.

Kilde: Norsk forening for allmennmedisin og Aldring og helse.

Tap av førerkort ville gi store konsekvenser

Bjørn Seielstad var nære på å bli en del av årets statistikk.

– Jeg brukte for lang tid på å løse enkelte av oppgavene. Det resulterte i at legen min fortalte meg at jeg ikke hadde bestått testen for å fornye mitt førerkort. Jeg opplevde situasjonen som en kalddusj, og at det å ikke ha et førerkort ville få store konsekvenser for meg, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Seielstad opplevde legens konklusjon som urimelig, og ville ikke akseptere tapet av førerretten uten videre. Et par timer etter det nedslående legebesøket ringte han Felgen kjøreskole på Lillehammer og bestilte en kjøretime til neste dag.

Kjøreskolens vurdering av Seielstads ferdigheter var som følger:

«Vi kjørte en time (45 min) i litt bymiljø og landevei. Generelt har du bra trafikal forståelse og oppmerksomhet. På høyhastighetsvei har du bra fartstilpassing og kurstabilitet. Generelt bra handlingsmønster og god reaksjon. Ingen store problemer med kjøringen på noen måte.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter den positive tilbakemeldingen bestemte 82-åringen seg for å ta kampen for førerkortet videre. Via sin andre fastlege i Spania fikk han henvisning til Sanderud sykehus for mer inngående tester av sine kognitive evner. 8. august møtte Seielstad opp til avtalt tid for nye tester.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Resultatene viste at jeg var i en tilstand som tilfredsstiller nødvendige kognitive krav for å kjøre bil. Dermed endte det godt for mitt førerkort og meg. Jeg var selvfølgelig lykkelig over å ha kommet i mål etter så lang tid med prøvelser.

Fastlegens første vurdering av Seielstads føreregenskaper basert på kognitive tester viste seg å være feilaktig, og han har senere beklaget til Bjørn. Fastlegen ønsker ikke å kommentere denne saken.

Les også: Svakt statistisk grunnlag for å rettferdiggjøre strenge førerkortkrav for eldre

Bussjåfør i jobb feilet testen: – Ble fortvilet og deprimert

Arvid Brynjulf Bakke (76) har vært bussjåfør i over 50 år. Han hadde en lignende opplevelse som Bjørn Seielstad da han skulle fornye samtlige klasser på sitt førerkort tilbake i 2015. Han arbeidet fremdeles som bussjåfør på det tidspunktet og tenkte det skulle bli en bagatell å få fornyet førerretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Bakke ble forelagt flere tester for kognitive evner under sitte legebesøk. Han visste ikke på forhånd at testene var en del av prosessen, og ble stresset av at han måtte gjennomføre dem, og særlig de som gikk på tid.

– Jeg gjorde det tydeligvis ikke godt nok og fikk ikke godkjent helseattest. Jeg ble fortvilet og deprimert, og følte meg dårlig behandlet, forteller Bakke til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under)

Arvid Bakke har hatt førerkort i over fire år etter at en lege mente han burde miste førerretten. Foto: Privat
Arvid Bakke har hatt førerkort i over fire år etter at en lege mente han burde miste førerretten. Foto: Privat

Som Seielstad tok Bakke saken videre og fikk henvisning til grundigere sjekk av sine kognitive evner på Sanderud sykehus, men det var en måneds ventetid. Ventetiden var tung.

– Det føltes ut som min verden var i ferd med å rase sammen. Dagene ble tyngre og tyngre å håndtere. Hele min livsglede forsvant og jeg ble kronisk nedbrutt. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte ventetiden, for jeg ble psykisk bare verre og verre dag for dag. Jeg klarte ikke spise, jeg kastet opp og klarte ikke å møte dagen. Jeg vurderte å ende mine dager, erindrer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatene fra testene på Sanderud en måned senere var imidlertid positive, og Bakke fikk beholde førerkortet sitt for samtlige klasser. Fire år senere kjører han fremdeles, og han kjører mye. Hvert år tar han turen med bil og campingvogn tur-retur Costa Blanca i Spania og opplever økt livskvalitet som en konsekvens at han fremdeles har førerrett.

– Det ble en lykkelig slutt for meg. Men jeg håper aldri noen andre blir utsatt for det jeg ble utsatt for.

– Hva med dem som får urettmessig nei og gir opp?

Etter en forskriftsendring 19. juni 2019 må eldre sjåfører fornye førerretten når de fyller 80 år ved å få en helseattest av fastlegen. Tidligere var «aldersgrensen» 75 år. Førerretten blir fornyet for tre år av gangen. Tidligere var det to år. Likevel kan fastlegen inndra førerretten på andre tidspunkt dersom helsekravene i førerkortforskriften ikke blir møtt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fastlegen fungerer som sakkyndig i slike situasjoner, og kan frata pasienter førerretten dersom de ikke møter helsekravene i loven. Det kan for eksempel være på grunn av diabetes, nevrologiske sykdommer, kognitive svikt eller nedsatt syn. Legene melder inn tap av førerrett til Fylkesmannen og politiet. Pasienter har mulighet til å klage på avgjørelsen til Fylkesmannen.

Å ta i bruk kognitive tester er et vanlig hjelpemiddel når fastleger skal vurdere om eldre bilister er egnet til å beholde førerretten. Helsedirektoratet sendte ut et rundskriv 13. september hvor de presiserer at kognitive tester kun skal benyttes ved mistanke om kognitiv svikt.

Fakta om helseattesten:

  • Krav til helseattest for alle over 80 år ble innført i juni 2019 og innebærer at bilførere som har fylt 80 år, etter undersøkelse av lege kan få helseattest med gyldighet inntil 3 år. Tidligere gjaldt dette for eldre over 75 år.
  • Helseattesten skal gi opplysninger om en rekke helseforhold: Syn, hørsel, kognitiv svekkelse, nevrologisk sykdom, epilepsi eller epilepsiliknende sykdom, bevissthetstap eller bevissthetsforstyrrelse, søvnsykdom, hjerte- karsykdom, psykisk lidelse, bruk av legemidler, respirasjonssvikt, nyresykdom og om det foreligger svekket førlighet.
  • Leger, optikere og psykologer har, etter helsepersonelloven §34, plikt til å melde fra til Fylkesmannen om personer som ikke fyller helsekrav til å inneha førerkort, dersom helsesvekkelsen antas å vare mer enn seks måneder. Meldeplikten gjelder uavhengig av om det er krav til helseattest ved bestemte aldersgrenser.
  • Bilføreren har det primære ansvaret for å vurdere at hun/han fyller helsekravene og er skikket til å kjøre bil, jf. vegtrafikkloven § 21. Etter førerkortforskriften vedlegg 1 § 2 har førerkortinnehaver plikt til å oppsøke lege før videre kjøring, dersom han eller hun er i tvil om helsekravet er oppfylt.

Kilde: Helsedirektoratet

Både Arvid Bakke og Bjørn Seielstad er bekymret for hva som kan skje med andre som blir fratatt førerretten på feilaktig grunnlag, slik de selv opplevde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva med alle dem som kanskje får urettmessig nei og gir opp? De som ikke orker eller har ressurser til å ta saken videre, og kjempe mot et firkantet, urimelig og diskriminerende system? spør Seielstad.

Endringer i juni: Nå blir det enklere å få kjøre bil lengre

Eldre føler seg diskriminert

ABC Nyheter har snakket med til sammen åtte eldre om de kognitive testene legene bruker. Samtlige har venner og bekjente som har hatt negative opplevelser med fornyelse av førerkort hos fastlegen, og de stiller seg negative til at kognitive tester brukes i førerkortsammenheng.

Bekymringer som går igjen er at pasienter kan få dårligere resultater enn deres faktiske kognitive evner tilsier fordi de har en dårlig dag, de blir stresset av testene, de blir stresset av tidspress for de testene som går på tid, ikke alle fastleger håndterer testsituasjonen på en god og beroligende måte, pasienter med dysleksi og dyskalkuli presterer dårligere og enkelte av testene favoriserer personer med akademisk bakgrunn eller gode lese- og skriveferdigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De eldre ABC Nyheter har snakket med mener det er feil og urettferdig om de blir fratatt førerretten fordi de gjør det dårlig på testen på grunn av noen av faktorene over.

Eldre opplever også at det er store variasjoner i hvordan fastleger bruker testene, og synes dette er urettferdig og diskriminerende.

– Denne måten å teste folks såkalte kognitive evner på kan ikke fortsette. Den har urimelige og alvorlige konsekvenser, mener Seielstad.

Eldreministeren forstår at tap av førerkort er vanskelig

Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) sier hun har stor forståelse for at tap av førerkort er vanskelig.

– Mange bor slik til at man er avhengig av bilen for å leve et aktivt liv og komme seg rundt. Vi mener det er viktig at de som ikke er i stand til å kjøre bil mister førerkortet, av hensyn til at de kan være en fare for både seg selv og andre. Men regelverket var for rigid og derfor har vi endret det, sier Listhaug til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun viser til at regjeringen har hevet aldersgrensen for helseattest fra 75 til 80 år og i tillegg endret slik at man kun trenger fornyelse hvert tredje år.

– Vi har også vært tydelige på at kognitive tester ikke skal benyttes med mindre det er indikasjon på kognitiv svikt.

Fungerer systemet vi har i dag når eldre blir feilaktig fratatt førerretten?

– Det er vanskelig for meg å gå inn i enkeltsaker, men dessverre skjer det feil i alle systemer. Det er viktig å si at man kan klage på vedtak knyttet til sin sak til Vegdirektoratet. Jeg vil oppfordre alle som mener seg urettferdig og galt behandlet om å benytte seg av denne retten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allmennmedisinforeningen mener testene er et nyttig verktøy

Marte Kvittum Tangen er leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), og sier det har vært en pågående diskusjon i legemiljøet over lang tid om man bør gjennomføre de kognitive testene på alle eldre som skal fornye førerretten eller kun der det er mistanke om kognitiv svikt, slik dagens forskrift sier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som fastlege kan jeg ikke alltid se eller føle når pasienten begynner å få kognitiv svikt. Det er vanskelige å avdekke, selv hos pasienter jeg har hatt over lengre tid. Disse testene er gode og nyttige verktøy for oss leger, sier Tangen til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under)

Marte Kvittum Tangen er leder for Norsk forening for allmennmedisin og spesialist i allmennmedising Foto: Legeforeningen
Marte Kvittum Tangen er leder for Norsk forening for allmennmedisin og spesialist i allmennmedising Foto: Legeforeningen

Tangen tror det oppleves mer diskriminerende og stigmatiserende hvis pasienten føler seg utvalgt til å ta en kognitiv test istedenfor at det er likt for alle.

– Når er noe stigmatiserende? Er det når det gjelder for alle eller for noen? Ved skolestart må alle barn gjennom en legeundersøkelse. Det er noe alle gjør så det skal være likhet. Det samme argumentet slår inn her. Man kan si at det er stigmatiserende fordi man blir minnet på sin høye alder. Men det er et faktum at det er høyere forekomst av kognitiv svikt over fylte 80 år eller over fylte 70 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: WHOs beste demens-råd: Hold hele kroppen frisk

Prøver å legge til rette for stressa pasienter

NFA-lederen har forståelse for at det er en rekke utenforstående faktorer som kan gjøre at pasienter presterer dårlig på kognitive tester enn deres kognitive evner skulle tilsi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Noen pasienter er veldig stressa for testene. Det blokker seg for dem og de blir nervøse. Jeg prøver alltid å trygge situasjonen og tilrettelegge for en god testsituasjon. Jeg pleier å gi dem muligheten til å ta testen på nytt ved en senere anledning. Noen ganger gjør de de bra andre gang de tar testen og mistanken om kognitiv svikt forsvinner.

Ved tvilstilfeller har fastleger flere valgmuligheter. De kan henvise pasienten videre til spesialister på kognitiv helse eller til å ta en kjøreprøve.

– Muligheten til å anmode Fylkesmannen om en bestilling av en praktisk kjøretest for pasienten er vi godt kjent med, og det er noe jeg har benyttet flere ganger. Det hender pasienten består kjøretesten, men det hender også at man får helt klar beskjed om at denne personen ikke bør kjøre bil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er fastleger flinke nok til å legge til rette for pasientene og bruke alle mulighetene sine?

– Jeg tror fastleger er gode til å bruke skjønn. Vi er ikke ute etter å ta noen. De fleste fastleger ønsker at det skal gå bra for pasienten.

(Artikkelen fortsetter under)

Slik er saksgangen for å få eller få fornyet førerkort.
Slik er saksgangen for å få eller få fornyet førerkort.

Vil ikke fjerne tester eller aldersgrense

Å avvikle testene helt mener Tangen er en svært dårlig idé.

– Det er viktig for pasienten å oppdage kognitiv svikt så tidlig som mulig. Da kan man iverksette tiltak som bedrer sykdomsforløpet for pasienten, man kan behandle med medisiner og pasienten kan bli klar over den begynnende sykdommen så vedkommende kan prosessere det og forberede seg. Ofte oppdages kognitiv svikt og demenssykdommer for sent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Europeiske land har i stor grad like helsekrav førerkort, basert på felles europeiske bestemmelser i EU. Finland, Island og Storbritannia er sammenlignbare land som også har aldersbestemte krav til helseattester. Sammenlignbare land som Danmark, Sverige og Tyskland har imidlertid ikke aldersbestemte krav til helseattest ved fornying førerretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bør vi fjerne aldersgrensen i Norge og la det være opp til legene å avdekke helsesvikt under rutinemessige legebesøk? spør ABC Nyheter.

– Det blir nok mer tilfeldig hvor mange man fanger opp da. Man avdekker nok færre med kognitiv svikt.

Danmark hadde tidligere tilsvarende system som Norge med aldersgrenser og utbredt bruk av kognitive tester, men avskaffet systemet i 2017 fordi de mente det ikke var noe grunnlag for å forskjellsbehandle eldre basert på ulykkesstatistikk.