Kristelig Folkepartis landsmøte:

KrF vil at staten skal betale mer for kollektivtilbud i byene

<p>Håkon Pettersen er finansbyråd i Bergen for KrF. Han ønsker at staten skal finansiere en større andel av skinnegående transportprosjekter i byene. Han har fått KrF sentralt med på et kompromiss, men skulle ønske partiet gikk lenger.</p>
Håkon Pettersen er finansbyråd i Bergen for KrF. Han ønsker at staten skal finansiere en større andel av skinnegående transportprosjekter i byene. Han har fått KrF sentralt med på et kompromiss, men skulle ønske partiet gikk lenger. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Partiet ønsker at staten skal spytte inn mer penger i byenes dyreste kollektivtiltak. – Vi erkjenner at taket for bompengefinansiering er nådd i Bergen, sier byens finansbyråd Håkon Pettersen (KrF). 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SOLA (ABC Nyheter): «KrF vil åpne opp for at staten kan finansiere en høyere andel enn 50 prosent av kostnadene ved investering i skinnegående kollektivtransport og tilsvarende høyverdige kollektivtilbud i landets byregioner.»

Det vedtok KrF på sitt landsmøte søndag. De fire regjeringspartiene er i dag enige om at staten skal finansiere inntil 50 prosent av enkelte store kollektivprosjekter i Norges fire største byer, som T-banen i Oslo og Bybanen i Bergen. Nå vil KrF åpne opp for at den statlige andelen kan være høyere enn 50 prosent.

I det opprinnelige forslaget ønsket Hordaland KrF å gå inn for at regjeringen skal betale hele 75 prosent av store kollektivtilbud i byene. Håkon Pettersen er finansbyråd i Bergen, og førte det opprinnelige forslaget i pennen. Han hadde håpet å få gjennom en mer forpliktende resolusjon på landsmøtet.

– Vedtaket er et kompromiss som åpner for at KrF skal vurdere å ta en høyere andel av de skinnegående kollektivsatsingene i byområdene. Det er bra. Jeg skulle ønske den var sterkere, mer forpliktende og tydeligere på at vi skal ta mer og at vi skal nærme oss 75 prosent, men det var det beste vi fikk til, sier Pettersen til ABC Nyheter.

Klimagassutslipp ned nesten ti prosent

Håkon Pettersen sitter i et Bergensbyråd som har økt bompengebelastningen betydelig siden 2015 ved å innføre rushtidsavgift og åpne en ny ytre bomring og 15 nye bomstasjoner.

Én viktig grunn til at byrådet har gjort dette er for å få ned biltrafikken, redusere lokal luftforurensning og klimagassutslipp. Det har sekretariatsleder for Miljøløftet i Bergen, Solveig Paule, tidligere sagt til ABC Nyheter.

Bompengepolitikken har bidratt til å gi Bergen positive resultater innenfor klimasektoren. I 2017 kuttet Bergen sine klimagassutslipp med 9,5 prosent, ifølge nye tall fra Miljødirektoratet. En stor del av kuttene kom i veitrafikksektoren.

Samtidig går en stor andel av bompengene til å finansiere utbygging av skinnegående kollektivtransport i form av Bergens nye Bybane. Den videre utbyggingen koster hele syv milliarder kroner, og Bergen kommune må betale halvparten.

KrF Hordaland erkjenner at bompengebelastningen har nådd et tak i Bergen. Foto: NTB Scanpix.
KrF Hordaland erkjenner at bompengebelastningen har nådd et tak i Bergen. Foto: NTB Scanpix.

Aktuelt: KrF slo ring om pappapermen, men vedtok kutt

Bompengeparti skylder på Bybanen

Den siste tiden har det vokst fram en økt motstand mot bompenger i byen. På en meningsmåling like før påske fikk partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), som stiller til valg i Bergen i høst, 16,9 prosent oppslutning lokalt.

Aktuelt: Bompengeliste er tredje størst i Bergen

FNB gir Bybanen mye av skylden for de høye bompengetakstene, og er svært tydelig på at de ønsker å skrote utbygging av Bybanen til Åsane hvis de havner på vippen i Bergen ved høstens kommunevalg. Det er et av tre kompromisser FNB vil stille for å gi sin støtte til et byråd. De to andre er å stenge den nye bomringen med 15 bomstasjoner, og å senke bompengetakstene.

Finansbyråd Håkon Pettersen mener byrådet må ta motstanden mot bompenger på alvor.

– Vi erkjenner at taket for bompengefinansiering er nådd. Vi må evaluere den nye ytre bomringen for å se om den treffer godt nok. Deler av bompengeordningen mangler legitimitet i befolkningen. Derfor må vi finne andre måter å finansiere store infrastrukturprosjekter på. Og en større statlig andel i kollektivsatsinger er en del av det, sier Pettersen.

Men det siste han vil er å skrote Bybanen.

– Bybanen har vært en enorm suksess. Flere partier lokalt hinter om at det er aktuelt å skrote Bybanen til Åsane eller sette den på vent fordi prosjektet er så dyrt. Det vil absolutt ikke KrF. Men det ville hjulpet om staten bidro mer økonomisk.

Les også: Gråt et døgn da hun innså at det ble Frp-samarbeid

Vil at tog og bane skal likestilles

Togutbygging i Norge er fullfinansiert av staten, mens store kollektivprosjekter i byene i beste fall får 50 prosent statlig finansiering.

Pettersen synes det er vanskelig å forstå hvorfor staten behandler tog og skinnegående transport i storbyene forskjellig.

– Den planlagte Bybanen til Åsane kan betjene 40.000 mennesker. Samtidig er det er knapt noen skinnegående prosjekter i Norge som kan betjene like mange passasjerer som den planlagte nye sentrumstunnelen for T-banen i Oslo, påpeker han.

Og fortsetter:

– Likevel må byene delfinansiere disse svært dyre prosjektene. Jeg mener staten burde behandle tog og bane likt. Begge deler er skinnegående, og begge deler er svært viktig for å bygge en bærekraftig infrastruktur som hjelper oss å kutte klimagassutslipp og oppnå våre nasjonale og globale klimaforpliktelser, mener Pettersen.

Les også:

Veiprising ikke en del av regjeringsplattformen: – Oppsiktsvekkende

Regjeringen lover lavere bompengebelastning - Ap er skeptiske

Hva er det med bompenger som gjør folk så forbanna?

Oslo Høyre til aksjonister: – Bompenger eneste løsning

Personvernpolicy