Meny

Hydrogenbiler: Derfor lar revolusjonen vente på seg

Se hvordan hydrogen fungerer som drivstoff i videoen over. Foto: Norsk Hydrogenforum
Infrastruktur, pris og et usikkert marked hindrer hydrogenbilen fra å ta av i Norge, mener forsker.

Det finnes flere enn ti bilmodeller som bruker hydrogen som drivstoff på privatbilmarkedet, ifølge Norsk Hydrogenforum. Flere av dem er til salgs i Norge.

Likevel er privatbiler som går på hydrogen et sjeldent syn på norske veier. Fram til 2016 ble det solgt færre enn ti i året. I 2016 ble det solgt 23 og 2017 ble det solgt rekordmange 56 hydrogenbiler i Norge, ifølge Opplysningen for Veitrafikk (OFV).

OFV ventet en stor salgsøkning i 2018, men den har uteblitt. Fra januar til og med november i år er det bare solgt 44 hydrogenbiler. Samtidig er fire av Norges seks kommersielle fyllestasjoner for hydrogen lagt ned i 2018 på grunn av manglende kapital hos driftselskapet. Eier du en hydrogenbil må du nå fylle den i enten Bærum eller Bergen.

Hydrogenbiler er utslippsfrie på samme måte som elbiler. Norge har et mål om at alle private nybiler som selges fra 2025 skal være nullutslippsbiler. Det inkluderer hydrogenbiler.

Se hvordan hydrogenteknologien fungerer i videoen øverst i saken.

Aktuelt: Klarsignal for hydrogendrevne hurtigbåter

– Ingen vil bygge infrastruktur

Utviklingen matcher dårlig med Høyre, Venstre, KrF og Frps mål fra 2016 om å få på plass et landsdekkene hydrogenladenettverk, og ambisjoner om 50.000 hydrogenbiler på norske veier innen 2025, som Dagsavisen tidligere har skrevet om. Flere av de nevnte politiske partiene har senere snudd i saken, og mener det ikke er nødvendig å satse videre på hydrogen.

Hydrogenbiler får alle de samme avgiftsfordelene om elbiler, med et løfte om at de kan videreføres enda lenger om nødvendig.

Økonomiske fordeler med hydrogenbil:

  • Ingen engangsavgift.
  • Ingen moms ved kjøp
  • Halv firmabilbeskatning
  • Svært lav årsavgift
  • Fritak for bompenger - i Oslo-Akershus unntatt fra betaling som elbiler må fra 2019
  • Mulighet for gratis offentlig parkering
  • Kan kjøre i kollektivfeltet - også der elbiler har måttet "flytte ut"
  • Mulighet for fritak for fergeavgifter i enkelte fylker

Kilde: Norsk Hydrogenforum

Cyriac George er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI), og jobber med en doktorgrad om hydrogen som drivstoff i det norske transportsystemet. Han forteller hvorfor hydrogenbilen ikke har blitt en suksess så langt.

– Det enkle svaret er at vi har en «høna eller egget»-situasjon. Det blir ikke mange hydrogenbiler på veiene uten nødvendig infrastruktur i form av fyllestasjoner. Men ingen vil bygge nødvendig infrastruktur uten at det er nok biler til å bruke den. Det er essensen i dette, forklarer George til ABC Nyheter.

Hydrogenbil til salgs: Hyundai FE er den nye rekkevidde-sjefen!

Ser en fremtid for hydrogen

Hydrogenbilen går på strøm, og slipper kun ut vanndamp. Det kreves strøm og energi for å fremstille hydrogengass. Deretter er det en brenselcelle inni bilen som omgjør hydrogengassen til strøm igjen. Strømmen gir bilen energi til å gå. Hovedforskjellen på hydrogen- og batteridreven elbil er at elbiler kan lades fra en stikkontakt i veggen hjemme, mens hydrogenbilen få drivstoff fra en tank, lik bensin- og dieselbiler.

– Da fire kommersielle fyllestasjoner ble lagt ned i år ble det plutselig mye vanskeligere å fylle opp tanken om du har privatbil i Oslo-området, påpeker George.

Samtidig er hydrogenteknologien dyr å benytte seg av. Det fører til at det koster å drive fyllestasjoner, og det koster å fylle hydrogen. Men TØI-forskeren tror kostnadene vil gå ned dersom hydrogendrevne kjøretøy tas i bruk i stor skala.

– Jeg kan se en fremtid for hydrogen. Det er ikke relevant i alle sektorer, men jeg ser ingen grunner til hvorfor man ikke skal investere i dette nå.

Les også: Nexo er elbilen uten lade- og rekkeviddeangst

Tror nøkkelen blir store kjøretøy

Cyriac George er forsker ved Transportøkonomisk institutt, og skriver en doktorgrad om hydrogen i det norske transportbildet. Foto: TØI

Hydrogendrevne kjøretøy har fordelen av lengre rekkevidde enn dagens batteridrevne elbiler. De beste bilmodellene på markedet kan kjøre 700-800 kilometer på én fylling. George tror at om hydrogenteknologi for kjøretøy slår an i Norge, vil det skje for store, tunge kjøretøy først heller enn i privatbilmarkedet.

– Jo større kjøretøy, jo mer nyttig er hydrogen. Ta store lastebiler som må kjøre hundrevis av kilometer. Skal de kjøre på batteridrevet strøm vil batteriet ta opp all plassen i bilen. Det lar seg ikke gjøre med ren el-teknologi. Du kan gjøre det med diesel, lett. Men hvis vi ønsker et fossilfritt samfunn, er hydrogen mye mer relevant, sier TØI-forskeren.

Samtidig er det varslet at elbilteknologien vil bli både bedre og billigere de neste fem årene, og mange spør seg om det er behov og rom for hydrogenbiler i privatbilmarkedet.

– Hvis du skal kjøre rundt i byen, handle og levere barn i barnehage, er kanskje elbilen god nok til ditt bruk. Men om du vil kjøre fra Oslo til Sandnes på juleferie, eller frakte varer rundt i landet, så kommer du deg ikke dit med elbil. Hydrogenteknologien kan gjøre det, men bare hvis infrastrukturen blir bedre.

Hydrogenselskap: – Billigere å bygge infrastruktur for hydrogen enn elbil

Ruter fortsetter testing av hydrogenbusser

Flere aktører er i ferd med å teste ut hydrogen på store kjøretøy. Asko har et prøveprosjekt for lastebiler i Trondheim.

I Oslo og Akershus har kollektivselskapet Ruter testet ut hydrogenbusser siden 2012. Prosjektet skal videreføres på større skala fra neste år.

– Ruter har et mål om at all kollektivtransport i Oslo og Akershus skal være utslippsfri innen 2028. Vi tror hydrogendrevne busser kan være en del av løsningen. Det er derfor vi jobber med denne løsningen. Selv om den i dag ikke er konkurransedyktig, så kan det være den blir det på lang sikt, forklarer Pernille Aga, prosjektleder for hydrogenbussprosjektet, til ABC Nyheter.

Siden 2012 har Ruter testet fem hydrogenbusser i vanlig kollektivtrafikk. Bussene holder til på Rosenholm, rett utenfor Oslo-grensa. Der har selskapet et bussanlegg med egen fyllestasjon for hydrogen, hvor bussene tankes opp.

Pernille Aga er prosjektleder for hydrogenbussprosjektet i Ruter. I bakgrunnen står Ruters Administrerende direktør, Bernt Reitan Jenssen. Foto: Ruter

Tror teknologien er moden

Prøveprosjektet var opprinnelig en del av et EU-prosjekt som varte fra 2012-2016. Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og Ruter valgte å drifte sine fem hydrogenbusser videre etter prosjektets slutt.

– Nå går bussene veldig bra. De har en høy teknisk stabilitet og fungerer veldig godt. Men det har vært mange utfordringer underveis før vi har kommet til det positive stedet vi er nå. I dag er hydrogen langt dyrere enn annet drivstoff, og det er mindre energieffektivt. Derfor ser vi at Ruter må være med å modne teknologien for å se om den kan komme til et punkt hvor vi kan bruke den i driften vår, sier Aga.

Kanskje du har lagt merke til Ruters hydrogenbusser i bybildet i Oslo de siste seks årene? Foto: Ruter

Ruter har ute et nytt anbud på 10 hydrogenbusser som skal komme i drift i løpet av 2020.

– Vår antakelse er at teknologien har tatt noen steg på disse 6-7 årene. Vi tror teknologien vil være moden, men at markedet kommersielt sett ikke er modent enda.

Hydrogenbussens fordel er at den kan kjøre lenger enn batteridrevne elbusser uten å fylle drivstoff. Hydrogenbussene fra 2012 må fylles to ganger om dagen for å kjøre full drift. Målet er at en ny generasjon busser skal klare seg med én fylling om dagen, og dermed bli mindre avhengig av infrastruktur.

Hydrogen: Revolusjon eller blindspor?

Motor
Populært