Åpen for alle - alltid

Antall fritidsbåter nærmer seg 1 million i Norge

Stadig flere nordmenn går til anskaffelse av fritidsbåt. Foto: Morten Holm / Scanpix
Stadig flere nordmenn går til anskaffelse av fritidsbåt. Foto: Morten Holm / Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stadig flere nordmenn kjøper seg fritidsbåt, samtidig som flere bruker flytevest. Likevel holder antallet dødsfall i forbindelse med fritidsbåtulykker seg stabilt høyt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forbindelse med den årlige båtlivsundersøkelsen som ble fremlagt i Haugesund i dag, fremgår det at antallet fritidsbåter fortsatt er økende i Norge.

Nå nærmer antallet seg 1 million, og ingen ting tyder på at det vil stanse med det aller første.

– Undersøkelsen viser tydelig at bruk av fritidsbåt fortsatt står sterkt i Norge og at den faktisk øker. Dette har positiv effekt på båtbransjen og bidrar også til at flere får erfare gleden ved båtlivet, sier Endre Solvang som er generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF).

Utvidet bruk av flytevest

Totalt finnes det mer enn 900 000 fritidsbåter i Norge, hvilket er en økning på rundt 150.000 båter siden forrige måling.

Vanligste båttype er motorbåt uten overnattingsmulighet og utgjør nå mer enn 400.000 båter. Antallet kanoer og kajakker har på sin side mer en doblet seg på seks år, slik at det i dag finner cirka 170.000 rundt om i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye undesøkelsen viser også at stadig flere tenker sikkerhet når vi er ute på bøljan blå. I 2012 oppgav rundt halvparten av de spurte at de hadde flytevesten på seg når de var ute i fritidsbåt. Nå viser imidlertid tallene at to av tre bruker vest ombord.

– Det er gledelig å se at flere nå bruker flytevest. Dette er et enkelt tiltak for å bedre sikkerheten, og selv om det nå også er et lovkrav så tror jeg stadig flere ser at det er få ulemper og kun fordeler ved å ta på seg vesten ombord, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Førstehjelp ved drukningsulykker

Stabilt høye dødstall i fritidsbåtulykker

I løpet av de siste ti år har 325 personer mistet livet i forbindelse med bruk av fritidsbåter. Og i motsetning til andre områder, der tallet på ulykker og omkomne går ned, holder tallet seg stabilt høyt, med rundt 33 omkomne årlig i ulykker knyttet til fritidsbåtulykker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Slik ser det ut når en fritidsbåt har kjørt på land. Foto: Redningsselskapet/Flickr
Slik ser det ut når en fritidsbåt har kjørt på land. Foto: Redningsselskapet/Flickr

Til tross for at bruken av fritidsbåt strekkes lenger ut over sesongen, er bruken i hovedsak konsentrert til vår, sommer og tidlig høst. Antall omkomne per år er dermed et relativt høyt antall.

Til sammenligning er snittet for den kommersielle flåten, som også inkluderer fiskefartøy, tolv omkomne per år. I løpet av de siste fem årene er snittet gått ned til ti, melder Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.

Les også: Bli en livredder i sommer

– Vi trenger en felles nullvisjon

Sjøfartsdirektør Olav Akselsen etterlyser politisk drahjelp for å få på plass en nasjonal handlingsplan, modellert etter den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet.

– I den nasjonale tiltaksplanen mot ulykker i vegtrafikken ligger det en nullvisjon, og utviklingen viser at ulykken i trafikken går ned. En av faktorene til de gode resultatene tror jeg henger sammen med en bred nasjonal satsing. Dette må vi nå også få til innen arbeidet med å forebygge ulykker med fritidsfartøy, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økte ressurser til holdningsskapende arbeid er et viktig element. I tillegg tror Akselsen på et bedre samarbeid mellom de ulike aktørene.

– Vi trenger en felles nullvisjon når det gjelder ulykker på havet, på lik linje med vegtrafikken, der alle relevante aktører er med å utforme ulike tiltak. Disse tiltakene må deretter prioriteres politisk dersom en ønsker å få til en effektiv positiv utvikling, påpeker Akselsen.

Les også:

Drukning ser ikke alltid ut som drukning

Førstehjelp ved drukningsulykker

– Denne livbøyen skal revolusjonere livredning