Forsker peker på nye klimaproblemer: – Elsparkesykler kan øke CO2-utslipp i byene

Helge Hillnhütter forsker på mobilitet og transport ved NTNU i Trondheim.
Helge Hillnhütter forsker på mobilitet og transport ved NTNU i Trondheim. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Elsparkesykler, selvkjørende kjøretøy og taxi-apper som Uber og Lyft gjør ikke transport i byene mer klimavennlig. Tvert imot. 

Teknologioptimismen råder i norsk transportsektor. Biler, busser, lastebiler, tog og ferger skal elektrifiseres, og i de store byene rulles nye teknologiske transportløsninger ut på løpende bånd.

Rimelig dør-til-dør transport gjennom selskaper som Uber og Lyft, har tatt verden med storm.

I Norge gjorde elsparkesykler for alvor sitt inntog i storbyene i 2019.

– Det er ganske dramatisk at elsparkesykler har halvparten så mye utslipp som en bil. En viktig faktor er batteriproduksjonen. Den står for 50 prosent av utslippene til elsparkesykkelen, sier NTNU-forsker Helge Hillnhütter

Nå ber Hillnhütter teknologioptimistene i transportsektoren om å ta et steg tilbake og tenke seg om.

Under transportkonferansen Mobilitet 2020 i Oslo tirsdag presenterte han forskning som viser at mange av de mest omtalte teknologiske løsningene fører til høyere CO2-utslipp i byene. Ikke mindre.

Miljøgevinsten er veldig lav

En amerikansk studie Hillnhütter viser til, finner at elsparkesykler i løpet av sitt livsløp i snitt slipper ut 125,5 gram CO2 per kjørte kilometer. Det er halvparten så mye som en konvensjonell bil, som har et snitt-utslipp på 250 gram CO2 per kilometer i løpet av sitt livsløp.

Mens batteriproduksjonen står for 50 prosent av utslippene, står innsamling av syklene for lading med lastebil for 43 prosent av utslippene. Strøm til lading står for en liten andel.

– Miljøgevinsten ved dette transportmiddelet er veldig, veldig lav. Men man kan gjøre ganske mye for å bedre den. Man kan effektivisere ved å samle inn syklene med elbiler istedenfor med lastebiler, og kun når batterinivået er lavt istedenfor å samle dem inn hver dag. Videre kan man produsere bedre sparkesykler som varer lenger.

Selv hvis man gjør alt dette, vil elsparkesyklene fremdeles ha 88 gram CO2-utslipp per kilometer.

– Det er fortsatt ganske høyt.

Erstatter gange

Den største ulempen ifølge Hillnhütter er hvordan vi bruker elsparkesyklene og hva slags transport det erstatter.

– Vi har mange muligheter for å få folk til å kjøre mindre bil allerede, ved hjelp av sykling, gange og kollektivtransport. Vi trenger ikke ny teknologi for å få det til. Det er veldig enkelt. Sykling og gange har ikke noe CO2-utslipp i det hele tatt. Det er sosialt inkluderende, for alle har råd til å gjøre det. I tillegg gir det samfunnet en reduksjon i helsekostnader fordi flere beveger seg, sa Hillnhütter fra scenen.

En kartlegging fra Oslo viser at elsparkesykkelen erstatter gange for hele 58 prosent av brukerne, kollektivtransport for 26 prosent av brukerne og sykling for 7 prosent. Kun 5 prosent hadde valgt bil isteden, og 4 prosent hadde ikke reist.

– Det betyr at elsparkesykler kan øke CO2-utslipp i byene når det integreres i transport, slik som det er i dag. Det er et kjempestort problem. Hvis vi skal bruke dette på en bærekraftig måte, må vi komme med flere ideer om hvordan vi kan få det til.

– Ikke en forbedring med tanke på bærekraft

Det samme problemet forskeren peker på med elsparkesykler, mener han går igjen for selvkjørende kjøretøy og delingsapper for Uber og Lyft.

– Uber og Lyft har akkurat samme problem som elsparkesyklene. Sånn som de brukes i dag, er det ikke en forbedring med tanke på bærekraft. En ny studie fra San Francisco fra 2019 viser også at dette har blitt et kjempestort trafikkproblem, sier Hillnhütter.

Mellom 43 og 61 prosent av disse reisene i San Francisco erstatter sykling, gange og kollektivreiser. I tillegg kjører bilene mye rundt uten passasjerer og leter etter kunder. I tillegg til at dette gir et større utslipp, fører det også til økt trafikkmengde og lengre kjøretid på grunn av kø i byen.

Video: Klimakur 2030 - slik kan Norge halvere sine utslipp på ti år (saken fortsetter under) .

Mer enn halvparten vil bruke bilen mer om den kjører selv

En norsk studie har sett på seks ulike scenarier for hvordan nordmenn kan tenkes å bruke selvkjørende kjøretøy i Oslo. Fem av de seks scenariene i studien fører til at de reisende reiser flere personkilometer med bil enn de gjør i dag, noe som vil føre til høyere CO2-utslipp enn det er i dag.

I det ene scenarioet hvor antall kjørte kilometer går ned, blir absolutt alle bilreiser i Oslo byttet ut med selvkjørende, delte taxier som stopper ved hvert veikryss. Mengden gange, sykkel og kollektivreiser forblir som i dag i scenarioet.

– Hva er forskjellen på det og å kjøre egen bil? Reisen tar i snitt dobbelt så lang tid som det gjør hvis man kjører bil i Oslo i dag. Så superkult blir det ikke, og det er helt sikkert ikke alle som går over til selvkjørende taxi. Det er fortsatt mer komfortabelt å bruke egen bil, sier Hillnhütter.

Han peker på en stor ulempe undersøkelsen viser.

– 52 prosent sier de tror de vil bruke bilen mer med selvkjørende reiser. 22 prosent sier de kan tenke seg å flytte lenger unna byen. Begge disse faktorene fører til økte utslipp, og vil spise opp all gevinsten denne teknologien kan gi oss, slår forskeren fast.

Advarer mot stort teknologi-fokus

NTNU-forskeren advarer mot det store fokuset på teknologi som råder.

– Å ha et stort fokus på teknologi, er ikke smart. Vi heier på dette som aldri før, og det er farlig. Bærekraft har et sosialt og miljømessig perspektiv også, som vi ikke må glemme. Klimamålet handler ikke bare om et tiårsperspektiv. Det blir verre etter de ti årene har gått. Det må vi huske. Vi må tenke at dette skal fungere for våre barn også, sier han.

Hillnhütter ønsker seg mennesket tilbake i fokus.

– Teknologisk definisjon er per definisjon ikke en løsning i seg selv. Om det bidrar til en løsning avhenger av hvordan vi mennesker bruker den. Mennesker er ikke statister. Man kan ikke putte dem inn i en modell og si at det er sånn de skal gjøre ting, eller sånn de skal oppføre seg. Vi må fokusere på mennesker i løsningene våre.

Forskeren avviser ikke at teknologiske løsninger kan være viktige i en mer klimavennlig framtid, men understreker at vi må jobbe mer med å finne gode måter å bruke den på.

Video: På elsparkesykkel på motorveien: – Det sjukeste jeg har sett.

Personvernpolicy