Helse

Vil ikke forby «evighetskjemikalier» nå

Sverige vil forby PFAS i en rekke vanlige forbrukerprodukter. Den norske regjeringen vil vente på et omfattende europeisk forbud.

Prøver med PFAS-stoffer ved et laboratorium: Den norske regjeringen vil foreløpig ikke innføre et nasjonalt forbud mot «evighetskjemikaliene», men venter på et bredt europeisk regelverk.
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen vurderer ikke å innføre et midlertidig norsk forbud mot PFAS i blant annet klær, kosmetikk og skismøring.

Det opplyser statssekretær Astrid Willa Eide Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet til ABC Nyheter.

– Vi deler fullt ut bekymringen for effektene PFAS har, men mener det er viktig at vi jobber på tvers av landegrensene for et sterkt forbud. Derfor vurderer vi ikke per nå å innføre et nasjonalt midlertidig forbud mot PFAS, sier Hoem.

Statssekretær Astrid Willa Eide Hoem.

ABC Nyheter skrev nylig at Sverige vil forby PFAS i blant annet klær, sko, impregneringsmidler, kosmetikk, kjøkkenutstyr og skismøring.

Det svenske forslaget skal etter planen gjelde fra 1. januar 2028. Forbudet skal oppheves når et felles europeisk regelverk trer i kraft.

Mener norsk forbud blir for smalt

PFAS er en stor gruppe fluorholdige kjemikalier som blant annet brukes for å gjøre produkter motstandsdyktige mot vann, fett og høye temperaturer.

Stoffene brytes svært sakte ned i naturen og omtales derfor ofte som «evighetskjemikalier». Enkelte PFAS-stoffer er knyttet til økt risiko for blant annet kreft, svekket immunforsvar og hormonforstyrrelser.

Hoem mener et særnorsk forbud mot PFAS i enkelte forbrukerprodukter bare vil løse en liten del av problemet.

– Det finnes over 10.000 PFAS-er. Hvis vi bare konsentrerer oss om forbrukerprodukter som kosmetikk, tekstiler og skismøring, klarer vi bare å regulere et fåtall av disse, sier hun.

Regjeringen vil i stedet prioritere arbeidet med et omfattende europeisk forbud.

Norge står sammen med Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland bak et forslag om å begrense rundt 10.000 PFAS-stoffer gjennom EUs kjemikalieregelverk.

– Skal vi klare å stoppe de alvorlige effektene PFAS-er har på lang sikt, må vi få til et bredt forbud i Europa mot hele stoffgruppen og alle bruksområder, sier Hoem.

Hun understreker at regjeringen vil arbeide for at unntak bare gis for bruksområder der PFAS er helt nødvendig.

Forskere: Evighetskjemikalier lar seg ikke fjerne

Tror vedtak kan komme i 2027

Forslaget er til behandling i EUs kjemikaliebyrå.

Hoem sier det trolig kan komme et endelig vedtak i EU i løpet av 2027.

– Dette er en av de mest omfattende reguleringene av kjemikalier som noen gang har vært fremmet i EU. Derfor er det forståelig at behandlingen har tatt lengre tid enn vanlig, sier hun.

Regjeringen er ikke tilfreds med at prosessen trekker ut.

– Vi er utålmodige. Norge vil følge den videre prosessen tett og arbeide for at både framdriften og ambisjonsnivået opprettholdes, sier Hoem.

Fakta om PFAS

  • PFAS er en samlebetegnelse for mer enn 10.000 menneskeskapte fluorstoffer. Forkortelsen står for per- og polyfluoralkylstoffer. 

  • Stoffene brukes blant annet i klær og tekstiler, kosmetikk, matemballasje, stekepanner, skismøring, brannskum og en rekke industrielle prosesser. De kan gjøre produkter vann-, fett- og varmebestandige. 

  • Mange PFAS-stoffer brytes svært sakte ned i naturen. Derfor omtales de ofte som «evighetskjemikalier». Noen hoper seg opp i mennesker og dyr, mens andre spres lett gjennom vann. 

  • Helsevirkningene varierer mellom stoffene og er best undersøkt for PFOS og PFOA. Forskning viser blant annet påvirkning på immunforsvaret og redusert antistoffrespons etter vaksinering. Enkelte PFAS er også forbundet med andre skadelige helseeffekter, men kunnskapen om mange av stoffene er begrenset. 

  • Flere PFAS-stoffer er allerede strengt regulert. Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland foreslo i 2023 et omfattende europeisk forbud mot rundt 10.000 PFAS-stoffer.