– Vi kan få tre ganger så mye alvorlig turbulens

I november 2024 måtte et SAS-fly fra Arlanda til Miami snu og lande i København etter å ha blitt rammet av kraftig turbulens over Grønland. Flyet mistet høyde fra 36.000 til 27.600 fot på sju minutter. 

– Jeg har nok aldri vært så redd i hele mitt liv, sa en passasjer til Dagbladet etter hendelsen.

Hendelsen er ikke unik, men illustrerer hvordan alvorlig, usynlig turbulens kan oppstå uten forvarsel, også på langdistanseruter som berører nordmenn.

Hva er klar-luft-turbulens – og hvorfor øker den?

Klar-luft-turbulens (CAT) oppstår i skyfri luft og kan ikke oppdages av vanlige vær-radarer. Den kommer oftest langs jetstrømmer – kraftige vindfelt i høyden (9–12 km) – der brå endringer i vindhastighet og retning skaper ustabile luftlommer.

En studie ledet av Paul Williams, professor i atmosfærisk vitenskap ved University of Reading, viser at alvorlig CAT har økt med 55 prosent siden 1979 og kan dobles eller tredobles i tidsrommet 2050-2080 dersom klimagassutslippene fortsetter på dagens nivå. Det er store regionale forskjeller, og Nord-Atlanteren, som er blant verdens travleste langdistanseruter, er aller mest utsatt.

Williams kommenterer i et intervju med BBC Future:

«En varmere atmosfære gjør jetstrømmen mer urolig. Resultatet er flere og kraftigere lommer med uforutsigbar luft», 

Overfor ABC Nyheter utdyper statsmeteorolog Kristin Seter i Meteorologisk Institutt:

– Jetstrømmene oppstår som følge av temperaturgradienter i høyden. I disse høydene, typisk 20.000-40.000 fot, øker temperaturen mest ved tropene, mens oppvarmingen er svakere over polområdene. Dermed blir temperaturgradienten større, og det kan forventes at jetstrømmene blir sterkere og smalere. Dette gjør at vi får mer vindskjær - altså forskjell i retning og/eller styrke - og det er dette som gjør at vi får mer turbulens. 

Kostbart og farlig

Turbulens er som regel et spørsmål om ubehag, men kan også føre til skader og store kostnader:

• Slitasje på flyet: Gjentatte kraftige støt belaster flyets struktur.

• Omveier i lufta: Piloter må ofte endre høyde eller kurs for å unngå turbulens, som gir økt drivstoffbruk og utslipp.

• Skader på passasjerer og mannskap: Når turbulens oppstår brått, kan personer uten belte og gjenstander bli kastet rundt i kabinen.

Radar, lidar og sensorer

Klar-luft-turbulens (CAT) er vanskelig å varsle fordi den ikke inneholder nedbør eller skyer som reflekterer radarsignaler. Vanlig vær-radar om bord i passasjerfly kan derfor ikke detektere CAT direkte, men den kan vise områder med byger og fuktighet der annen turbulens kan forekomme.

Verdens største fly tar form

nyheter

Ny teknologi gir bedre varsling: Moderne Doppler-radarer kan indirekte registrere vindskjær, og selskaper som Boeing tester nå lidar-teknologi sammen med det japanske romfartsbyrået JAXA. Lidar sender ut laserlys og lager et tredimensjonalt kart over luftstrømmen foran flyet – litt som selvkjørende biler ser veien. Dette kan oppdage turbulenslommer flere kilometer fremover og gi pilotene tid til å varsle kabinen eller endre høyde.

Flere forskningsmiljøer ser også på infrasound-mikrofoner og AI-baserte modeller som analyserer data fra værballonger og andre fly. Samlet kan disse teknologiene gjøre det mulig å forutsi og til dels se turbulens som tidligere var helt usynlig.

Fugleinspirerte klaffer

Mekaniske forbedringer er også på vei. I Baden i Østerrike utvikler selskapet Turbulence Solutions små fleksible klaffer, kalt flaplets, som monteres på vingene. De justerer seg automatisk etter luftstrømmen – på samme måte som fugler finjusterer fjærene for å holde seg stabile.

Selskapets grunnlegger, András Gálffy, forklarer til BBC:

«Vanlig oppfatning er at du enten må unngå turbulens eller akseptere den og håndtere det med belter og forsterkede vinger. Vi sier at du ikke trenger å akseptere den. Du trenger bare det riktige mot-trekket.»

Teknologien er testet på småfly og kan i følge selskapet potensielt redusere turbulensbelastningen med over 80 prosent. Planen er å skalere løsningen til større passasjerfly, men foreløpig er dette bare på prototyp-stadiet.

Hva betyr dette for passasjerene?

Flere langdistanseruter, spesielt over Nord-Atlanteren og Grønland, vil sannsynligvis oppleves som mer humpete i årene som kommer, før teknologier som flaplets, AI-beregninger og bedre værdata veier opp og gjør fremtidens fly både mer stabile og bedre forberedt på turbulens.

Assisterende flyvesjef i Norwegian, Torstein Valen, forsikrer overfor ABC Nyheter at alle passasjer kan føle seg trygge.

– Flere eksperter forventer at turbulensen vil bli både hyppigere og kraftigere i årene som kommer, men flyene våre er grundig testet og tåler langt mer ytre påkjenning enn turbulens kan utsette dem for, selv om det til tider kan oppleves ubehagelig for passasjerene. Turbulens er et område vi alltid har hatt – og vil fortsette å ha – tydelig fokus på.

Mer forskning og analyser

Slik vil AI endre telefonene våre

livsstil

Klimatiske endringer skaper utfordringer over hele kloden, inkludert noen helt spesielle lengst nord. 

Statens Havarikommisjon satte i september 2023 i gang en omfattende temaundersøkelse for å vurdere hvordan klimaendringer påvirker flyoperasjoner i Nord-Norge. Prosjektet involverer Meteorologisk institutt, luftfartsaktører som SAS, Norwegian, Widerøe,  Luftforsvaret og Avinor, og undersøkelsen skal særlig fokusere på turbulens og værrelaterte effekter frem mot år 2100.

Avdelingsdirektør for luftfart i Statens Havarikommisjon, Kåre Halvorsen, opplyser til ABC Nyheter at rapporten skal være klar før vinteren.

– Vi har sett noen mulige sammenhenger mellom vær og uønskede hendelser, og spesielt værfenomener som ikke lar seg lett forutse er uheldig. Derfor ønsker vi å få full oversikt over teknologiske muligheter både for fly og meteorologiske systemer, sier Halvorsen.

Generelt anbefaler han alle passasjerer å følge de kabinansattes retningslinjer, og gjerne ha på beltet under hele flyturen.

– I Norwegian vil vi fortsette å følge utviklingen innen forskning på luftfart, klima og meteorologi, og innføre ytterligere tiltak dersom situasjonen tilsier det, avslutter Torstein Valen.