Test av Porsche Carrera T Cabriolet med manuelt gir

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen. 

Alle har en drøm. Noen om å bestige fjelltopper, andre om å lykkes på jobben, og så er det de som drømmer om en tøff bil.

Det kan være alt fra en gammel Ford Mustang eller VW Golf GTI til en Lotus Emira eller Ferrari F80 hvor prisene varierer fra noen hundre tusen kroner til 50 millioner.

Et sted på denne stigen ligger Porsche 911, med over 20 modeller med priser fra 2 til 5 millioner kroner, hvor de fleste har tak og 90 prosent PDK automatkasse (Porsche Doppelkupplungsgetriebe).

Treg girkasse

Taket reduserer riktignok støynivået og PDK-kassen øker effektiviteten, men det tar fra deg følelsen av å være ute med vind i håret, sol på nesen og eksoslyden direkte inn i kupeen.

Ikke minst tar automatkassen fra deg gleden av å involvere deg maksimalt i kjøringen, selv om du kan overstyre den med hendler på rattet. PDK-kassen kutter for øvrig tiden fra 0 til 100 kilometer i timen med fire tideler til 4,3 sekunder.

Uten tak øker imidlertid fartsfølelsen, du får bedre utsikt, og kjører du pent, kan du høre fuglekvitter og eventuelt lukte når bøndene sprer naturgjødsel på jordene.

Deilig girkasse

Den seks trinns manuelle girkassen med kort girspak i valnøttre er så klikk-klakk mekanisk og deilig at det føles som at du tar på drivlinjen med hånden og kjenner hva den driver med.

Du slipper derfor å følge med med på rødmerkingen og turtallindikatoren ved 7.000 omdreininger, men det er da moroa begynner. Ved at du må slippe rattet med høyrehånden, selv om du jobber deg gjennom en sving, for å sjalte opp mens venstrefoten trykker clutchen inn og ut så fort du klarer.

Du hører samtidig noen deilige smell fra eksosrørene og hvinende piff fra overtrykksventilen, før ferden fortsetter opp i turtall og fart.

Dette kan du ikke gjøre mange ganger i Norge før du blir lovbryter, bortsett fra på bane, men det er de første girene som er mest morsomme uansett.

Kortlivet moro

Førstegiret tømmes på et drøyt sekund og andregiret etter rundt fem. Da er du allerede fartssynder på motorveien, og du må ubønnhørlig slippe opp høyrefoten før det blir farlig både for deg, andre og ikke minst førerkortet.

Mye av det bilen har å by på kan du imidlertid utnytte til fulle på svingete landeveier med 80-sone når du drar på gjennom og ut av svingene, og ikke bør la deg friste til å fortsette ferden når veien retter seg ut. Med mindre du befinner deg i et land rett syd for Danmark hvor du kan teste toppfarten på 293 kilometer i timen.

Denne bilen har dessuten Power Steering Plus, som i tillegg til å øke servokraften i lave hastigheter også strammer den opp i høye.

Det er vanskelig å vite hva som gjør hva, men at styring og veigrep er ekstremt godt, er det liten tvil om når du presser bilen hardt, og gjerne til grensen.

Gode kjøresystemer

Minst like morsomt er det å bremse hardt med de effektive bremsene og gire ned når du skal inn i en sving, hvor auto-blip eller mellomgass kan hjelpe deg med turtallet når du girer ned. Mestrer du hæl-tå, kan du skru det av og trolig ha det enda morsommere.

For få til disse opplevelsene har Porsche som vanlig satt på større og bredere hjul bak, men de har også senket vekten, blant annet med enkle ruter og mindre isolasjon.

I 911 Carrera T er bakakselstyring standard, slik differensialen og PTV (Porsche Torque Vectoring) bak også er, mens det tretrinns ESP-systemet kan justere lekenhenten og risikoen slik du ønsker.

Du kan også stramme opp det adaptive understellet med PASM (Porsche Active Suspension Management) manuelt, eller via kjøresystemene.

De går fra Wet, som bilen ber deg velge når den registrerer vann i hjulbuene, via Normal og Sport til Sport Plus. I de to siste åpnes spjeldene i eksosanlegget, men du kan også åpne dem manuelt.

Null hardplast

Mens du gjør alt dette, sitter du i deilige, oppgraderte 18-veis justerbare seter i skinn, stoff og alcantara – eller Race-Tex som Porsche kaller det. Det elektrisk justerbare og tøffe sportsrattet med varme er også trukket med Race-Tex.

Denne bilen har utvidet skinnpakke og kontrastsømmer så det ser ekstra lekkert ut.

Det digitale instrumentpanelet og berøringsskjermen, som for øvrig kan betjenes med et lite hjul foran girspaken, er både omfattende og brukervennlig.

Mye kan betjenes fra rattet med mekaniske knapper og hjul, mens solide vippebrytere i aluminium i midtkonsollen betjener flere kjørefunksjoner og klimaanlegget.

Baksetene er trange og ukomfortable, spesielt med taket på, men da kan du heller vippe opp den automatiske vindavviseren og ta opp vinduene, og det blir praktisk talt vindstille i kupeen.

Klønete koppholder

Er så alt perfekt med denne bilen bortsett fra at baksetene er trange? Nei, men nesten.

Koppholderen er unntaket fra hardplastmangelen, og klønete ved at du må åpne hanskerommet for å dra den ut. Dessuten slår hanskerommet inn i den når du lukker det.

Pukkelen over motorrommet ser litt klumpete ut når taket er nede, men motoren må jo få plass. Porsche benytter dessuten VW-metoden for bakvinduene, ved at du må trykke på en knapp for at bryterne skal operere dem.

At hekkspoileren – som går opp automatisk i fart eller kan betjenes manuelt – ser stygg ut, er det lite å gjøre med, men den plager ikke dere ombord, snarere tvert i mot, ved at den sørger for økt marktrykk og veigrep.

Dyre drømmer

Porsche 911 Carrera T Cabriolet koster fra 2,4 millioner kroner til drøye 2,7 for testbilen med blant annet Ice Grey Metallic, Exclusive-felger, interiørpakker, 18-veis sportsseter, LED Matrix-hovedlys i svart, løftesystem for foraksel og Bose-anlegg.

Så hvis dette ikke er drømmebilen, hva er det da?

Jo, Porsche har nylig lansert sin 911 GT3 S/C, basert på 911 S/T, som har 510 hestekrefter fra den 4 liter store selvpustende og racinginspirerte boksersekseren, Den har dessuten manuell girkasse som krever enda raskere håndtering enn Carrera T.

Den veier 100 kilo mindre takket være utstrakt bruk av karbonforsterket plast, karbonseter og keramiske bremser. Det gjør den også dobbelt så dyr, så det er lov å drømme.