Personlig økonomi
Studentbolig: Slik unngår du fellene
Her er ekspertenes viktigste råd til studenter på boligjakt.
Publisert
Annonse
Mange studenter gjør den samme feilen: De begynner å lete etter bolig først når tilbudet om studieplass kommer.
Håvard Staff Brenno, boligdirektør i SiO, mener det kan koste dem et godt boligtilbud.
– Ikke vent! Du kan alltid trekke søknaden om du endrer planer, forklarer han til ABC Nyheter.
Rådet er særlig viktig i Oslo, der trykket er størst rundt semesterstart. Norsk studentorganisasjons studentboligundersøkelse for 2025 viser en nasjonal dekningsgrad for studentboliger på 15,11 prosent. Mange må derfor uansett ut på det private markedet.
Der er prisene høye. SSBs leiemarkedsundersøkelse viser at en ettroms bolig i Oslo og Bærum i snitt kostet 10.090 kroner i måneden i 2025.
Les også: Lønnssamtale med sjefen? Slik øker du sjansene dine
Vær fleksibel der det faktisk hjelper
– Studenter som er fleksible på område og innflyttingsdato, har klart større sjanse til å få bolig raskt, sier Brenno.
Annonse
Annonse
Kan du bo midlertidig hos familie eller venner og søke senere på høsten, kan sjansen bli bedre. Brenno anbefaler også å søke flere boligtyper.
Får du tilbud om studentbolig, bør du som hovedregel takke ja – også hvis boligen ikke er førstevalget.
– Du kan søke om intern flytting senere, og vi prøver å imøtekomme ønskene så langt det lar seg gjøre.
Hvis boligen åpenbart ikke passer, kan det være riktig å si nei. Men da mister du tilbudet og må vente på et nytt.
Er du langt bak i køen i august, er løpet ikke nødvendigvis kjørt. SiO tildeler boliger gjennom studiestart og utover høsten. I fjor sommer fikk 4300 studenter bolig hos SiO, mens rundt 4000 sto på venteliste ved studiestart i midten av august.
– Søk så tidlig du kan og vær fleksibel. Det er mye enklere å bytte bolig senere enn å stå uten noe i starten.
Røde flagg i privatmarkedet
Når studentbolig ikke går, blir privatmarkedet gjerne neste stopp. Det er også der feilene kan bli dyrest.
Tom Risa, advokat i Leieboerforeningen, advarer mot utleiere som vil ha betaling raskt, før visning, kontrakt eller skikkelig dokumentasjon er på plass.
– Tilbud om å inngå leiekontrakt uten gjennomgang av boligen og uten at det er lagt frem en leiekontrakt, kan være tegn på at leieforholdet kan være useriøst, sier Risa til ABC Nyheter.
Annonse
Han forteller at Leieboerforeningen kjenner til forsøk på å få leietakere til å betale for kontrakter som senere viser seg å være fiktive.
Derfor bør du sjekke at utleier faktisk har rett til å leie ut boligen. Det kan dokumenteres ved eierskap, egen leieavtale med fremleierett eller annen disposisjonsrett.
– Før inngåelse av leiekontrakt bør leieboeren alltid forsikre seg om at utleieren har disposisjonsadgang over utleieobjektet, forklarer Risa.
Les også: Nye lønnstall: Her i landet tjener folk minst
Les kontrakten – også det kjedelige
Leieboerforeningen ber studenter være særlig oppmerksomme på om kontrakten er tidsbestemt, om den kan sies opp, og om den har bindingstid.
Bindingstid kan bety at du ikke kan si opp de første månedene. I noen studentrettede kontrakter kan oppsigelsen også være knyttet til bestemte tidspunkter i året.
– Leieboerforeningen er særlig skeptisk til slik rullerende bindingstid, sier Risa.
Også uttrykket «som den er» bør få deg til å stoppe opp. Da blir dokumentasjon av boligens tilstand ved overtakelse ekstra viktig.
Se dessuten etter uvanlig vedlikeholdsansvar. Hvis du blir ansvarlig for hvitevarer, tekniske installasjoner eller uteområder, kan regningen bli langt større enn ventet.
Annonse
Ifølge Risa handler mange av de praktiske problemene Leieboerforeningen ser om nettopp bindingstid, depositumskonto, tilleggstjenester som internett og kabel-TV – eller møblerte boliger der hvitevarene ikke lenger fungerer.
Betal aldri depositum rett til utleier
Depositum er et av de vanligste problemområdene.
– Ingen leieboer bør betale noe som helst før leiekontrakt er inngått, sier Risa.
Han er like tydelig på hvor depositumet skal stå.
– Depositum skal ikke betales før depositumskonto er opprettet i leieboers navn.
Pengene skal altså ikke inn på utleiers private konto.
– Enhver betaling av depositum til annen konto enn en lovlig depositumskonto er i strid med husleieloven, sier Risa.
Depositumskontoen skal stå i leietakers navn, og utleier skal betale for opprettelsen. Ifølge Forbrukerrådet kan depositumet maksimalt tilsvare seks måneders husleie.
Risa advarer også mot store krav om forskuddsleie. Én måneds forskudd er vanlig. Mer enn det kan i realiteten være et forsøk på å omgå depositumsreglene.
Annonse
Leier du usett fra en annen by, bør du be om videovisning, skriftlige avklaringer og dokumentasjon på hvem som leier ut. Flytter du inn i et eksisterende kollektiv, bør du snakke med dem som allerede bor der.
Ved innflytting bør mobilen brukes grundig.
– Leieboeren bør ta bilder av alt ved innflyttingen, sier Risa.
Det betyr bilder av vegger, gulv, bad, sluk, kjøkken, hvitevarer og skjulte steder bak komfyr, kjøleskap og vaskemaskin. Leieboerforeningen peker på at leietaker har et viktig vindu på 14 dager til å melde fra om feil ved boligens tilstand.
Les også: 1 av 2 nordmenn er nødt til å kutte i årets feriebudsjettDokumenter alt ved innflytting
Pass deg for kollektivansvaret
Kollektiv kan være billigere og sosialt, men kontrakten avgjør risikoen.
– Det beste rådet er å ikke inngå avtale med solidarisk ansvar for husleie, vedlikeholdsforpliktelser, ansvar for skader eller annet, sier Risa.
Solidarisk ansvar betyr at du kan bli sittende igjen med andres ubetalte husleie eller skader. Leieboerforeningen anbefaler individuelle avtaler med utleier. Hvis det ikke er mulig, bør beboerne i det minste lage en internavtale om ansvar, betaling, depositum og oppsigelse.
Og har du først signert, er det ikke sikkert du kan trekke deg.
– Som regel er en kontrakt bindende når den er inngått, sier Risa.
For det viktigste rådet gjelder hele boligjakten: Ikke signer i panikk.
