Spør psykologen: – Mannen min orker ikke å snakke om sitt utroskap. Hva skal jeg gjøre?

Hei,

Hei Jeg har vært i et samboerskap i over 20 år, det har egentlig fungert fint, både i motgang og medgang. Min mann har slitt en del med angst og depresjoner, og gikk en tid på medisiner og terapi. Han forteller at han er veldig avhengig av meg, det er jeg som er hans trygghet. Jeg fikk vite fra noen andre at han hadde vært utro, han og en kamerat har hatt forhold med to venninner. Han innrømmet dette, men kan ikke fortelle noe om det. Han sier han ikke har hatt sex eller noe fysisk, men det har gått over tid. Om jeg spør noe om dette blir han syk, får angst igjen, hjertebank og blir dårlig, han klarer ikke snakke om det. Han sier han angrer, ble smigret, men at han ønsker å fortsette vårt forhold. Han sier han er

livredd for at jeg skal gå. Det er 6 måneder siden jeg fikk vite det, jeg prøver å ikke tenke på det, ha fokus på det som er bra. Vi har hatt en veldig fin ferie ilag, masse aktiviteter, men det ligger alltid i bakhodet på meg. I den tiden han har hatt kontakt med henne har vi faktisk hatt det veldig fint i vårt forhold, jeg klarer ikke skjønne dette. Har du gode råd for hvordan man går videre? Jeg ønsker vi skal klare dette.

Kvinne (40-49)

Les alle svarene i spalten her

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Din mann har en historie med depresjon og angst, og har hatt et forhold med en annen kvinne i seks måneder. Han sier at han blir syk dersom du ber han fortelle noe ytterligere rundt dette.

Først og fremst tenker jeg det er viktig å skille mellom hva som er psykisk sykdom, og hva som er en reaksjon på noe han angrer på. Det er helt naturlig at det vil være ubehagelig for han å snakke om dette, og reaksjonen kan oppleves som symptomer på angst og depresjon. Dette kan vi kalle for anger. Anger gir et sterkt ubehag, og kan minne om å være syk. Likevel har det et konkret opphav i en eller flere handlinger som han skulle ønske han ikke hadde gjort. At han får hjertebank og tror han får angst kan være en reell opplevelse, men slik jeg ser det er det ikke rimelig å la vær å snakke om dette av den grunn. Det blir nærmest manipulasjon at man først kan såre noen, men deretter unngå å snakke- og stå til rette for det, fordi man kan bli syk. Bryter man tilliten i et parforhold er man faktisk nødt til å ta konsekvensene av det.

Det er ikke slik med angst eller depresjon at symptomene tiltar over tid ved at man snakker om noe man ønsker å glemme. Man kan kjenne det sterkt idet man snakker om det og i umiddelbar tid etterpå, men det er fremfor alt fortrenging av det som har skjedd som vil være opprettholdende for eventuell angst og depresjon.

Du skriver at du ønsker at dere holder sammen, og du har truffet ditt valg rundt det. For at du skal få dette til er det viktig at du får svarene du søker. Jeg tror nemlig dessverre ikke på at dere kan komme dere gjennom dette ved å ikke snakke om det. Dette ville blitt et gnagsår i forholdet deres.

Han er redd for å miste deg, og det forteller meg at han også vil at dette skal fungere. Mitt beste råd er å forklare han at dette ikke forsvinner ved å tie det i hjel, og at han nettopp unngår å miste deg ved å ha en ærlig dialog. Du kan også forklare at selv om det oppleves som at han vil bli syk ved å åpne for dialog, vil det i et langsiktig perspektiv bidra til at parforholdet består og det vil gi han bedre psykisk helse.

Din utfordring vil ligge i å reagere på en måte som gjør at han opplever det trygt å dele. Det betyr ikke at du ikke kan bli sint, lei deg eller frustrert. Du kan derimot forklare på forhånd at det kan hende du blir sint, men at det ikke betyr at du vil forlate han. Sinne er en naturlig reaksjon av å oppleve utroskap.

Du skriver også at dere hadde det fint sammen i den tiden han var utro. Det er en misforståelse at utroskap ofte skjer fordi eller når man har det dårlig i forholdet sitt. Det er fremfor alt ofte fordi man har det dårlig med seg selv. Det kan føles skummelt at utroskap kan skje når man har det bra sammen, og det kan være med på å gjøre det vanskelig å bygge opp tillit igjen. Hvis alt er bra, hvordan kan du da forhindre at det skjer igjen? Selv sier han at han ble smigret og at han derfor lot seg friste.

Les også:Spør psykologen: Min kone skjøv meg ut i kulda

En hypotese er at det foreligger selvbildeproblematikk hos mannen din, og at smiger har fungert som et plaster på såret. Dette er det viktig at han jobber med videre, og det kan det være vanskelig å gjøre selv. Jeg anbefaler derfor at han går i terapi slik at han kan få noen konkrete verktøy.

Jeg ønsker dere begge lykke til fremover, og håper dere kan finne en god måte å snakke om dette på. For snakkes; det må det.

Spør psykologen: Jeg klarer ikke å slutte å lyve til kona. Hva skal jeg gjøre?

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.