Smart forhandling om startlønn kan gi milliongevinst

Den første lønnsforhandlingen kan få langt større betydning enn noen ekstra tusenlapper på den første lønnsslippen.

Dersom en 25-åring får 2000 kroner mer i måneden og beholder dette lønnsforspranget fram til fylte 70 år, kan forskjellen samlet bli på nær 2,7 millioner kroner.

Regnestykket forutsetter at forskjellen øker med 3,7 prosent hvert år. Det tilsvarer den gjennomsnittlige årlige veksten i påløpt årslønn i Norge fra 2016 til 2025.

Det første året utgjør forskjellen 24.000 kroner. Over 45 år blir den samlede forskjellen 2.678.357 kroner i bruttolønn. I det siste arbeidsåret vil lønnsforskjellen ha vokst til nær 9900 kroner i måneden, dersom den hele tiden øker med 3,7 prosent.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

– Undervurderer betydningen

Knut Aarbakke, forhandlingssjef i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito), mener mange unge undervurderer betydningen av den første lønnen.

– Mitt inntrykk er at unge arbeidstakere er altfor lite bevisste på dette. For mange er det en så stor seier å få jobben at de ikke tenker mye på vilkårene, sier Aarbakke til ABC Nyheter.

Etter mange avslag kan det være vanskelig å utfordre arbeidsgiveren når tilbudet endelig kommer.

– Kanskje har man søkt 20–30 jobber før man får et tilbud. Da kan det være en terskel å diskutere lønn, sier han.

Problemet er at en lav startlønn kan bli hengende ved arbeidstakeren. Når senere lønnstillegg gis prosentvis, blir også tillegget i kroner større for den som allerede har høyest lønn.

– Hvis man kommer dårlig ut, er det vanskelig å ta igjen på kort sikt, sier Aarbakke.

Første tilbud er sjelden det beste

Forhandlingsrommet er vanligvis størst i privat sektor, ifølge Nito-toppen.

– Du kan regne med at det er potensial for å se på lønnen en gang til. Hvis arbeidsgiveren ønsker å ansette nettopp deg, tenker de at det er naturlig at det forhandles om lønn. Men det vet ikke mange som går inn i sin første jobb.

Også i offentlig sektor kan det være mulig å få et bedre tilbud, særlig i yrker og fagområder der det er mangel på kvalifiserte søkere.

– Det offentlige må også konkurrere om de beste hodene, sier Aarbakke.

Han sammenligner situasjonen med et ordinært lønnsoppgjør:

– En ansettelse er en forhandlingssituasjon, og det første tilbudet er sjelden det beste. Tenk deg et lønnsoppgjør: Hvor ofte takker fagforeningen ja til ledelsens første tilbud?

Slik kan samtalen åpnes

Aarbakke mener den største utfordringen er at mange ikke vet at det er mulig å be om mer.

Han anbefaler å uttrykke tydelig interesse for jobben, samtidig som man åpner for en samtale om betingelsene.

– Hvis man sier: «Dette ser kjempespennende ut, og jeg har veldig lyst på jobben, men jeg synes lønnstilbudet er litt lavt», så har man startet en dialog. Veldig ofte vil man oppleve at det er mer å hente.

Det viktigste er å våge å spørre uten å opptre som om man har krav på et bestemt beløp.

– Ikke kom med krav og ultimatum, men vær takknemlig og ydmyk samtidig som du ytrer ønske om noe mer, sier han.

Les også: Forsikringen blir dyrere, men de fleste bytter ikke

Ny mulighet etter prøvetiden

Dersom arbeidsgiveren ikke vil øke startlønnen, kan kandidaten be om at en ny lønnsvurdering avtales etter prøvetiden.

Etter et halvt år har arbeidstakeren fått erfaring, vist hva han eller hun kan bidra med og fått bedre kjennskap til lønnsnivået i virksomheten. En tillitsvalgt kan også hjelpe med å vurdere om lønnen ligger på riktig nivå.

– Hvis du kom skjevt ut, er dette en mulighet til å justere, sier Aarbakke.

Les også: De beste tipsene for å forhandle lønn

Fastlønn framfor bonus

Dersom kandidaten får valget mellom høyere fastlønn og en mulig bonus, anbefaler Aarbakke normalt å prioritere fastlønnen.

– Generelt er høyere fastlønn å foretrekke framfor bonus. Fastlønn legger grunnlag for kommende lønnsjusteringer og er forutsigbar. Man får ikke lån i banken på grunnlag av en bonusavtale, sier han.

Før forhandlingen oppfordrer Aarbakke kandidaten å undersøke hva som er et vanlig lønnsnivå for stillingen, bransjen og utdanningen. 

– Fagforeningene har lønnsstatistikk for egne medlemsgrupper, mens Statistisk sentralbyrå publiserer lønnstall fordelt på blant annet yrke, sektor, næring, alder og utdanning. 

Slik vil hun løse boligkrisen for studenter

nyheter

Et illustrerende regnestykke

Beløpet på 2,7 millioner kroner er ikke en prognose for hva en bestemt arbeidstaker faktisk vil tjene.

Beregningen forutsetter at personen arbeider sammenhengende fra 25 til 70 år, at lønnsforskjellen aldri blir hentet inn, og at både lønnen og forskjellen øker med 3,7 prosent hvert år.

Jobbskifter, permisjoner, perioder uten arbeid, kronetillegg og individuelle lønnshopp kan endre resultatet betydelig. Beløpet er oppgitt i nominelle kroner og tar ikke hensyn til framtidig prisvekst eller skatt.

Regnestykket viser likevel hvor mye utgangspunktet kan bety når lønnsforskjellen videreføres gjennom mange oppgjør.

– Unge forhandler ikke bare om de første 2000 kronene. De forhandler også om utgangspunktet for mange framtidige lønnsoppgjør, sier Aarbakke.