Personlig økonomi
Rystad: Solkraft blir verdens største strømkilde i 2033
Solkraft er i ferd med å endre verdens kraftmiks raskere enn mange hadde sett for seg. Rystad Energy venter at kraftkilden blir størst av alle fra 2033.
Publisert
Annonse
Solkraft kan bli verdens største kilde til strømproduksjon i løpet av få år.
I rapporten New Energy Outlook 2026 anslår Bloomberg New Energy Finance at det skjer allerede i 2032.
Rystad Energy er nesten enig, men legger vendepunktet ett år senere.
– Våre anslag er at solkraft vil bli størst i 2033, sier Per Magnus Nysveen, partner og analysesjef i Rystad Energy, til ABC Nyheter.
Ifølge Nysveen krever det ikke en dramatisk ytterligere akselerasjon.
– Hva som må til? At vi installerer like mye som i 2025 hvert av de kommende årene. Dette er i tråd med planer som foreligger i markedet, kommenterer han.
Nærmer seg kull og gass
Bloomberg slår i rapporten fast at solkraftutbyggingen har økt kraftig det siste tiåret. Årlige installasjoner steg fra 75 gigawatt i 2016 til 655 gigawatt i 2025.
Annonse
Annonse
Analysebyrået mener dagens nivå kan være nok til å gjøre solkraft til den største utslippsfrie kraftkilden før 2030 – og til den største kraftkilden totalt i 2032.
Rystad Energy ser en lignende utvikling.
Nysveen sier at solkraft globalt gikk forbi kjernekraft i 2025, vil passere vannkraft i 2028, ta igjen gass og kull i 2032 og bli størst i 2033.
Det betyr at solkraft på under ti år kan gå fra raskt voksende utfordrer til hovedkilde i verdens strømproduksjon.
Kan presse prisene ned
En så kraftig utbygging kan også endre prisbildet.
– Generelt er det slik at jo mer kraft vi får, desto mer går prisene ned. Men med sol øker også prisvariasjonene mellom dag og natt, sier Nysveen.
Solkraft produserer mest midt på dagen. Når store mengder solkraft mates inn i kraftsystemet samtidig, kan prisene bli svært lave i disse timene. Når solen går ned, må annen produksjon, lagring eller fleksibelt forbruk dekke behovet.
– Dette vil særlig få betydning ute i Europa, men vil også påvirke Norge, kanskje spesielt på Sørlandet, sier Nysveen.
Sør-Norge er tettere koblet til det europeiske kraftmarkedet enn resten av landet gjennom utenlandskabler. Dermed kan europeiske prissignaler også slå inn i norske strømpriser.
Annonse
Batterier blir en nøkkel
Bloomberg peker i rapporten på at solkraft allerede har skapt såkalte «andekurver» i enkelte markeder: Mye billig strøm midt på dagen, men langt høyere behov for annen kraft senere på døgnet.
Nysveen fremhever den samme utfordringen.
– Det har til nå vært noen problemer med lave priser på dagtid, men parallell utvikling av batterikapasitet vil bedre totaløkonomien, sier han.
Bloomberg har i årets rapport oppjustert forventningene til batterilagring betydelig. Analysebyrået anslår at stasjonær batterikapasitet kan øke fra 223 gigawatt i 2025 til 3,8 terawatt i 2050.
Batterier kan flytte solkraft fra timer med høy produksjon til timer med høyere etterspørsel. Men batterier løser ikke alt. Når sol- og vindandelen blir svært høy, kan batteriene bli mindre lønnsomme dersom de ikke lenger lades og tømmes daglig.
Hva betyr det for Norge?
For Norge er utviklingen todelt.
Mer solkraft i Europa kan presse prisene ned i perioder. Samtidig kan større døgnvariasjoner gjøre regulerbar kraft mer verdifull.
Norge har et kraftsystem dominert av vannkraft, som kan reguleres opp og ned langt mer fleksibelt enn sol- og vindkraft. Det kan bli en styrke i et europeisk kraftsystem med mer væravhengig produksjon.
Annonse
– Norge er stort sett selvforsynt med kraft, understreker Nysveen.
Men Norge er også en stor gassleverandør til Europa.
Nysveen mener solkraftveksten ikke nødvendigvis vil svekke den norske gassposisjonen raskt.
– Gasseksporten vår er en del av det totale kraftbildet i Europa. Når Europa tilføres mer solkraft, er norsk gass det siste som vil bli valgt bort. Norge er sikreste tilbyder av gass i Europa, sier han.
Gass og olje går hver sin vei
I Bloombergs hovedscenario får olje og gass ulik utvikling.
Oljeetterspørselen ventes å flate ut inn mot midten av 2030-tallet, blant annet drevet av flere elbiler. Etterspørselen etter gass ventes derimot å øke, særlig på grunn av kraftproduksjon, industri og transport.
Ifølge Bloomberg kan gass passere olje som den største andelen av primærenergiforbruket midt på 2040-tallet.
Dermed ser Bloomberg fortsatt en betydelig rolle for gass i energisystemet, selv i et scenario med kraftig vekst i solkraft og batterier.
KI-datasentre øker kraftbehovet
Annonse
Rapporten utpeker datasentre som en ny og kraftig driver for strømforbruket.
Bloomberg skriver at globalt strømforbruk har mer enn doblet seg siden 2000. I hovedscenarioet ventes etterspørselen å øke ytterligere 29 prosent innen 2035 og 69 prosent innen 2050.
Veksten drives av elbiler, elektrifisering av bygg og industri, varmepumper, kjøling – og datasentre.
Strømforbruket fra datasentre kan mer enn tredobles innen 2035. Da vil datasentre kunne stå for 5,4 prosent av verdens strømforbruk.
Analysebyrået framhever samtidig en klimarisiko: Dersom datasentre bygges ut raskt uten nok ren kraft, kan de bidra til å forlenge levetiden til fossil kraftproduksjon.
Les også: Storskala datasenter på trappene i Grenland
Investeringene flyttes
Bloomberg anslår at det ble investert 2.300 milliarder dollar i energiomstillingen globalt i 2025.
I hovedscenarioet øker det årlige investeringsbehovet til 3.100 milliarder dollar i perioden 2026–2030 og 3.700 milliarder dollar i 2031–2035.
Transportelektrifisering ventes å bli den største investeringskategorien. Samtidig trengs mer kapital til strømnett, batterier og fleksibilitet. Bloomberg er mer avventende til hydrogen og ny kjernekraft, blant annet på grunn av kostnader, skala og svakere politisk støtte.
Ikke nok for 1,5 grader
Selv med rask vekst i solkraft, batterier og elektrifisering mener Bloomberg at utviklingen ikke er nok til å nå de mest ambisiøse klimamålene.
Rapporten slår fast at vinduet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader i praksis er lukket med dagens tilgjengelige og troverdige teknologier.
I hovedscenarioet peker Bloomberg mot rundt 2,4 graders oppvarming innen 2100. I et mer ambisiøst netto null-scenario ser analysebyrået fortsatt en teknologisk vei til en topp på 1,81 grader.
