Psykiater utreder ADHD på tre timer: – Føler jeg har kjøpt og betalt for diagnosen

I 2024 ble Elise Huseby henvist til DPS (Distriktspsykiatrisk senter) for ADHD-utredning. Henvisningen ble avslått. 

Elise sendte klage på vurderingen de hadde gjort om henne. I påvente av svar, fikk hun tips fra en studiekamerat om en psykiater i Fredrikstad hun heller burde dra til. Målrettet bestilte hun time spesifikt for ADHD-utredning. 

Én uke og 7000 kroner senere dro hun fra den tre timer lange utredningen med en ny ADHD-diagnose og tilgang på reseptbelagt sentralstimulerende medisiner. 

Går inn bakdøra

Flere og flere får ADHD-diagnoser i Norge. Ny forskning tyder på at økningen av diagnoser er reell. Derfor øker også behovet for utredning. 

En ADHD-utredning i det offentlige kan ofte ta flere måneder, og selv etter første konsultasjon er det ingen garanti for at du går videre i utredning eller behandling. Mange får avslag fordi de ikke har høy nok funksjonssvikt eller symptomtrykk. 

Derfor gjør flere som Elise. De går inn bakdøra til det private.

– Jeg må ærlig si at jeg anbefalte psykiateren videre. Det var først da alle vi fem som hadde vært der dro fra kontoret hans med en ny diagnose og resept, etter en enkel korttidsbehandling på tre timer, at jeg ble betenkt.   

Studiefokus og medisinering

Elise ble først oppfordret til å prøve en ADHD-utredning på ungdomsskolen. Den gang nektet hun. 

Spørsmålet kom ikke opp igjen før hun begynte i høyere utdanning. Under studiet, og særlig i arbeidet med bachelor-avhandlingen, hadde hun problemer med å holde fokuset. 

ADHD-medisinen hadde god effekt. 

– I dag bruker jeg Attentit. Det fungerer veldig bra. Vanligvis har jeg et konstant tankekjør. Det blir stille når jeg tar medisinen. Jeg får konsentrert meg om det jeg skal. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å fullføre bachelorgraden min uten. 

Men den har bieffekter hun er mindre begeistret for. 

– Vanligvis er jeg energisk, positiv og lett å prate med. På medisinen føler jeg meg flat, jeg blir mindre trivelig å snakke med. Jeg fokuserer veldig hardt på det jeg tenker på. Derfor bruker jeg det hovedsakelig kun i forbindelse med skole. Aldri i hverdagen og aldri i jobbsammenheng. 

– Kjøpt og betalt

Til ABC Nyheter forteller Elise at hun var hos psykiateren i Fredrikstad tre ganger: Først tre timer for utredning, etterfulgt av to korte besøk for å følge opp under medisineringen. Utredningen gikk i hovedsak med på å fylle ut symptomsjekklister. 

I dag setter hun spørsmålstegn bak utredningen og diagnosen. 

– Når folk spør meg om jeg er sikker på diagnosen, sier jeg nei. Jeg har vært hos denne mannen tre ganger. Jeg fikk to oppfølgingstimer for medisinering og ble oppfordret til å lese en bok. 

– Jeg føler jeg har kjøpt og betalt for en diagnose.

– Har du vurdert å ta en ny utredning?

– Jeg har tenkt på det. Men nå som jeg har gått privat er det enda vanskeligere å komme inn på DPS. Om jeg skal kontrollsjekke diagnosen koster det 20.000 kroner.

Mener han jobber forsvarlig

ABC Nyheter har vært i kontakt med psykiateren i Fredrikstad, som vi har valgt å ikke identifisere.

Under telefonintervjuet sier han klart og tydelig at han utfører ADHD-utredninger på tre klokketimer. Med over 40 års fartstid i psykiatrien, mener han dette er riktig og forsvarlig praksis. 

– Jeg trenger tre timer, ikke mer enn fire. Det er vanlig tid hos meg og det er riktig, sier han. 

Les hele intervjuet med psykiateren nederst i saken.

Skal det være en del av en helhetlig behandlingsplan

Nasjonale retningslinjer sier at hvis det skal benyttes legemidler i behandling av ADHD så skal det være en del av en helhetlig behandlingsplan, som også inkluderer andre tiltak enn legemidler. 

Heidi Aase, forsker og avdelingsdirektør i FHI, sier helsemyndighetene tar utgangspunkt i at leger, både i offentlige og private helsetjenester, er samvittighetsfulle i jobben. 

Men hun legger til at det er mindre innsyn i hvordan man jobber i det private, og historiene om rask tilgang på diagnoser og legemiddelresepter bidrar til tvil om alle følger Nasjonal faglig retningslinje.

– Det har vært tilfeller av helseklinikker som er meldt til Helsetilsynet for uetisk praksis på dette feltet.

I en epost til ABC Nyheter skriver Helsetilsynet at de ikke er kjent med saken om psykiateren i Fredrikstad. 

Men de legger til at det er grunn til å anta at både DPS og privatpraktiserende psykiatere og psykologer tilpasser seg samfunnets forventning ved å effektivisere sin utredningspraksis.

ABC Nyheter har også vært i kontakt med Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Statsforvalteren vurderte i en tilsynssak brudd på forsvarlighetskravet jf. helspersonelloven § 4. 

– Tre timer er for kort

ABC Nyheter har fortalt Heidi Aase i FHI om erfaringene til Elise. 

– Hva tenker du om at psykiateren gir ut ADHD-diagnoser etter 3 timer? 

– Sunn fornuft sier at man ikke gjør det. Tre timer er for kort til å underbygge en ADHD-diagnose.

Informasjon fra foreldre, kontaktlærere og andre (også kjent som komparentopplysninger) som kjenner eller har kjent personen i oppveksten skal være en del av det helhetlige bildet. Disse opplysningene skal blant annet bidra med informasjon på om det har vært symptomer på ADHD før barnet fyller 12 år. 

– ADHD-diagnose får man når det ikke er andre forklaringer på symptomene og når de oppleves som vedvarende. Det skal heller ikke være andre tilstander som kan forklare symptomene. Derfor må man gjøre en grundig kartlegging av andre mulige symptomer også. Men man kan ha ADHD samtidig med andre diagnoser. Dette gjør at det er nokså krevende å utrede og eventuelt fastslå en ADHD-diagnose.

Psykiateren: Uenig med FHI

Etter man er fylt 17 år kan man få ADHD-diagnose når minst 5 av 9 symptomer er tilstedeværende, som er ett symptom mindre enn for unge under 17 år. Dette er en endring i Nasjonal faglig retningslinje som kom i 2021.

Ett av kriteriene er at flere symptomer skal ha startet før personen fylte 12 år. Et annet viktig kriterium er at symptomene «ikke skyldes en annen psykisk lidelse». 

– Hva tenker du om at FHI sier at tre timer ikke er nok til å utrede en ADHD-diagnose? 

– Jeg er ikke helt enig. Det kommer an på hvem som sitter der. Jeg kan godt bruke 10 timer på utredning, se over alle muligheter, men det vil jeg ikke. Folk betaler mye for behandling, så da fokuserer jeg heller på kjerneproblemet, sier psykiateren i Fredrikstad. 

– Mener du selv at du driver forsvarlig praksis?

– Ja. Jeg jobber absolutt forsvarlig.

Les hele intervjuet med psykiateren nederst i saken. 

Føres ikke opp automatisk

Det er vanskelig få en oversikt over totalomfanget av ADHD-diagnoser i Norge. Diagnoser som settes av privatpraktiserende klinikker føres ikke opp automatisk i Norsk pasienregister (NPR). 

Men på den andre siden er det lange køer og mye ventetid for å få offentlig ADHD-utredning. 

Selv om Elise Huseby er usikker på egen diagnose i dag, var det å få rask tilgang til utredning, og et svar på hvorfor hun er som hun er, en veldig kjærkommen lettelse. 

 – Jeg har funnet ut hvorfor jeg kan føle meg annerledes. Hvorfor hodet mitt går hele dagen. Hvorfor jeg tenker og tenker. Jeg har lagt inn en del jobb i å lære å kontrollere de impulsive ideene. Og jeg slapp å vente 2 måneder – en halv evighet – på å få svar.