Livsstil
Overturisme i Europa: Slik påvirkes Barcelona, Venezia og Roma
Har du lurt på hvorfor lokale protesterer mot turister på populære reisemål? Reiselivsforsker Per Strömberg forklarer hvorfor det skjer, hva han mener er løsningen, og hva du kan gjøre.
Annonse
Sommeren har vært preget av nyhetsoppslag om lokale innbyggere som raser over turistene som «tar over» hjembyen deres.
Nå tar myndighetene grep flere steder.
Reiselivsforsker Per Strömberg forteller om utviklingen på de populære feriemålene, og gir tips til ferieglade nordmenn som planlegger tur til en av disse reisemålene.
Store protester mot turisme
I Barcelona i Spania oppstod det store protester mot turisme i byen i juni. I media kunne du lese om spanjoler som sprutet ned turister med vannpistol.
Gatene er fremdeles fulle av graffiti hvor det står «tourist go home».
Da Amazon-gründeren Jeff Bezos og journalist Lauren Sanchez skulle gifte seg i Venezia i slutten av juni, protesterte lokale innbyggere blant annet ved å blokkere kanaler.
Gatene var fulle av demonstranter.
Annonse
Annonse
På Louvre i Paris, verdens mest besøkte museum, stengte de plutselig dørene i flere timer i sommer, da «ansatte sa de var overveldet», og gikk på dagen.
I Roma i 2024 saboterte en gruppe aktivister nøkkellåser som ble brukt til korttidsutleie i gater rundt i byen.
I tillegg har det vært protester i byer som Mallorca, Gran Canaria, Granada, Palma, Ibiza, Lisboa og Napoli.
Trolltunga og de norske voksesmertene – Eksempler på overturisme i Norge.
Hvorfor protesterer de?
Den store frustrasjonen er sammensatt, forklarer Strömberg.
– Når store mengder turister besøker samme sted på samme tidspunkt, oppstår det ofte press på infrastruktur, lokalmiljø og kultur, sier han.
I tillegg øker prisene.
Dette er problemene som har oppstått, og som lokale nå protesterer over, ifølge Strömberg:
1. Press på infrastruktur og køer
Annonse
Store mengder turister fører til spesielt stort press på infrastrukturen på småsteder og i kystbyer med cruiseturisme, forklarer Strömberg.
Når tusenvis av passasjerer går i land samtidig, belaster det både veinettet, offentlig transport og lokal infrastruktur.
Ofte legger cruiseturistene også igjen lite penger i byene, noe som gjør belastningen ekstra problematisk, forteller han.
I tillegg kan det bli ekstra ille i små bygder hvor infrastrukturen gjerne er begrenset – for eksempel når tusenvis av lokale «plutselig» vil gå en tur som krever at du kjører inn på en smal vei hvor det bor lokale.
Da oppstår det fort køer og lokale vil slite med komme seg hjem.
Unngå overturisme: 10 alternative reisemål du kanskje ikke har vurdert.
2. Økte boligpriser
Internett har gjort plattformer som Airbnb mye mer tilgjengelig.
– Før sov en hovedsaklig på hoteller. Nå fylles historiske sentrum opp av leiligheter for turister, forteller Strömberg.
Det kan gjøre at lokalbefolkningen presses ut av disse områdene ved at flere leiligheter konverteres til turistboliger, og at prisene på både leie og kjøp øker, forklarer han.
Annonse
– Dette kan vi også se i forhold til hytteturisme. Vi ser det for eksempel på den svenske kysten nå. Prisene øker ved at flere får feriehytter der, forteller han.
3. Kultur og identitet
Det at enkelte plasser, gjerne historiske sentrum, fylles opp av turister, gjør at det autentiske folkelivet forsvinner, mener reiselivsforskeren.
– Det blir en konkurranse om tid og rom, sier han.
Dette fører til turistifisering av byrom hvor mange steder ender opp med å se like ut, mener Strömberg.
– Kjedebutikker overtar gjerne lokale bedrifter, og når det skjer flere steder i Europa får du en standarisering. For eksempel lager man suvenirer i Kina som selges flere forskjellige steder. Det blir en homogenisering, sier han.
Hva er løsningen på overturisme?
Problemet er at turismen ofte ikke er godt fordelt verken over tid eller sted, mener Strömberg.
Han mener mye kunne vært løst om en sprer turismen over tid og geografisk.
– Det må skje med markedsføring, konstanterer han.
Annonse
– På Island har en reisebedrift for eksempel anbefalt turister å besøke det nest høyeste fossefallet i stedet for det høyeste. Ved å fremheve sekundære attraksjoner kan man unngå at de mest populære stedene blir overbelastet.
Reiselivsforskeren drar frem andre eksempler:
– På Matera i Italia har de delt opp byen slik at i de mest historiske delene er det restriksjoner på bilkjøring og salg av de verste masseproduserte suvenirene. Å frede visse områder, er en måte å styre og bevare kulturarv.
Strömberg viser også til myndighetenes nye restriksjoner i Dubrovnik:
- Bymurene vil kun være tilgjengelige med forhåndsbestilling fra 2026.
- Antall cruise er begrenset til to om dagen med en maksgrense på 8000 passasjerer om dagen.
- Hvert cruise må være i land i minst åtte timer.
Strömberg peker også på at studier viser at opplevelsen av overturisme henger sammen med hvordan besøket organiseres.
– En undersøkelse fra en svensk nasjonalpark viste at folk opplevde «crowding» når alle gikk samme vei frem og tilbake, men etter at turistene fikk bedre informasjon om at det er en annen vei tilbake, ble opplevelsen mer positiv og følelsen av trengsel redusert.
Alternative fjellturer i Norge: – Jeg ble blåst av banen.
Hva kan du gjøre?
Planlegger du en tur til en av de populære turistmålene som opplever en frustrert lokalbefolkning?
Tipset fra Strömberg er klart:
– Jeg anbefaler å vurdere å finne andre attraksjoner og steder å besøke. Du må ikke dra til de mest ikoniske stedene. Det er andre attraksjoner som har veldig mye å tilføre.
– Hvis en virkelig vil dra og se Eiffeltårnet, bør en velge en periode av året hvor det er mindre folk. Spar ferieuken til senere på året eller tidlig på året. Da er nok ikke lokalbefolkningen like frustrert over trykket.