Livsstil
Overturisme: Når drømmedestinasjonen mister sin sjarm
Trolltunga, Barcelona og Bali har én ting til felles: Overturisme. Forsker på reiseliv, Gaute Svensson, forteller hvordan du kan reise mer bærekraftig.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Sol, storby og spektakulær natur trekker millioner av reisende hvert år. Men hva skjer når det blir for mye av det gode? Fenomenet overturisme har de siste tiårene blitt en voksende utfordring for både lokalsamfunn, natur og turistene selv, men de alternative løsningene er mange.
– Vi har egentlig ingen god definisjon på overturisme, verken i akademia eller i offentlig debatt. Det handler ofte om at lokalbefolkningen opplever at stedet de bor på endrer seg så mye at det oppleves som problematisk, sier forsker på reiseliv og og medforfatter av boken Turismens paradokser - turisme som utvikling og innvikling, Gaute Emil Svensson.
Overturisme handler ikke bare om lange køer og utsolgte hotell. Det handler om tap av tilhørighet, press på infrastruktur, slitasje på natur og økende sosiale spenninger. Og det er ikke bare i Barcelona og Venezia problemet oppstår – det finnes også eksempler på hjemmebane.
Trolltunga og de norske voksesmertene
I Norge peker Svensson på Trolltunga som et skoleeksempel på hva som skjer når en destinasjon plutselig blir «instafamous»:
– Trolltunga er et klassisk eksempel på voksesmerter. Lokalsamfunnet fikk uforholdsmessig store utfordringer med å håndtere veksten i reiselivet – en vekst som i stor grad var drevet av nasjonal markedsføring av norsk natur.
Verken natur, infrastruktur eller beredskap var klare for den eksplosive turistveksten. Og nettopp derfor har norske myndigheter i dag begynt å fokusere mer på tåleevne – altså hvor mye turisme et sted faktisk kan håndtere.
– Tidligere har man snakket mest om hva naturen tåler. I dag ser vi også på sosial og kulturell tåleevne – altså hvorvidt lokalsamfunnene klarer å stå i den belastningen som økt turisme gir, forklarer forskeren.
Annonse
Annonse
Fra Barcelona til Valencia: Nye reisemønstre gir håp
De siste årene har flere destinasjoner satt inn tiltak for å bremse turiststrømmen. Barcelona, som lenge har vært selve symbolet på overturisme, har sett en gryende motstandsbevegelse vokse frem. I byens gater henger bannere med budskap som «Tourists go home», og det har blitt et hett politisk tema.
– Det er blitt politisk i Barcelona. Motstanden mot turismen er ikke bare følelsesmessig – det handler om bolig, livskvalitet og byens fremtid, sier Svensson.
Men hva er alternativene? Kan vi finne reisemål som gir like mye opplevelse?
– Valencia er et glimrende eksempel. Den har mange av de samme kvalitetene som Barcelona – arkitektur, atmosfære, lokal mat – men med færre turister og lavere press. Det er slike destinasjoner vi bør begynne å oppsøke.
Autentisitetens paradoks
Mange turister reiser for å oppleve «det ekte». Men hva skjer når alle søker det samme?
– Desto flere som søker det autentiske, desto vanskeligere blir det å finne det, sier forfatteren.
Dette fenomenet – også kalt autentisitetsparadokset – er kjernen i hvorfor overturisme er selvmotsigende. Når destinasjoner blir for populære, forsvinner nettopp det som gjorde dem attraktive i utgangspunktet.
Et eksempel på dette er de indonesiske øyene Bali og Lombok.
Annonse
– Lombok har lenge blitt omtalt som det Bali var for 30 år siden – mindre turistifisert, mer kontakt med lokal kultur. Men også Lombok kan ende opp som det nye Bali. Da må vi videre til neste øy – og sånn fortsetter det.
Mot en mer bærekraftig reisehverdag
Hvordan kan vi reise smartere, med mer hensyn til både mennesker og steder?
For Svensson handler det om to ting: å spre oss mer, og å endre hvordan vi tenker om selve reisen.
– Attraksjonsverdien vi tror vi reiser for, er ikke alltid det vi møter når vi kommer frem. Derfor kan det være bedre både for oss og for lokalbefolkningen at vi sprer oss mer og utfordrer oss selv til å velge annerledes.
Han peker også på at reisen i seg selv kan være en del av opplevelsen, ikke bare et middel for å komme frem.
– Hvis vi klarer å flytte fokus til at selve reisen er en del av opplevelsen – for eksempel ved å ta tog – kan vi også oppleve steder vi ellers ikke ville besøkt. Det kan gi reisen økt verdi.
Han never den gamle transsibirske jernbanen i Russland som et godt eksempel på dette.
– Det var ikke det at man kom til Vladivostok som var målet, for de aller fleste var det selve reisen på en uke fra Moskva, som var målet i seg selv.
Tips for mer bærekraftige reisevalg
Annonse
Noen konkrete råd med bakgrunn i samtalen med Svensson:
- Velg mindre kjente destinasjoner: Bytt ut Barcelona med Valencia, Bali med Lombok (eller enda mindre kjente øyer).
- Reis saktere: Tog gir deg muligheten til å oppleve mer underveis, og reduserer klimaavtrykket.
- Søk anbefalinger fra folk du stoler på: Snakk med venner og familie i stedet for å stole på algoritmer og reklame.
- Vær en bevisst gjest: Tenk over hvordan ditt opphold påvirker stedet – økonomisk, sosialt og kulturelt.
Konklusjon: Mindre folk – mer opplevelse
Overturisme er et komplekst problem, men også et som kan løses. Det krever at vi som reisende tar ansvar – ikke bare for hvor vi reiser, men også hvordan vi reiser, og hva vi søker.
– Vi har mange alternativer. Til syvende og sist tror jeg det gir bedre opplevelser, og det er bedre for destinasjonene og folkene som bor der. Men da må vi være villige til å tenke litt nytt.