Ønsker å gjøre det lettere for fondsparere å ta etiske valg

Er du veganer, har du kanskje ikke lyst til at pengene dine er investert i dyredrift, og er du pasifist vil du nok ikke støtte militærindustrien.

De etiske hensynene kan være mange.

Over halvparten av nordmenn har satt noe av sparepengene sine i fond. Det har vært en vekst de siste årene, og flere og flere unge har nå fått øynene oppe for denne måten å spare penger på. 

Men hvor enkelt er det egentlig å navigere i dette landskapet? Har du egentlig oversikt over hvor pengene du setter i fond, egentlig havner?

Flere ABC Nyheter har snakket med mener det er for vanskelig å få oversikt nok til å ta opplyste valg rundt hvor de ønsker å investere. Det til tross for at vi har både åpenhetsloven og den såkalte offentliggjøringsforordningen. Mer om akkurat det senere.

Alle bankene ABC Nyheter har vært i kontakt med i forbindelse med denne saken presiserer at det bare er å ringe banken, så vil en kunderådgiver hjelpe deg å velge fond basert på hva du er komfortable med å investere i.

Men burde det vært mulig å enklere finne frem til denne informasjonen i det man starter en fondsparekonto, eller i nettbanken hvor man kan holde styr på dem?

Les også: Sparing i fond: Er det lurt, og hva er egentlig fond?

Forbrukerrådet: – Tilnærmet umulig

Forbrukerrådet fremholder at at det skal være så enkelt som mulig for forbrukere å få den oversikten og informasjonen de ønsker, men at det ofte er «lettere sagt enn gjort å ha full oversikt» når det kommer til investeringer i fond.

– Det er tilnærmet umulig å helgardere seg mot visse investeringer, særlig siden verden kan endre seg ganske raskt, sier Guro Sollien Eriksrud, fagsjef for privatøkonomi i Forbrukerrådet til ABC Nyheter.

I sin tid var Forbrukerrådet med på å starte etiskbankguide.no. Der kan norske forbrukere enkelt sjekke sin egen bank ut fra temaer de er opptatt av, og sammenligne resultater og score mellom banker.

Siden gjør det mulig for forbrukere å sende meldinger til banken om at man enten er fornøyd eller misfornøyd med resultatene. Men oversikten på Etisk bankguide har ikke blitt oppdatert siden januar 2023, forteller Eriksrud.

– Hvis bankene får mange henvendelser på et område, kan det påvirke dem til å investere mer eller trekke seg ut av bestemte selskap, eller å dreie profilen på fondet. Så her kan vi ha en del makt til å påvirke, avslutter hun.

Rødt vil følge opp

Politikerne ABC Nyheter har snakket med er splittet. Noen ønsker nye regler for bankene, andre mener bransjen må ordne opp selv.

Senterpartiet er for eksempel usikre.  

– Dette er noe vi vil vurdere, sier finanspolitisk talsperson Geir Pollestad.

Rødt er et av partiene på Stortinget som mener det norske oljefondet må selge seg ut av alle israelske selskaper, på grunn av landets gjentatte brudd på folkeretten i møte med Gaza og palestinerne. De ble også senere konfrontert med at de sparte pensjon til sine egne i fond som var investert i israelske selskaper.

Har du sjekket fondene dine?

livsstil

Partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, mener bankene bør pålegges større åpenhet:

– Ja, bankene bør vise mer åpenhet og gi tydeligere informasjon overfor småsparere og kunder, sier hun til ABC Nyheter.

Rødt-lederen mener det er urimelig å forvente at vanlige folk skal pløye gjennom lange rapporter for å forstå hvor pengene sine havner.

– Å skulle gå gjennom et helt fond er en stor oppgave for en vanlig småsparer. Det ligger derfor et stort ansvar på bankene om å gi god og relevant informasjon. I tillegg bør bankene ha åpenhet overfor kunder som er spesielt interessert, og for eksempel gi kundene mulighet til å se den fulle porteføljen til et fond.

På spørsmålet om Rødt vil ta initiativ til å vurdere nye regler, er hun klar:

– Ja, dette er en sak vi vil følge opp fremover.

Som allerede nevnt, holder Senterpartiet døren på gløtt og sier de vil vurdere nye regler.

Les også: Nordmenns sparepenger er også investert i israelske selskap

Ap og Frp ber bransjen rydde opp selv

Hos Arbeiderpartiet er svaret mer avmålt. Finanspolitiske talsperson Tuva Moflag peker på at det allerede er et regelverk på plass.

– Fond er allerede pliktige til å oppgi hvor de investerer, og full oversikt ligger i års- og halvårsrapportene. Vi går ikke inn for nye pålegg, men det er i bankenes interesse å gjøre informasjonen mer tilgjengelig for investorer, sier hun.

– Her kan bankene og forvaltere skille seg ut positivt og lage pakker som i større grad retter seg mot etiske investorer.

Også Fremskrittspartiet mener bankene selv bør ta jobben, uten nye lover.

– Folk flest bør kunne ta godt informerte valg om egen sparing. Banker og fondsforvaltere bør derfor kunne gi enkel og tydelig informasjon om hvor pengene investeres – også når det gjelder etiske hensyn. Dette bør heller ikke være så vanskelig å levere på for bankene, sier Hans Andreas Limi.

Men:

– Vi er generelt skeptiske til å innføre lovpålegg og reguleringer. Vi håper og tror at dette er noe bransjen kan levere på selv, om det er etterspørsel etter dette, sier han.

Så mange velger fond med «etisk omhu»

Og hvor stor er egentlig etterspørselen? 

På vegne av Verdipapirfondenes forening (VFF) gjennomfører Opinion årlig en undersøkelse som kan svare på dette.

I undersøkelsen kommer det frem at 18 prosent av de spurte fondsparerne hadde valgt fond primært fordi det hadde en tydelig bærekraftsprofil. Andelen har likevel gått ned de siste årene. I 2022 og 2023 svart 27 prosent det samme.

Så hvorfor har de valgt fond primært basert på en tydelig bærekraftsprofil? 

I 2025 svarte 38 prosent at de trodde valget hadde en positiv påvirkning på miljø, arbeidsvilkår, menneskerettigheter med mer, 26 prosent svarte at de trodde det ga høyere avkastning mens 32 prosent svarte at de ikke ønsket å plassere penger i en viss type selskap, bransje eller virksomhet som de anså som uetisk eller ikke bærekraftig.

Til «krig» mot rangeringer av bærekraft

Men hva betyr egentlig bærekraftsprofil?

Det er her offentliggjøringsforordningen kommer inn. 

Flere sparere har kanskje sett at fond har en «bærekraft-score» eller en såkalt «ESG-score». ESG står for Environmental, Social, Governance – altså miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. I praksis handler det om alt fra klimagassutslipp og naturinngrep, til menneskerettigheter, arbeidsforhold og hvordan selskapet ledes.

Offentliggjøringsforordningen, som ble innført av EU, påla banker og fondsforvaltere å tydeliggjøre hvordan fondene scorer på disse kriteriene.

Men i virkeligheten har det blitt vanskelig å orientere seg, mener Finanstilsynet.

– Informasjon om bærekraftsforhold blir ofte uklare, vanskelig å forstå, og i visse tilfeller også villedende, sier seksjonsleder Britt Hjellegjerde.

Hun peker på at det finnes et vell av rapporter og dokumenter, som det er vanskelig for kundene å navigere i.

– Etter vår vurdering kan informasjonen om bærekraftsforhold bli mer forbrukervennlig gjennom forenklinger i regelverket, og vi har derfor foreslått regelendringer overfor EU-kommisjonen, sier Hjellegjerde.

Hun advarer også mot å ta fondenes egne bærekraft-ikoner for god fisk.

– Forbrukerne bør være kritiske til bærekraftsratinger som presenteres i oversiktene til fondene. Vår erfaring er at enkelte bruker slike ratinger, ofte med visuelle virkemidler som ikoner av antall jordkloder, på en villedende måte. Det kan gis inntrykk av at det gjelder fondets bærekraftsegenskaper, mens det i realiteten gjelder risikoen for at bærekraftsforhold kan gi lavere avkastning i fondet, såkalt bærekraftsrisiko, sier hun.

Bransjen er enig: – Regelverket er for komplisert

Også bankenes egen organisasjon, Finans Norge, erkjenner at systemet ikke fungerer slik det var ment.

– Vi ser at reguleringen ikke har oppnådd det den ønsker og at den er kompleks både for finansforetakene og for kundene. På bakgrunn av dette støtter vi, på lik linje med Finanstilsynet, en revidering av regelverket, sier bærekraftdirektør Kristian Ruth.

Han håper EU-kommisjonens revidering kommer med store forenklinger og tydelige produktkategorier som både kan forbedre reguleringen og gjøre den mer brukervennlig.

Det er forventet at et førsteutkast til revideringen kommer i fjerde kvartal i år.