Personlig økonomi

Nordmenns sparepenger er også investert i israelske selskap

60 prosent av nordmenn vil ha oljefondet helt ut av Israel, men deres egne sparepenger kan fortsatt være investert i israelske selskaper.

Publisert Sist oppdatert

Det har stormet rundt oljefondet og deres investeringer i israelske selskaper.

Hvorfor undersøker vi dette?

Når debatten om oljefondets investeringer har engasjert så mye, og så mange som 60 prosent av nordmenn ønsker at vi selger oss ut fra alle israelske selskaper, blir det et åpenbart spørsmål om de har de samme forventingene til egne sparepenger.

Cirka halvparten av nordmenn sparer i fond, og alle de fem største fondsforvalterne i Norge er enten passivt eller aktivt investert i selskaper hjemmeværende i Israel.

Til tross for et etikkråd som skal påse at oljefondet ikke er investert i selskaper som bryter folkeretten, avslørte Aftenposten at de i 2024 økte sin investering i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holdings, som vedlikeholder israelske kampfly.

De samme kampflyene, og bombene de har sluppet over Gaza, er en stor bidragsyter til det flere eksperter beskriver som et pågående folkemord.

Siden har oljefondet solgt seg ut av 27 israelske selskaper, men mange mener det langt fra er nok. Flere partier har tatt til orde for at Norge må selge seg ut av alle israelske selskap – uavhengig om de kan kobles til Israels krigføring og folkerettsbrudd.

Fakta om oljefondets investeringer i Israel

Statens pensjonsfond utland, ofte kalt oljefondet, har fått mye kritikk for sine investeringer i Israel i sommer.

* Ved utløpet av 2024 eide oljefondet andeler i 65 israelske selskaper til en verdi av 22,2 milliarder kroner.

* 30. mai: Finansdepartementet skriver i et brev til FN at de er trygge på at oljefondet ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd på Gaza.

* 3. juni: Gruppen «Historikere for Palestina» skriver et debattinnlegg i Aftenposten hvor de påpeker at en rekke av fondets investeringer i Israel bryter med de etiske retningslinjene.

* 4. juni: Stortinget stemmer ned en rekke forslag om å begrense oljefondets investeringer i israelske selskaper.

* 21. juni: Avisen FriFagbevegelse sender spørsmål til Finansdepartementet om fondets investeringer i Israel, særlig knyttet til tre navngitte selskaper. Artikkelen publiseres 2. juli.

* 30. juni: Oljefondets halvårlige oversikt, som ble publisert i august, viser at fondet den 30. juni var investert i 61 israelske selskaper til en verdi av 22,7 milliarder kroner.

* 30. juni: «Historikere for Palestina» sender en rapport til oljefondet og departementene hvor de konkluderer med at en rekke av investeringene bidrar til folkerettsbrudd. De navngir alle selskapene.

* 4. august: Aftenposten publiserer på kvelden en artikkel om fondets investeringer i selskapet Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder Israels bombefly.

* 5. august. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NRK at han er «veldig urolig» når han leser om fondets investeringer i Bet Shemesh. Samme dag sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at han vil be Norges Bank og Etikkrådet om en ny gjennomgang av Israel-investeringene. Oljefond-sjef Nicolai Tangen sier at informasjonen er ny for ham, og at han ikke er trygg på at fondets investeringer ikke bidrar til krigen.

* 6. august: Stoltenberg kaller inn Norges Bank, oljefondet og Etikkrådet til hastemøte om situasjonen og ber om raskt svar på den nye gjennomgangen av investeringene.

* 8. august: Norges Bank sier i et møte med Stoltenberg at de har besluttet å selge seg ut av israelske selskaper som ikke står på departementets referanseindeks, den såkalte handlelisten. De har også besluttet å si opp de eksterne forvalterne i Israel og flytter forvaltningen til Norge.

* 11. august: Oljefondet offentliggjør at de har solgt seg ut av elleve israelske selskaper, inkludert Bet Shemesh. Salgene ble fullført samme dag. Stoltenberg sier det kan komme flere salg, inkludert ikke-israelske selskaper som er leverandører til det israelske militæret.

* 12. august: Tangen sier fondet har solgt aksjene i ytterligere ti israelske selskaper. Han legger fram fondets halvårsrapport under Arendalsuka. Samtidig innrømmer han at fondet burde ha fanget opp informasjon om israelske selskaper tidligere.

* 18. august: Oljefondet offentliggjør at de har solgt seg ut av ytterligere seks israelske selskaper.

Over 60 prosent av nordmenn er også enig i det. Det viste en meningsmåling Verian gjorde for TV 2 tidligere denne måneden.

Men har nordmenn oversikt over om egne sparepenger er investert i Israel?

Ekskluderer ikke basert på bakgrunn av hjemstat

Halvparten av alle nordmenn sparer penger i fond og DNB, Storebrand, Nordea, KLP og Odin Forvaltning er noen av nordmenns foretrukne valg til å forvalte sparepengene sine. Alle investerer i israelske selskaper enten passivt og/eller aktivt.

– Vi ekskluderer ikke selskaper på bakgrunn av hjemstat, men vurderer alltid aktivitet opp mot våre retningslinjer og folkeretten, sier investeringsdirektør Bård Bringedal, i Storebrand til ABC Nyheter.

Denne beskjeden går igjen hos alle fondsforvalterne. 

Leder for ansvarlige investeringer i DNB, Lise Børresen, forteller at heller ikke DNB ekskluderer land eller geografiske områder, og påpeker at hverken eksklusjoner eller investeringsbeslutninger er politisk motivert. 

– Vi følger gjeldende sanksjonsregelverk – det er ikke vedtatt sanksjoner mot Israel fra verken FNs sikkerhetsråd, EU eller Norge.

Hun legger til at de følger utviklingen i Israel og de okkuperte områdene på Vestbredden tett.

Flere på ekskluderingsliste

Den siste tiden har DNB redusert eksponeringen i israelske selskaper basert på foreløpige vurderinger, men Børresen presiserer at dette ikke er det samme som en eksklusjon.

– Dersom et selskap ikke følger retningslinjene våre og ikke viser vilje til endring, kan det bli ekskludert fra vårt investeringsunivers.

Samtlige av fondsforvaltere vi har snakket med understreker at de har strenge retningslinjer og krav til selskaper som inngår i deres porteføljer, og at de har ekskludert israelske selskaper som ikke tilfredsstiller disse. Selskaper, både israelske og andre, som bryter folkeretten eller menneskerettighetene, er derfor ikke å finne på fondlistene, sier alle sammen.

Hvilke selskaper som står på deres ekskluderingsliste, er en oversikt kunder kan finne på bankenes hjemmesider.

Passivt eller aktivt investert

Det er forskjell på om bankene selv er aktivt investert i israelske selskaper gjennom sine aktivt forvaltede fond, eller om israelske selskaper inngår som en del av globale indeksfond de tilbyr privatkunder. Dette er fond som følger internasjonale indekser som MSCI World, hvor israelske selskaper automatisk inngår som en del av indeksen.

Hva er MSCI World?

MSCI World er en internasjonal aksjeindeks som ofte brukes som målestokk for utviklingen i verdens aksjemarkeder. Indeksen består av rundt 1600 selskaper fra 23 utviklede land, deriblant USA, Japan, Tyskland og Storbritannia.

Store selskaper som Apple, Microsoft og Nestlé er blant de mest toneangivende. Selv om navnet kan gi inntrykk av at den dekker hele verden, inkluderer MSCI World ikke fremvoksende økonomier som Kina, India eller Brasil.

Den dekker imidlertid Israel.

Odin Forvaltning, som tilbyr fond til SpareBank 1-kunder, er en av de som ikke investerer i israelske selskaper gjennom sine aktivt forvaltede fond, men har israelsk eksponering utelukkende gjennom sitt indeksfond.

– Våre aktivt forvaltede fond er ikke investert i israelske selskaper. For disse fondene gjør forvalterne alltid grundige analyser før de fatter investeringsbeslutninger. Vi har imidlertid ikke ekskludert selskaper utelukkende som følge av at de er israelske, sier Marte Storaker, bærekraftsansvarlig i Odin Forvaltning. 

Deres indeksfond «SpareBank 1 Indeks Global» følger imidlertid en bred markedsindeks og inkluderer derfor enkelte israelske selskaper. 

– Det gjøres løpende vurderinger av hvorvidt selskaper vi investerer i er i tråd med våre retningslinjer for ansvarlig forvaltning, legger hun til.

Også KLP er passivt investert i israelske selskaper gjennom globale indeksfond, mens DNB, Storebrand og Nordea er  alle investert i israelske selskaper gjennom sine aktivt forvaltede fond, og passivt gjennom indeksfond.

Dette kan du gjøre

Både Nordea og Storebrand melder om en økning i henvisninger fra kunder angående dette tema den siste måneden.

– De kundene som tar kontakt ønsker gjerne å vite om deres sparepenger er investert i Israel, mer informasjon om andre fondsalternativer og hva Storebrand gjør, sier Bringedal i Storebrand.

Ønsker du å unngå investeringer i israelske selskaper, foreslår Nordea at man investerer i fond som er geografisk avgrenset, for eksempel fond som kun har norske eller europeiske selskaper i porteføljen.

Ann-Elisabeth Tunli Moe, leder for fond i KLP Kapitalforvaltning sier de har egne fond for fondssparerne som er svært opptatt av etiske investeringer.

– For fondssparere som ønsker å unngå eksponering mot israelske selskaper anbefaler vi å vurdere våre Mer Samfunnsansvar fond, eller våre regionale indeksfond som dekker for eksempel USA, Europa og Asia. En slik sammensetning gir fortsatt god geografisk spredning, samtidig som man unngår investeringer i selskaper notert i Israel.

Sparer du i fond hos Storebrand, anbefaler de å ta kontakt for å få hjelp og råd, mens DNB ber kundene sjekke hjemmesiden deres.