Økonomi: Advarer mot rammelånsfeller

Svært mange boligeiere har valgt å ta opp et rammelån på sin bolig.

Tall fra Finans Norge, oppdatert høsten 2023, viser at norske bankkunder til sammen har 622 milliarder kroner i rammelån med pant i bolig. I nedbetalingslån med pant i bolig har norske bankkunder 2.248 milliarder kroner.

Men advokat Andreas Poulsson i Codex Advokat mener boligkjøpere bør tenke seg om før de velger et slikt lån.

– Før man begynner å trekke på rammelånet til andre ting enn boligen, bør man være klar over hva slags økonomisk situasjon man kan sette seg i, sier Andreas Poulsson.

Dette er rammelån

• Et rammelån er et fleksibelt lån som lar deg låne opp til maksimalt 60 prosent av boligens verdi (jfr. boliglånsforskriften).
• Et rammelån er å betegne som kreditt, hvor du kan nedbetale etter eget ønske.
• Renter av benyttet kreditt betales månedlig

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Overraskelser

Han har hatt en rekke skilsmissesaker, og også arveoppgjør, der egenskaper ved rammelånet har ført til negative overraskelser og større konflikter.

– Vi har sett noen eksempler på det, der et par skaffer seg bolig, og tenker at et rammelån er kjekt og fleksibelt, så slipper man å løpe i banken hvis det er noe. Så stiger boligen i verdi, og man trenger noe annet, og begynner å trekke på rammelånet. Etter hvert har man trukket opp mer enn man egentlig hadde planlagt, sier Poulsson.

Spesielt ved en skilsmisse er det noen som kan få seg en overraskelse.

– Når man kjøper bolig sammen, er det er ganske vanlig at en av partene kommer inn med mer egenkapital, enten i form av særeie- eller skjevdelingsmidler. Da vil man, til tross for at det står oppført at man eier boligen femti-femti, reelt sett ha ulik eierbrøk. Hvis for eksempel halvparten av boligen ble finansiert med den enes egenkapital og den andre halvparten med felles lån, vil den reelle eierbrøken være 75-25.

Hvis man da har dratt opp et stort rammelån, som for eksempel utgjør 50 prosent av boligens verdi, og boligen så skal selges ved en skilsmisse, risikerer man å stå uten verdier i boligen, fordi den andre faktisk eier 75 prosent av boligen og man fremdeles er ansvarlig for 50 prosent av lånet.

– På denne måten gjør rammelån at man kan havne i en kjedelig økonomisk situasjon. Spesielt gjelder det når man bruker lånet til andre ting enn til bolig, for eksempel til forbruk, bil og båt og ting som faller i verdi.

Har mer gjeld

Med lave renter har boligkreditten sittet løst hos mange banker frem til nå nylig.

– Vi ser at gjeldsproblematikk er blitt mye mer vanlig i skifteoppgjør, enten det gjelder oppløsning av ekteskap eller dødsbo. Det å ha gjeld er blitt helt vanlig i alle aldersgrupper, til stor endring fra noen år tilbake da forbruksgjeld var nesten ikke-eksisterende, og spesielt eldre var mer forsiktige med forbruksgjeld, sier han.

Veldig mange rammelån har ingen automatisk månedlig trekk, lånekunden blir bare belastet rentene, og står fritt til selv å innbetale avdrag når og hvis man ønsker.

– Så lenge man har en ryddig økonomi og vet hva man holder på med, er ikke rammelån noe problem, sier Poulsson.

– Utfordringen oppstår når man er litt overoptimistisk, og trekker litt ekstra på rammelånet. Dette har jo vært lett i en periode hvor renten har vært lav og det har vært billig å låne, men nå opplever mange at de må betale dyrt for gammel moro, og at økonomien er blitt trangere.

– Da er det noen som havner i en negativ spiral, der de hele tiden må trekke et større beløp på lånet.

– Rammelån har altså mange likhetstrekk med kredittkort, det kan være veldig greit og fornuftig å bruke i mange sammenhenger, men hvis man ikke er bevisst kan det være lett å vikle seg inn i noe som får større omfang enn det man hadde tenkt, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Personlig forbruk

En utfordring med rammelån er at en av lånetagerne kan trekke på rammelånet uten at den andre lånetageren får det med seg.

– Det ser vi endel av, og mer og mer når den økonomiske situasjonen blir vanskeligere for mange, sier Poulsson.

– Det starter ofte med at den ene har et personlig forbruk man ikke klarer å dekke opp for, så trekker man bare litt på lånet. Da er det heller ikke alltid man sier fra til den andre parten. Og plutselig har man trukket litt mange ganger, og da kan det bli spørsmål om hva pengene faktisk er brukt til, sier han.

– Selv om det er mulig i nettbanken å se hvem som har tatt ut pengene, kan det være vanskelig å bevise om dette var noe man var enige om, og hva pengene faktisk har gått til, sier han.

– Begge lånetagerne vil uansett være felles ansvarlige overfor banken.

Kan misbrukes

Ekstra galt kan det gå dersom en av partene har eller får utfordringer, for eksempel med rus eller spillegalskap.

– I en misbrukssituasjon kan det oppstå mye uheldig. Det er mulig for en person å sitte på kveldstid å spille bort hele rammelånet. Og den dagen alle verdiene er borte, og boligen er begjært tvangssolgt, kan den andre parten riktignok ha et krav mot den som har spilt bort alle pengene, men det hjelper jo lite hvis det faktisk ikke er noen midler. Det er en veldig uheldig situasjon, sier han.

– Min generelle oppfordring er å følge godt med. Vi ser at det i mange relasjoner er en av partene som styrer økonomien, mens den andre knapt følger med. Det er lurt å sette seg inn i det. Det handler ikke om å være mistroisk, men å ha kontroll på sin egen økonomi. Vi ser flere og flere eksempler hvor man ikke har fulgt med på hva den andre parten har gjort.

Han mener alle bør tenke gjennom hva som skjer hvis noe oppstår, enten det er dødsfall eller samlivsbrudd, og reflektere over om dette er en situasjon man kommer ut av på en god måte.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at alle har behov for en avtale, men man bør vurdere om det er lurt, sier han.

– Det er lett å tenke at man har en god økonomi når alt er fint og flott, men spørsmålet er hva som skjer når ekteskapet blir oppløst. Og alle ekteskap blir på et eller annet tidspunkt oppløst, enten det er på grunn av skilsmisse eller et dødsfall, og da skal det gjennomføres et skifte.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Finansavisen