Helse

Nytt funn kan hjelpe mot hjernekreft

Forskere har funnet et hittil lite kjent immunforsvar i kraniet. Hos mus bidro det til å bekjempe hjernesvulster.

Mikroskopibilder viser samlinger av T-celler og B-celler i benmargen i kraniet hos mus. Forskerne mener strukturene kan fungere som lokale «immunstasjoner» tett på hjernen.
Publisert Sist oppdatert

Rett på utsiden av hjernen kan det ligge et viktig forsvar mot sykdom.

Forskere ved Washington University i USA har funnet spesielle samlinger av immunceller i benmargen i kraniet. Strukturene minner om dem vi finner i lymfeknuter, og kan reagere på signaler som kommer fra hjernen.

Studien ble publisert i Nature tidligere denne uka.

Reagerer raskt

Forskerne fant strukturene særlig bakerst i kraniet hos mus. Her lå flere typer immunceller samlet.

Forsøkene viste at stoffer fra hjernen kunne nå fram til benmargen i kraniet. Der kunne immuncellene raskt starte en målrettet reaksjon.

Forskerne mener derfor at kraniet kan fungere som en lokal «vaktpost» for immunforsvaret rundt hjernen.

Det utfordrer det gamle bildet av hjernen som nærmest avskåret fra resten av kroppens immunforsvar.

Ny studie: Dette dobler dødsrisikoen

Bekjempet hjernesvulster

Forskerne undersøkte også hva som skjedde hos mus med hjernesvulster.

Da de svekket aktiviteten i immunstrukturene i kraniet, ble immunforsvarets reaksjon mot kreften dårligere. Musene levde også kortere.

Da forskerne i stedet stimulerte immunforsvaret i kraniet, ble reaksjonen mot svulsten sterkere. Behandlingen førte også til at musene levde lenger.

Det gjør området interessant som et mulig mål for framtidig behandling av hjernesvulster.

Også tegn hos mennesker

Forskerne fant også tegn til lignende immunceller i prøver fra menneskelig kraniebenmarg. Tidligere forskning har dessuten funnet kreftreaktive immunceller i kraniet hos pasienter med glioblastom, en aggressiv form for hjernekreft.

Men det er foreløpig ikke vist at mennesker har de samme organiserte immunstrukturene eller at de fungerer på samme måte som hos mus.

Forskerne understreker derfor at det trengs flere studier før man vet om funnet kan brukes til behandling.