Ny studie: Hjernen omkobles ved 9, 32, 66 og 83 år

Funnene antyder at hjernen går gjennom fem hovedfaser i løpet av livet – fra tett koblet «barnehjerne» til mer sårbar høy alder. Resultatene er fagfellevurdert og publisert i tidsskriftet Nature Communications 25. november 2025.

Forskerne ved University of Cambridge har samlet avanserte MR-data (såkalt diffusjons-MR) fra ni ulike prosjekter, med til sammen 4 216 deltakere i alderen 0 til 90 år.

– Dette er interessant forskning. Et viktig aspekt er at de studerer en veldig bred aldersgruppe, og på den måten gir de et øyeblikksbilde av hva som er typisk på tvers av et helt livsløp. Samtidig gjør det at de ikke kan måle individuelle endringer, men må sammenligne gjennomsnitt mellom ulike aldersgrupper, sier senterleder Anders Martin Fjell ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Fire tydelige vendepunkter

For hovedanalysene brukte forskerne et nevrotypisk utvalg på 3 802 personer, der hjernens «ledningsnett» – forbindelsene mellom ulike områder – ble analysert med 12 mål fra nettverksteori.

Ved hjelp av en metode for såkalt «manifold learning» (UMAP) projiserte de utviklingsmønstrene inn i et rom der de kunne se store skifter i hvordan hjernen er organisert. Slik identifiserte de fire topologiske vendepunkter i den overordnede strukturen – ved rundt 9, 32, 66 og 83 år.

– At slike analyser viser at hjernen utvikler seg med forskjellig fart i ulike deler av livet er velkjent. Det nye her er at de foreslår at det er noen felles punkter i livet som fungerer som overgangsfaser i hjernens utviklingsforløp, kommenterer Anders Martin Fjell.

Forskerne understreker at dette er gjennomsnittstall på gruppenivå, ikke konkrete aldere der alt snur over natten.

Fem epoker i hjernens liv

Studien deler livet inn i fem epoker, definert av disse vendepunktene:

Barndom (0–9 år): Hjernen er tett koblet, med mange forbindelser. I denne fasen foregår kraftig «luking» i synapsene – de forbindelsene som brukes mest, styrkes, mens andre forsvinner. Samtidig øker volumet av både grå og hvit substans raskt.

Overgang til voksen struktur (rundt 9–32 år): Omkring 9-årsalderen ser forskerne et tydelig skifte i mønsteret for hvordan nettverkene omorganiseres. Dette sammenfaller med endringer i kognitiv kapasitet – og med en økt risiko for psykiske helseplager i tidlig ungdom. 

Voksenfasen (ca. 32–66 år): I denne lange perioden er hjernens grunnstruktur relativt stabil, uten nye store vendepunkter. Popular Science omtaler dette som en slags «platåfase» for intelligens og personlighet, med mer finjustering enn ombygging.

Tidlig aldring (rundt 66–83 år): Rundt midten av 60-årene finner forskerne et nytt vendepunkt: organiseringen av nettverkene ser ut til å ha gjennomgått en gradvis omstrukturering som kulminerer her. De tolker dette som et uttrykk for aldring, med begynnende svekkelse av hvit substans og redusert kobling på tvers av nettverk.

Vaneekspert: Så lang tid tar det egentlig å endre en vane

livsstil

Sen aldring (fra ca. 83 år): I dataene fra de eldste deltakerne ser man et skifte fra global til mer lokal organisering: hjernen blir mindre helhetlig koblet, og enkelte knutepunkter får større relativ betydning når andre områder svekkes. Forskerne understreker at datagrunnlaget i denne aldersgruppen er mindre omfattende enn i yngre grupper.

Sårbare perioder for læring, psykisk helse og demens

I intervju med Popular Science sier medforfatter Alexa Mousley at dette er første gang noen har identifisert store faser i hjernens «kabelføring» gjennom hele livet, i stedet for å se på enkelperioder isolert.

Hun peker på at slike faser kan gi viktig kontekst for når hjernen kan være særlig mottakelig – eller sårbar – for påvirkninger:

• Rundt 9 år sammenfaller endringene i nettverksstruktur med både kognitiv utvikling og økt risiko for enkelte psykiske lidelser hos barn og unge.

• I begynnelsen av 30-årene markerer omleggingen til voksen-arkitektur slutten på det forskerne beskriver som «ungdomslignende» endringer i hjernestruktur.

• Rundt 66 år øker risikoen for hjernesykdommer og risikofaktorer som høyt blodtrykk, som i andre studier er koblet til endringer i hjernen.

Melatonin: – Ikke så ufarlig som man tror

livsstil

Medforfatter Duncan Astle påpeker at mange utviklingsforstyrrelser, psykiske lidelser og nevrologiske sykdommer er knyttet til hvordan hjernen er koblet sammen. Forståelsen av at hjernen går gjennom noen få store skifter, snarere enn en jevn linje, kan hjelpe forskere å finne ut når nettverkene er mest sårbare eller formbare.

Noen forbehold

Selv om overskriftene peker på konkrete aldre, viser studien befolkningssnitt – ikke individuelle livsløp. Forskerne følger ikke de samme personene fra fødsel til 90 år, men setter sammen data fra flere store prosjekter.

Dermed kan ikke resultatene brukes til å si at «hjernen din» endrer seg akkurat på 32-årsdagen. Det den viser, er mønstre i hvordan strukturen typisk utvikler seg hos mange mennesker, og hvordan ulike mål på nettverksorganisering – som global effektivitet, grad av spesialisering i delnettverk og betydningen av sentrale knutepunkter – varierer med alder.

– Det er viktig å påpeke at studien ikke betyr at enkeltpersoner utvikler seg nøyaktig på denne måten. Den kan ikke si noe om nøyaktig hvor mange mennesker som vil vise disse overgangspunktene, og det vil helt sikkert være stor individuell variasjon i tidspunktet for dem, sier Anders Martin Fjell.

Neste steg: Fra kart til praksis

Foreløpig er studien først og fremst et detaljert «kart» over hjernens strukturelle utvikling. Forskerne håper at det på sikt kan brukes til å:

– Hjernen spiser seg selv

livsstil

• forstå bedre hvorfor noen barn utvikler lærevansker eller oppmerksomhetsproblemer

• undersøke hvilke endringer som går forut for demens og andre hjernesykdommer

• teste om livsstilsfaktorer og forebygging har ulik effekt i ulike faser av livet

Slike anvendelser krever imidlertid flere studier og langtidsoppfølging av enkeltpersoner. Den nye artikkelen i Nature Communications gir først og fremst et statistisk bilde av hvordan hjernen ser ut til å reorganisere seg i fem store epoker.