Professor: Ville ikke løpt maraton mer enn én gang i året
Det kan i verste fall føre til en fremskyndet aldring.
Publisert
Sist oppdatert
Maratonet i København i 2026 ble for første gang utsolgt på bare 23 timer, og Oslo Maraton er utsolgt for alle distanser. Rekordmange er påmeldt konkurranser og bitt av løpebasillen, men hvor sunt er det egentlig å løpe så lange distanser?
Nyere forskning viser at hjernen begynner å spise av egne fettreserver under et maraton. Problemet er at hjernen egentlig ikke har fett beregnet som reserve. Så hva skjer når hjernen begynner å «spise» av seg selv?
Ble bekymret
– Min første tanke var at man ikke bør løpe maraton mer enn én gang i året. Det hadde i hvert fall ikke jeg turt, sier professor i fysiologi Linda Hildegard Bergersen, ved Universitetet i Oslo.
Hildegard Bergersen leder forskningsgruppen «Brain and Muscle energy group» siden 2004 og forklarer at bekymringen kommer av at man bruker av fettet som myelin i hjernen er laget av.
– Myelin er et fettlag som omslutter nervefibrene våre og hjelper til med å sende signaler fra én nervecelle til en annen. Jo tykkere dette laget er, jo raskere går nerveimpulsene. Når vi eldes, minsker mengden myelin, og signalene går langsommere.
Professoren fra UiO forklarer at tap eller reduksjon av det beskyttende fettlaget kan få alvorlige konsekvenser.
– Et eksempel er multippel sklerose (MS), hvor bevegelsene blir svært upresise og hakkete fordi signalene ikke lenger overføres effektivt. Når du skal utføre raske motoriske bevegelser, er det myeliniserte nervefibre som sørger for at det skjer lynraskt.
Dette er jogge- og løpeskoene som er best i test i 2025.
Aldringsprosessen kan fremskyndes
– Jeg ble bekymret, men roet meg etter hvert – særlig da jeg så at tilstanden normaliserte seg etter to måneder, forteller professoren, men alt i alt er fysisk aktivitet før et maraton først og fremst positivt. Det hjelper med å bevare både kognisjon og hukommelse.
Hun legger til at det kan bety at man ikke bør løpe maraton mer enn én gang i året.
– Hvis du er ung og løper maraton for ofte, kan man tenke seg at aldringsprosessen i hjernen fremskyndes, fordi disse nervefibrene stresses, sier professoren i nevrobiologi. Du vil jo ikke ende opp med nervesignaler som går like sakte som hos en 90-åring, men hvor mye som skal til for å påvirke myelinet negativt, det vet vi ikke og det er noe forskerne i denne artikkelen ønsket å se nærmere på.
Løpetreneren tror dette kan bli en «gamechanger» innen løpesko.
Trengs mer forskning
Hildegard Bergersen legger til at det trengs mer forskning, over lengre tid.
– Dette er jo en studie med bare 10 deltakere, men effektene de ser noen steder i hjernen er ganske store – med den metoden de har brukt, sier Cecilie Morland, professor ved Seksjon for farmakologi og farmasøytisk biovitenskap hos UiO.
Hun forteller at metoden de bruker visualiserer vann som ligger inne i myelinet, og ikke myelinmengde direkte.
– Når man har sammenlignet denne metoden med mål for selve myelinet, så viser metoden de bruker generelt større forskjeller.
Morland forklarer at når de allikevel bruker denne indirekte metoden er det fordi det har vist seg å være vanskelig å måle myleinmengde direkte og metoden de bruker kan gjøres uten fare for testpersonen.
– Om den reelle forskjellen er så stor som den viser, vet man ikke.
Morland forteller at denne forskningens hypotese, som handler om at hjernen begynner å bruke av eget fett, ligner fettforbrenningen kroppen bruker for å hente energi andre steder i kroppen, men forteller at det er diskutert hvorvidt hjernen er så god til å drive med fettforbrenning.
– Hjernen lagrer nemlig ikke fett på samme måte som resten av kroppen, og nervecellene har ikke apparatet til å drive med fettforbrenning. Så selv om hjernen består av 50 prosent hvit substans, som er mye fett, skal det ikke brukes til å lage energi – det er til for brukt til signaler for nervecellene.
Restitusjonen er like viktig
– Fra et helseperspektiv gjelder fortsatt prinsippet om at for lite aktivitet er farlig, men for mye er heller ikke bra. Det som i hvert fall er sikkert, er at hjernen «løper med» under et maraton – og betaler en pris for det, sier Hildegard Bergersen.
Forskningen viser viktigheten av restitusjon.
– Personlig vil jeg si at det er bedre at folk faktisk løper et maraton enn at de ikke er aktive i det hele tatt, men at forskningen viser hvor viktig restitusjonen er og at det er like viktig som den harde treningen. Poenget her er at man ikke skal overdrive antallet maratonløp, avslutter Hildegard Bergersen.