Nå må det skje noe

Denne kommentaren ble først publisert av Broom.no

Fra 1. juli 2024 ble det obligatorisk at alle nye biler ble utstyrt med Intelligent Speed Assistance (ISA). Det er en førerstøtteløsning som blant annet varsler med lydsignaler hvis sjåføren bryter fartsgrensen.

Og fra juli 2026 kommer krav om enda et system: Advanced Driver Distraction Warning (ADDW). Det leser blikket og hodebevegelsene dine, og skal sørge for å varsle deg med lyder hvis du virker distrahert eller ikke har blikket på veien.

Dessverre bidrar mange av systemene bare til enda mer distraksjon.

Et virvar av pling og plong

Bilprodusentene visste om ISA lenge før det ble obligatorisk. Det samme gjelder ADDW. Derfor er systemet allerede på plass i stort sett alle nye biler.

Felles for de to løsningene er at de kan deaktiveres, men kun fram til neste tur. Da sørger bilen for å aktivere dem igjen – automatisk.

En annen ting de har felles, er at det er store variasjoner i hvordan de er implementert i bilene. Følsomheten varierer mye fra bil til bil, og varsellydene er på ingen måte standardiserte.

Enkelte biler lager lyder som knapt er hørbare, mens andre skrur ned lyden på anlegget og varsler med en intensitet som gjør at man skvetter i setet. Ofte leverer bilen et sant virvar av pling og plong.

Og bare for å poengtere: Du trenger slett ikke kjøre uforsvarlig for å trigge varslene. Vi snakker blant annet om lydvarsel som slår inn om du kjører i 101 km/t i 100-sonen. Kryper du ned til 99 og opp igjen til 101, piper det igjen.

Og sånn fortsetter det - hele veien fram mot målet.

Her er vi ved kjernen av problemet: Sannsynligheten er nemlig stor for at man blir fristet til å deaktivere slike systemer. I en undersøkelse utført av Thatcham Research i Storbritannia i fjor, svarte nemlig 25 prosent av de spurte at de blir så distrahert eller irritert av systemene, at de får lyst å skru dem av.

Les også på Broom: Slutter snart å virke – men nå blir det omkamp

Fungerer ikke etter hensikten

Hvordan de skrus av, er det heller ikke noen standard for. Enkelte biler har en fysisk knapp, mens andre krever at du blar deg dypt ned i menystrukturen.

I verste fall gjør du det mens du kjører. Da utgjør du fort en langt større trafikkfare, enn hvis du kjører biler uten disse førerstøttesystemene. Ikke én gang – men potensielt hver gang du legger ut på tur.

Da kan man trygt slå fast at systemene slett ikke fungerer etter hensikten.

Les også på Broom: Råkjørte – ble avslørt av mobilen

Håp i sikte

Det er åpenbart at det snart må skje noe på denne fronten.

Og det er faktisk håp om bedring, for også Euro NCAP har merket seg svakhetene ved mange av dagens løsninger.

– Nåværende systemer kan være for pågrengende og føre til mistillit. For å motvirke denne skepsisen er det viktig at de tilpasser seg hver enkelt sjåfør. Samtidig må de forstå at man må kunne slå av radioen eller endre temperatur, uten at det varsles om dette, sier Adriano Palao, teknisk leder for ADAS hos Euro NCAP til Autocar.

Hvis du ikke er kjent med Euro NCAP, kan jeg opplyse at de er et uavhengig organ som tester og vurderer sikkerheten i nye biler for det europeiske markedet. Det har de gjort siden 1997. Formålet er å gi forbrukere en objektiv og sammenlignbar informasjon om bilers sikkerhet.

Selv om det er frivillig å delta i disse testene, er det umusikalsk ikke å gjøre det. Derfor regnes testene nærmest som obligatoriske for alle biler som skal selges i Europa.

Og når organet kommer med denne typen uttalelser, er det håp om at bilprodusentene lytter.

Les også på Broom: Vi slipper rattet – så skjer dette

Bør være en knapp

Samtidig bør europeiske trafikkmyndigheter gi bilprodusentene retningslinjer for hvordan varsellydene kan deaktiveres.

Det bør være enklest mulig. En fysisk knapp eller ett enkelt trykk på skjermen, er optimalt.

All ære til Fiat, Renault, Mitsubishi og de andre bilprodusentene som allerede har forstått det.

Les også på Broom: Her har konkurrentene noe å lære

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.