– Mye feil med eiendomsskatten

Nylig har mange husstander fått eiendomsskatteregningen inn i nettbanken sin.

– Vi får en del henvendelser om eiendomsskatt, sier skatteadvokat Ivar Slettedal i SBF Skatteadvokater.

Det mener han det også er grunn til:

– Vårt inntrykk er at det er mye feil, så det er viktig å ettergå takstene nøye for å forsikre seg om at man ikke betaler for mye eiendomsskatt, sier han.

Faktafeil

For det er mye som kan gå galt når eiendomsskatten skal beregnes.

– Det første som kan være lurt, er å sjekke om det er rene faktafeil, altså om kommunen har lagt til grunn feil areal eller feil boligtype, sier Slettedal.

Noen kommuner bruker Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig som grunnlag for eiendomsskatt, mens andre kommuner selv gjennomfører taksering.

Kommunene som selv takserer, bruker som oftest en sjablongmodell ved takseringen. Da benytter de en standard kvadratmeterpris for ulike typer eiendom, og justerer så nivået opp eller ned ved hjelp av ulike justeringsfaktorer, som for eksempel indre faktor, ytre faktor og sonefaktor.

– Her bør man sjekke om kommunen har taksert i tråd med sine egne retningslinjer, altså brukt riktig sjablong og faktorer, sier Slettedal.

Disse opplysningene skal fremkomme av informasjonen man får tilsendt når kommunen gjennomfører en allmenn taksering, noe som skjer rundt hvert tiende år. Det er også mulig å begjære innsyn i dette hos kommunen.

Formuesverdi

Benytter kommunen Skatteetatens formuesverdi som grunnlag, er det opplysningene som sto oppført i skattemeldingen for 2022 som legges til grunn. Også her kan det være feil i areal, byggeår eller type hus.

Det er også mulig at formuesverdien er kalkulert for høyt, ettersom det er beregninger som gjennomføres av SSB på bakgrunn av blant annet gjennomsnittlig kvadratmeterpris i området.

– Uavhengig av hvilken metode kommunen benytter for beregning av eiendomsskatt, skal ikke den taksten kommunen benytter være høyere enn reell markedsverdi. Er den det, er det grunnlag for å klage, og kommunen må nedjustere taksten, sier Slettedal.

Benytter kommunen Skatteetatens formuesverdi, må det sendes inn en endringsmelding til Skatteetaten. Det er viktig å huske på at man må kunne fremlegge dokumentasjon for endringen, som for eksempel takst eller verdivurdering fra megler.

– Et annet viktig prinsipp er hensynet til likebehandling, sier Slettedal.

– Like eiendommer skal beskattes likt. Gjør de ikke det, er det også mulig å klage, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Rettssaker

– Men det er også grunn til å tro at flere kommuner har gjort feil når de har krevd inn eiendomsskatt, sier Ivar Slettedal.

Han viser til en nylig rettskraftig dom mot Elverum kommune. Kommunen takserte eiendommene i 2016, og besluttet å innføre en lokal kommunal reduksjonsfaktor i verdsettelsen på 15 prosent. Fra skatteåret 2020 ble det gjennom en lovendring innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent i eiendomsskatteloven.

Elverum kommune valgte da å benytte den obligatoriske reduksjonsfaktoren i stedet, mens Mastmoen Borettslag mente at det riktige var å benytte både den lokale kommunale reduksjonsfaktoren på 15 prosent og den obligatoriske på 30 prosent.

Lagmannsretten konkluderte til fordel for Mastmoen Borettslag, og med at den vedtatte reduksjonsfaktoren ligger fast i tiårsperioden for eiendom som takseres av kommunen.

Elverum kommune må nå betale tilbake rundt 30 millioner kroner i for mye innbetalt eiendomsskatt til sine innbyggere.

Lillestrøm og Fredrikstad

– Flere kommuner har nok tenkt at med innføringen av den nasjonale obligatoriske reduksjonsfaktoren, så var det greit å fjerne den lokalt fastsatte reduksjonsfaktoren. Slik er det altså ikke, sier Slettedal.

Til sommeren skal en ny sak, denne mellom Lillestrøm kommune og tre borettslag, opp i Romerike og Glåmdal tingrett. Også her er en lokalt fastsatt reduksjonsfaktor et sentralt tema.

Nylig møtte fire skattytere i Fredrikstad kommune i Søndre Østfold tingrett, med krav om tilbakebetaling av eiendomsskatt.

På vegne av skattyterne hevder advokat Bettina Banoun at kommunen har retaksert eiendommene for sent, da de retakserte i 2021, etter forrige gang å ha taksert alle eiendommene i 2005. Eiendomsskatteloven sier at det skal gjennomføres alminnelig taksering hvert tiende år, men ved spesielle forhold kan kommunen taksere tidligere eller senere, men ikke mer enn tre år.

I mellomtiden valgte kommunen å gjennomføre en kontorjustering, og kommunen selv mener da at dette setter fristen til side. Dom i saken er ventet om få uker.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Finansavisen.