Klamremaneten blir i Norge: Dette må du vite

En giftig manetart har funnet seg til rette langs Norgeskysten. 

I Norge har vi døpt den klamremanet. Som navnet tilsier, klamrer den seg fast til bunnvegetasjonen for ikke å drives bort av strømmen. 

Arten er vurdert til høy risiko på den norske Artsdatabanken: den ekspanderer hurtig og har stort invasjonspotensiale. 

– Vi må regne med at den blir her nå, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstiuttet (HI) til ABC Nyheter. 

Kan fremkalle alvorlige symptomer

Klamremanet i Norge er ikke et nytt fenomen. Den ble første gang oppdaget i Drøbak i 1921. 

Men siden 2018 har bilder av den sirkulert i norske mediehus. Årsaken er at det er meldt om langt flere observasjoner de siste årene – og at giften dens kan fremkalle alvorlige symptomer hos folk:

• Lokale reaksjoner, gjerne på huden. 
• Det har vært noen tilfeller av muskel- og leddsmerter.
• Noen tilfeller av reaksjoner i luftveiene – lignende allergihoste.

Det sier rådgiver Ingvild Ketilsdotter Øveland ved Giftinformasjon FHI til ABC Nyheter. Men hun legger til at tilgjengelig informasjon er begrenset. 

–  Vi prøver å følge med på ny informasjon fra andre deler av verden: litteraturen som er tilgjengelig og observasjoner som gjøres. Men per nå er det mye usikkerhet knyttet til arten. 

Dette er anbefalingene fra Helsenorge om du blir brent: 

• Skyll med sjøvann
• Fjern eventuelle tentakler forsiktig
• Kontakte lege ved sterke reaksjoner

Giftinformasjonen er også tilgjengelig ved behov: 22 59 13 00. For akutt helsehjelp ring 113. 

Bør du egentlig tisse på noen som er brent av brennmanet? Les mer her: Stemmer disse 10 tipsene?

Klamremaneten er kommet for å bli

Langs vestkysten av Sverige har det også kommet flere klamremaneter. Forskning gjort derifra i 2017 fant tegn til at det kan dreie seg om ulike genetiske varianter. At årsaken til veksten er at en mer toksisk variant nå har funnet frem.

Tone Falkenhaug i HI forteller at fremmedarten egentlig hører hjemme i det nordlige stillehav. 

– Det er stor sjanse for at den først er fraktet hit med skipstrafikk til Nordsjøen/Skagerak. At den har vært passasjer på utsiden av skroget. 

Fremmedarter som kommer inn til Norge med skipstrafikk er heller ikke et nytt fenomen. Oftest dreier det seg om arter som ikke takler det kalde klimaet, og derfor dør ut. 

Men ifølge Havforskningsinstituttet må vi regne med at klamremaneten blir i norske farvann fremover, i likhet med stillehavsøstersen. HI beskriver sansynligheten som stor for at den allerede formerer seg på norgeskysten.

I Artsdatabanken står det at arten har en forventet levetid i Norge på 650 år. 

Ny art i Norge: Se opp for flatormen Obama.

Hva kan man gjøre

Arten er vurdert til ikke å ha en betydelig effekt på økosystemet og andre arter. Den er ikke observert i samme tetthet som glassmaneter. 

Men den er giftig for mennesker å komme i kontakt med og trives ved vannkanten.  

– Så hva gjør man om man får øye på en? 

– Hvis du ser en i vannkanten er det ingenting i veien for å løfte den på land med en håv for å uskadeliggjøre den. Men der det er én vil det være flere. 

Både HI og Giftinformasjonen understreker at det er lite forskning gjort på klamremaneten, effekten den har på mennesker og hvorfor den nå befinner seg i norske farvann. 

– Derfor bør du sende observasjoner til oss på Dugnad for Havet, siden det vi vet og finner ut av i stor grad baserer seg på observasjoner som gjøres.  

Forskningen har til nå funnet ut at maneten er frittsvømmende (meduse-stadium) på sommeren. Ekspertene anbefaler at man følger ekstra godt med når man bader nå.

Les også: Derfor er det ikke lurt å drikke kaffe om morgenen.