Livsstil

Hva er formuesskatt - og hvorfor engasjerer den så voldsomt?

Politikerne og fagpersoner argumenterer imot hverandre, så hva vet en sikkert om effekten av den?

Argumentene er mange – både for og imot. Vi forteller hvorfor formuesskatten engasjerer som den gjør, og hva hvert av partiene mener om skatten.
Sara Funderud Journalist
Publisert

Den norske formuesskatten har vært heftig debattert i flere år, og under valgkampen har det tatt av. 

Hvorfor er dette relevant nå?

At politikerne er uenige, er ikke noe nytt.

Det som derimot gjør debatten rundt formuesskatt unik er at også økonomer og forskere argumenterer mot hverandre.

– Det handler om at det er mye usikkerhet rundt effekten av skatten, samt lite empirisk forskning på den, forklarer Simen Markussen, som er blant de som har forsket på effekten av formuesskatten.

Årsaken til usikkerheten rundt effekten, tror han er todelt:

1) Det er få land som har formuesskatt, så det er ikke så mange land å studere.

2) Det er vanskelig å studere. 

– For å studere formuesskatten må en gjerne benytte både regnskap for bedrifter og inntekts- og formuessdata for relativt rike personer, og blant annet se på sparing og endret formue. Dette er data med mye variasjon og store endringer fra år til år som ofte skyldes andre ting enn skatt, forteller Markussen.

Endringene en ser etter er ofte svært små i forhold til variasjonen i datamaterialet en studerer, og det gjør det vanskeligere å isolere effekten av skatt fra alle mulige forhold, forklarer han. 

– Det gjør at forskningen blir mer usikker. Det er vanskeligere å være bastant, og da blir nok enigheten blant fagfolk mindre, sier økonomen.

Hva er formuesskatt?

  • Formuesskatten er en skatt du betaler på netto formue.
  • Netto formue = verdien av alle eiendeler (bolig, aksjer, bankinnskudd, osv.), minus gjeld.
  • Skatten gjelder bare hvis formuen din er over 1,7 millioner kroner.

Skattesatser

  • Formue under 20,7 millioner: Du betaler 1 prosent skatt av formue over 1,7 millioner.
  • Formue over 20,7 millioner: Du betaler 1,1 prosent skatt av alt over 1,7 millioner.

Verdsettingsrabatter

For noen typer eiendeler regnes bare en del av markedsverdien når formuen beregnes:

  • Primærbolig (hjemmet du bor i): Verdsettes til 25 prosent av markedsverdien (75 prosent rabatt).
  • Sekundærbolig: Lavere rabatt, settes nærmere markedsverdi.
  • Aksjer: Verdsettes med 20 prosent rabatt.
  • Driftsmidler og næringseiendom: Kan også ha rabatter.

Norge og formuesskatt

  • Norge er et av få land i Europa som fortsatt har formuesskatt.
  • Andre land med formuesskatt er Sveits, Frankrike og Spania, men reglene og beløpsgrensene der er annerledes.
  • Formuesskatten gir Norge omtrent 34,5 milliarder kroner i inntekter årlig.

Rike nordmenn har flyttet til Sveits for å slippe å betale høy formuesskatt, og de argumenterer sammen med økonomer  for at skatten går utover inntektene og kapitalen til selskaper.

På den andre siden mener politikere på venstresiden og andre økonomer at formuesskatten ikke går utover bedrifter, kun privatpersoners formue – og at de positive sidene veier opp for de negative.

Så hva skal en tro på?

I denne saken vil ABC Nyheter, med hjelp fra direktør ved Frischsenteret Simen Markussen, forsøke å gi deg  (1) svaret på hva formuesskatt er og hvem som betaler den, (2) argumenter for og i mot å ha den, og (3) en oppsummering av hva de ulike partiene ønsker å gjøre med formuesskatten.

    Hvem betaler?

    I 2022 var det 623 400 bosatte personer over 17 år som betalte formuesskatt, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
    Det tilsvarer rundt elleve prosent av befolkningen.

    Den én prosent rikeste delen av befolkningen betaler i dag for to tredeler av samlet formuesskatt, altså nærmere 22 milliarder kroner basert på 2024-tall, ifølge regjeringen.

Argumenter for formuesskatt

Til tross for lite og usikker forskning, er det noen åpenbare ulemper og fordeler ved skatten.

Argumentene for mener Markussen at i all hovedsak kan oppsummeres med ett ord:

Fordelingshensyn.

Økonomen mener at det er en bred enighet om å ha et omfordelende skattesystem¹ i Norge der de som har god økonomi betaler mer skatt. 

Direktør ved Frischsenteret Simen Markussen

Han opplever at dagens skattesystem på lønnsinntekter er omfordelende, men forklarer at formuesskatten bidrar til å gjøre skattesystemet mer omfordelende også for dem som er mer velstående, men ikke er lønnsmottakere.

– Da er det vanskeligere, for inntektene blir vanskeligere å slå fast, så for å få til en omfordelende skatt, vil noen si at også formue må beskattes, forklarer Markussen. 

Han opplever det som vanskelig å tenke seg at en skal fjerne formuesskatten og fremdeles ha et like omfordelende skattesystem – altså et skattesystem som jevner ut forskjeller i inntekt og formue. 

– Det er for eksempel mulig å ha høyere eiendomskatt, men det vil ikke være like omfordelende, sier han.

En annen positiv side – ikke nødvendigvis et argument for, men en bivirkning av formuesskatten – er at den gir oss data på formue, forklarer Markussen.

– Det syntes jeg at er viktig i et demokratiperspektiv. Det kunne en riktignok fremdeles hatt med en mye lavere formuesskatt. Kanskje kunne en hatt det uten formuesskatten også, men offentlige registre tjener ofte en hensikt, sier han.

Argumenter mot formuesskatt

Argumentene imot formuesskatten oppsummerer Markussen slik:

  1. Formuesskatt gjør det litt mindre lønnsomt å spare: Når du tjener så mye at formuesskatten slår inn, og velger å spare litt inntekt og bygge opp en formue, vil formuesskatten ta litt av den formuen. Det gjør det litt mindre lønnsomt å bygge opp formuen.
  2. Det kan tenkes å svekke investeringer: Det henger sammen med at vi kanskje sparer mindre, for i økonomisk teori tenker en at investeringer og sparing er det samme. Om du sparer selv, investerer banken de pengene. Derfor vil det kanskje investeres mindre, dersom det spares mindre, men dette finnes det lite forskning på og er vanskelig å si sikkert, forklarer Markussen. 
  3. Likviditetsproblemer: Formuesskatten vil skape likviditetsutfordringer for enkelte grupper i noen tilfeller, altså at en ikke har pengene en skal betale. Dersom du er selvstendig næringsdrivende og for eksempel driver et stort hotell som er verdt mye, men som har lite inntekter, kan en få utfordringer med å betale formuesskatten. Formuesskatten er en skatt på verdier du eier, men ikke nødvendigvis har inntekter fra.
  4. Det kan bli mindre lønnsomt å børsnotere selskaper: Unoterte selskaper vil ofte få en langt høyere skatt dersom de børsnoteres, og da risikerer eieren mer formuesskatt. Derfor vil noen kanskje la være å børsnotere selskapet, til tross for at det kan være positivt for selskapet. Det er viktig å understreke at børsnotering ikke er aktuelt for alle, men kun litt større selskaper, ifølge Markussen.
  5. Noen flytter ut av landet: Dersom du er veldig rik, kan du spare penger ved å bo i et annet land, fordi du unngår å betale norsk formuesskatt. Da vil Norge gå glipp av skatteinntekter. Samtidig går Norge også glipp av skatteinntekter om skatten reduseres. Hva som gir mest skatteinntekter, er ikke enkelt å svare på, ifølge Markussen.

Hva med å fjerne formuesskatten kun på arbeidende kapital?

I oversikten lengre ned i saken, vil du se at tre partier ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. 

Det vil si at de ønsker å fjerne formuesskatten på den delen av en privatpersons formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap.

I praksis vil dette innebære at du ikke betaler skatt på aksjer, men fremdeles på boliger og penger du har stående i banken.

– Da vil en tilpasse seg det og putte mer penger i aksjer. Det forsterker vridningseffekten, mener Markussen, som påpeker at den allerede er der med de ulike rabattene som allerede eksisterer.

Dette ønsker partiene

  • Rødt: Vil øke formuesskatten på store formuer, i form av en formuesskatt med høyt bunnfradrag og flere innslagspunkter med økende skattesatser.
  • Sosialistisk Venstreparti: Vil øke formuesskatten, og fjerne rabatten for aksjer.
  • Arbeiderpartiet: Vil beholde formuesskatten slik den er i dag.
  • Senterpartiet: Vil redusere formuesskatten for eiere av små og mellomstore bedrifter, blant annet gjennom økt bunnfradrag og verdisettingsrabatter. 
  • Miljøpartiet De Grønne: Vil øke bunnfradraget kraftig, øke skattesatsen på større formuer, og fjerne eller redusere rabatten på aksjer.
  • Kristelig Folkeparti: Vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.
  • Venstre: Vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
  • Høyre: Vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.
  • Fremskrittspartiet: Vil fjerne formuesskatten helt.

¹Et omfordelende skattesystem betyr at skattene er utformet til å bidra til å utjevne økonomiske forskjeller i samfunnet. Altså: de som har høyere inntekter eller formuer betaler en større andel i skatt, mens de med lavere inntekter belastes mindre.

livsstil hvorfor formuesskatt personlig økonomi skatt
ANBEFALTE ARTIKLER