Dette må du vite om ultraprossesert mat

Gründer Simen Øian Gjermundsen grunnla app for å gjøre det enklere å ta informerte valg om hva maten vi spiser faktisk inneholder. Så langt har appen en halv million nedlastninger. 

Han mener mange misforstår hva ultraprosessert mat egentlig er – og hvorfor det har betydning for helsen vår.

– Det som gjør maten ultraprosessert, er sjelden til forbrukerens fordel. Det er der for å gjøre maten billigere å produsere, mer holdbar, mer fristende og lettere å selge i store mengder, sier Gjermundsen.

Nå vil han gjøre det enklere for folk å forstå hva de spiser, gjennom appen Frifor.

Sier noe om kvaliteten på matvaren 

Det er allment kjent at et høyt inntak av ultraprosessert mat er uheldig for helsen. Ifølge Helsenorge kan det øke risikoen for blant annet kreft, diabetes type 2 og fedme.

Men det som har overrasket Gjermundsen mest, er hvor tydelig graden av prosessering henger sammen med den totale kvaliteten på matvaren.

– Om et produkt er ultraprosessert eller ikke, er en overraskende god indikator på produktets samlede kvalitet. Det gjelder alt fra næringsinnhold og sukkerandel til bruk av fyllstoffer, mikroplast, dyrevelferd og etiske forhold som palmeoljeproduksjon.

Hva betyr «ultraprosessert»?

Begrepet handler om ingredienser og prosesser som endrer smak, konsistens og utseende, ofte på bekostning av råvarene vi faktisk betaler for.

– At en matvare er ultraprosessert betyr ikke nødvendigvis at den er usunn i seg selv. Men det er gjort noe med den som trolig ikke har forbrukerens beste i tankene. Det mener jeg det er viktig å være bevisst på.

Han mener mye av debatten er preget av misforståelser.

– Mange tror at alle tilsetningsstoffer automatisk gjør et produkt ultraprosessert, eller at alle butikkbrød er det. Det er mange som ikke vet hva som faktisk ligger til grunn for klassifiseringen.

Mer enn bare tilsetningsstoffer

Gjermundsen peker på at man ofte overser det viktigste: hvordan ultraprosessert mat påvirker spiseatferd, metthetsfølelse og matkultur.

– Denne typen mat fortrenger mer næringsrike råvarer, oppfordrer til overspising og er koblet til økt risiko for livsstilssykdommer. Det er summen av dette som er problemet, ikke enkeltstoffer i seg selv.

Han forteller at det finnes mange eksempler på matvarer som fremstilles som noe annet enn det de egentlig er. 

– Et typisk eksempel er frosne kyllingfileter som all sunn fornuft tilsier kun burde bestå av kylling, men som i tillegg er injisert med vann, dekstrose, salt, konserveringsmidler og antioksidanter. Dette burde være helt unødvendig, og resultatet er at forbrukerne betaler kyllingpris for vann og fyllstoffer. 

Han drar frem et annet eksempel.

– Vi ser det samme med produkter som tzatziki der rapsolje er hovedingrediensen, eller guacamole som knapt inneholder avocado. Eksemplene er mange, og forbrukerne burde ikke la produsentene slippe unna med det.

Undersøkelse: Denne maten vil vi unngå

Handler om helheten

Hva som er sunt og usunt avhenger ofte av konteksten, påpeker han. Valnøtter er sunt for de fleste, men kan være helseskadelig for allergikere.

Ultraprosessert mat skiller seg ut ved at det finnes få, om noen, gode argumenter for hvorfor man burde spise de tilsetningene som brukes:

– Ingen oppfordrer folk til å øke inntaket av karragenan, modifiserte stivelser eller hydrolyserte vegetabilske oljer. Sammenlign epler med epler, ikke med tennisracketer.

Etterlyser bedre merking

Gründeren forteller at det i teorien er helt uproblematisk å unngå ultraprosessert mat, selv om så mye som 70 prosent av sammensatte produkter i butikkene er tilsatt noe som gjør dem nettopp ultraprosesserte.

– Renvarene, altså de ikke-ultraprosesserte produktene, er den opprinnelige maten. Med unntak av enkelte rent konstruerte produktkategorier som sukkerfri saft og smågodt, finnes det i praksis ingen matvarer som ikke kan eksistere i en variant som ikke er ultraprosessert.

For oss forbrukere er ultraprosessering ikke noen absolutt nødvendighet, og de aller fleste matvarer finnes i varianter som er renvare på butikkene allerede. Noen ganger må man bare lete litt.

Gjermundsen etterlyser en politikk som fremmer råvarebasert og lokalprodusert mat, og samtidig begrenser dominansen til importerte, ultraprosesserte blandingsprodukter.

Test av barnemat: Forbud har fungert

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Da endrer utseendet ditt seg gradvis

livsstil

Han trekker frem bedre merking som et konkret grep.

– Både positiv og negativ merking kan hjelpe forbrukere å ta bedre valg. Derfor har vi lansert Renvare-merket, som produsenter av ikke-ultraprosesserte produkter kan søke om å bruke.

Han mener dette kan gi forbrukerne et enklere valg, og samtidig styrke produsenter som satser på rene råvarer.

– På sikt kan også negativ merking av ultraprosesserte produkter være aktuelt. Men Renvare er et konkret steg i riktig retning allerede nå.