Sex og samliv
Derfor reagerer vi når kvinnen er høyere enn mannen i forholdet
Hvorfor skal kvinner helst ikke være høyere enn mannen i parforholdet? ABC Nyheter spør ekspertene.
Vi er flasket opp på at mannen gjerne skal være den høyeste i parforholdet.
Men hva når dama er noen centimeter høyere på sokkelesten enn sin mannlige kjæreste – er det greit?
Noen rynker kanskje på nesen og tenker i sitt stille sinn at det ser litt rart ut.
Men hvorfor er det egentlig forventet at mannen skal være høyere enn kvinnen i forholdet?
ABC Nyheter har tatt frem forstørrelsesglasset, og spurt en biolog, en psykolog og en sexolog for å finne svar.
Biologi og kjønnsstereotypier
Eivin Røskaft, professor emeritus i evolusjonær biologi ved NTNU, peker på at det er en biologisk forklaring på hvorfor de fleste mener at mannen skal være høyere enn kvinnen i parforholdet.
– Uansett hvor du er i verden, så er det sånn at menn er større enn kvinner. Og derfor er det også normalt i parforhold, at menn er større enn damer. Og hvorfor er det sånn? Det er et skille som vi kaller for kjønnsutvalg, sier Røskaft til ABC Nyheter.
Evolusjonsbiologen forklarer videre at hos de fleste dyr er det konkurranse mellom hannene om å få hunnen. Dette kan overføres til mennesker og vår historiske utvikling.
– Menn som har vært størst og sterkest har lyktes best. Derfor er menn større enn kvinner, og derfor forventer man også det i et parforhold.
Ifølge Røskaft er det svært sjelden at kvinnen er høyere enn kjæresten.
I cirka 1 av 700 parforhold rager kvinnen høyere enn mannen, hevder han. Samtidig viser andre utenlandske studier at andelen ligger på mellom 3 og 8 prosent.
– Det ligger jo litt oppe i hodet på oss. Man synes det er litt rart hvis det er omvendt – at kvinnen er høyere.
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no trekker frem kjønnsroller og stereotypier i sammenheng med høydeforskjell.
– Det blir litt kjønnsstereotypisk, men i evolusjonært perspektiv skal mannen være i stand til både å forsvare og jakte, sier Narum til ABC Nyheter, og fortsetter:
– Det er mange kvinner som søker trygghet, en følelse av å være beskyttet. Det er vel etablert at kvinner foretrekker menn som er høyere enn seg, og at menn foretrekker kvinner som er lavere enn seg.
Psykologen mener at kvinner bryr seg mer om høydeforskjell i forholdet enn menn.
– Det er viktigere for kvinner å finne en som kan gi trygghet – også fysisk, mens mannen ønsker å finne en med god helse, altså en som kan være fertil. Dette er jo i evolusjonært perspektiv og gjelder på gruppenivå. Individer kan ha helt ulike preferanser.
Sexolog Jeanett Melstrøm er inne på det samme:
– Historisk sett så skal kvinner ha foretrukket høyere menn da dette var tegn på genetisk styrke, ergo en god evne til å beskytte. Og andre veien, så har menn foretrukket kvinner som er mindre enn seg, grunnet deres iboende instinkt for å være vår beskytter. Dette sitter igjen hos mange den dag i dag.
Disney og populærkultur
Melstrøm mener at forventningene til høydeforskjell, og de gamle kjønnsrollemønstrene, gjenspeiles i samfunnet og populærkulturen.
– Allerede fra tidlig barndom blir vi foret med at gutten ikke bør være lavere enn jenta, for gutten skal jo være den store og sterke.
Sexologen peker på filmer, reklamer, musikkvideoer og hva vi leser om i bøker.
– Se bare på Disney-filmer – omtrent alle mannlige helter og prinser er store og muskuløse, mens kvinnene er små og petite, sier hun, og fortsetter:
– Det blir kommentert fra folk rundt, og formes også gjennom rollemodellene vi har og samfunnsskapte sosiale forventninger. Mange kvinner som er lik mannen i høyde, vegrer seg mot å gå i hæler fordi de ikke vil virke større enn mannen. Men mange menn vil heller ikke at partner skal gå i hæler så kvinnen hans blir høyere, da dette kan gjøre at han føler seg liten, mindre maskulin.
Disse forventningene hører fortiden til, fastslår Melstrøm.
– Det handler om normer og vaner som henger igjen fra fordums tid, og som absolutt ikke har noe med at mannen verken må være høyere eller beskytte sin kone.
Ser et skifte
Melstrøm erfarer fra terapirommet at det er spesielt kvinner som har følt på høydeforskjell.
– De har mer eller mindre alle gjort seg tanker om at de er for lite feminine og de føler seg for store. Noen kan savne det å føle seg liten, og har et ønske om å kunne bli holdt rundt og føle seg beskyttet, og føler at dette aldri skjer fordi de blir sett på som «store og sterke». Dermed blir de automatisk tillagt egenskaper som at de klarer seg selv, og ikke trenger den klemmen og så videre. Dette er ofte eget tankekjør og en fantasi som springer ut av normene samfunnet og omgivelsene har lagt på oss.
– Mange er tjent med å finne styrke i seg selv og lære å elske seg selv, med alle sine centimetere, uavhengig av om man er større eller mindre enn mannen. Men jeg vet at det er vanskelig fordi vi hele tiden blir minnet på en annen «sannhet», sier hun.
Alt i alt mener Melstrøm at vi er i et skifte, og at stadig flere par utfordrer gammeldagse forventninger til høyde.
– Mange par bryr seg fint lite om hvem som er den høyeste. Likevel tar det litt tid å snu noe som sitter i ryggmargen vår og som vi fortsatt blir foret med i populærkulturen. Men kanskje er særlig den yngre garden mindre opptatt av høydeforskjell, og har mye mer fokus på kjemi, verdier og hva slags menneske du er.