«Juletradisjonens far» døde selv på julaften:Nevøen om Kjell Aukrust siste timer: – Han ba meg lese «Gurin med reverompa»

Kjell Aukrust, her fotografert i 1990, gikk bort julaften 2002. Hans fortellinger om Flåklypa gir utallige nordmenn julestemning hvert år.
Kjell Aukrust, her fotografert i 1990, gikk bort julaften 2002. Hans fortellinger om Flåklypa gir utallige nordmenn julestemning hvert år. Foto: Agnete Brun / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den folkekjære forfatteren sovnet stille inn julaften 2002. Det aller siste han fikk oppleve var høytopplesning fra nevøen hans. – Det var den eneste gangen jeg leste for ham, forteller Lars Espen Aukrust.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjell Aukrusts univers er fast inventar i mange nordmenns julefeiring. Uten Solan, Ludvig og Reodor Felgen kjørende med Il Tempo Gigante i «Flåklypa Grand Prix» kommer ikke julestemningen ordentlig for svært mange. I senere tid har også en ny filmatisering av det kjente karaktergalleriet blitt en moderne juletradisjon, med filmen «Jul i Flåklypa» fra 2013.

Skaperen av Flåklypa-universet gikk selv bort på julaften i år 2002. Han hadde da blitt 82 år og fått status som en kjent og folkekjær forfatter og kunstner.

Kjell var en annerledes onkel. Jeg hadde andre onkler, men de var ikke som ham. Han var en veldig spesiell person, forteller Lars Espen Aukrust (73) til ABC Nyheter.

Lars Espen er nevøen til Kjell Aukrust. Kjell, og hans kone Kari, fikk ikke barn. Det er nok en viktig årsak til at Solan og Ludvig oppsto som fullverdige familiemedlemmer, tror Lars Espen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjell og hans bror og statistiker, Odd Aukrust, var naboer på Midtåsen.

– Jeg hadde gleden av å vokse opp med hyppige besøk av en entusiastisk og annerledes onkel. Vi fikk et spesielt og godt forhold, forteller Lars Espen.

Startet sin karriere som skribent for forsvaret

Illustratøren, forfatteren, kunstneren og tegneserieskaperen Kjell Aukrust kom til verden 19. mars 1920 i Alvdal. Kjell slet med skrivingen i de yngre år og læreren på folkeskolen sa tydelig fra at dersom fylkesskolesjefen kom på besøk, var det ikke Kjells stiler som skulle leses opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

16 år gammel kom han inn på Kunst- og håndverksskolen og debuterte på Høstutstillingen i 1945. Etter krigen jobbet han i en periode som avistegner for Vårt Land, før kombinasjonen verneplikt og kneskade skulle bli starten på eventyret om Flåklypa.

Aukrust startet verneplikten i 1946, hvor han grunnet skade ble ønsket velkommen til tjeneste i Mannskapsavisa, Forsvarets månedlige magasin. I utgangspunktet skulle det vare tre måneder, men Aukrust fant seg så godt til rette at han ble der gjennom nesten 50 års trofast tjeneste. I begynnelsen gikk det mest i vitsetegninger, men i 1951 kom han opp med serien «n’Albert» som skulle bli opphavet til leiravisenes egen «Oscar», Albertprisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også : Anne B. Ragde: Høstkjerringa

(Saken fortsetter under bildet)

Ivo Caprino sammen med Kjell Aukrust i 1977. Figurene ble brukt i «Flåklypa Grand Prix», som ble tidenes mest populære norske film. Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB scanpix
Ivo Caprino sammen med Kjell Aukrust i 1977. Figurene ble brukt i «Flåklypa Grand Prix», som ble tidenes mest populære norske film. Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB scanpix

Flåklypa-universet startet som avisspalte

Tre år senere gjorde avisspalten «Våre Duster» sin første entré, som med tiden skulle bli til den fiktive avisen Flåklypa Tidende. Den vekslet mellom ren absurd-komikk og hendelser som med skjult ironi kommenterte reelle hendelser i samtiden. Navnet hentet Aukrust fra Flåklypa i Bøverdalen, ikke langt unna Lom i Otterdalen.

I Flåklypa Tidende resulterte Aukrusts eventyrlige fantasi og formuleringsevne i et fantastisk karaktergalleri som fikk utfolde seg fritt, til stor glede for både menige soldater og generaler. Her lanserte Reodor Felgen stadig nye oppfinnelser, mens meieribestyrer O. Kleppvold ved Slidre Dampysteri hentet fremmedarbeideren Emanuel Desperados fra Kongo for å bistå i produksjonen av beintråkket geitost, uberørt av menneskehender.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av sitt liv fikk han flere utmerkelser for sitt arbeid. Han ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for særpreget kunstnerisk virksomhet, og i 1996 åpnet kong Harald Aukrustsenteret i Alvdal. Senteret er en samling av Kjell Aukrusts kunstneriske verker.

Tre år senere vant han Brageprisens Hederspris for sitt forfatterskap over mer enn 40 år. Juryen karakteriserte ham som en av etterkrigstidas aller mest folkekjære forfattere, og trakk fram hans brodd og humoristiske snert, samt - selvfølgelig - tegningene.

– Sterk innflytelse på meg

Kjell tegnet sine egne skikkelser med samme kjærlighet og inderlighet som han skrev om dem. Tegnetalentet og interessen han hadde for kunst, smittet over på nevøen.

Lars Espen ble både inspirert og opplært av onkelen sin. Nå som Lars Espen er pensjonist, er det kunst og jazzpiano han dedikerer tiden sin til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Lars Espen Aukrust ble smittet av Kjells interesse for tegning, og kaller ham en helt spesiell onkel. Foto: Privat
Lars Espen Aukrust ble smittet av Kjells interesse for tegning, og kaller ham en helt spesiell onkel. Foto: Privat

– Kjell var en sterk innflytelse for meg på veldig mange områder. Allerede da jeg gikk på gymnaset var maling en sterk lidenskap for ham, og han satte meg i gang med Guaschfarger. Jeg måtte lære ved å kopiere mesterne - som «Pikene på broen» - for å lære å blande farger.

Familien hadde alltid juleselskap og i de siste årene av Kjells liv ble det avholdt hjemme hos Lars Espen. Da ble Kjell og Lars Espen enige om at de skulle treffes på morgenen hjemme hos onkelen og male sammen.

Et sjokk-kurs i akvarellmaling, skulle det bli. Lars Espen fikk se Kjell egen maleprosess:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjell var opptatt av å innføre et element av tilfeldighet i bildene. Han malte litt, og løp ut på kjøkkenet og satte det påbegynte bildet under springen. Så til med hårtørrer, mer maling, og ny tur under springen. Plutselig dukket Ludvig med en trearmet lysestake opp på bildet. Til slutt var det frem med tusj og pennesplitt, og ut fra noen tilfeldige fargeflekker tryllet Kjell frem noen små kirker og Madonna-skikkelser. Bildet ble senere brukt som forside til en bok om Ludvig, forteller Lars Espen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Kjell og Kari Aukrust i 1984. De to kalte hverandre bare Mikkel og Revetispen, etter at Kjell fikk i oppdrag å illustrere Asbjørnsen og Moe. Foto: Jan Greve / NTB scanpix
Kjell og Kari Aukrust i 1984. De to kalte hverandre bare Mikkel og Revetispen, etter at Kjell fikk i oppdrag å illustrere Asbjørnsen og Moe. Foto: Jan Greve / NTB scanpix

Unik fortellerevne - til konas besvær

Lars Espen understreker at onkelen hans var en helt unik person og en veldig underholdende onkel. Han fortalte historier hele tiden - ikke vitser, det likte han ikke - men historier som bygde på egne opplevelser.

Kjell hadde en fantastisk evne til å observere rundt seg og se det humoristiske. Da min sønn konfirmerte seg så Kjell en interaksjon mellom presten og en veps i kirken. Kjell mente at hver gang presten hevet stemmen, gikk vepsen inn for angrep, forteller Lars Espen lattermildt.

Etterhvert som Kjell ble eldre, ble historier hans eneste kommunikasjonsform. Han levde seg fullstendig inn i historiene og fortalte om Solan og Ludvig på slutten av livet. Lars Espen humrer når han kommer på det han kaller en «typisk historie» om Kjell og kona hans, Kari.

– Kjell var hjerteoperert og skulle på kontroll på Ullevål sykehus. Kari måtte sette ham fra seg et sted så han skulle hente parkeringsbillett, og da var han vekk. Hun fant ham på et kontor hvor han satt med femten leger, og alle ler seg skakke av historiene hans. Kari ble sur - mannen var jo syk, forteller Lars Espen lattermildt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Onkelen hans elsket simpelthen å fortelle til alle som ville lytte.

Kjell Aukrusts siste opplevelse var med nevøen

Lille julaften 2002 lå Kjell Aukrust for døden etter lengre tids sykeleie. Lars Espen får en telefon fra Kari som ber ham komme bort for Kjell er så redd.

– Kjell lå i sengen og var ordentlig urolig. Han ba meg lese «Gurin med reverompa» for ham. Så jeg satt meg ved sengen hans og begynte å lese historien. Vi var begge to langt inne i fortellingen og han stoppet meg flere ganger for å snakke med karakterene underveis og diskutere handlingen.

Nevø og onkel kommer gjennom hele boken, etter flere digresjoner og avsporinger underveis. Det beroliget Kjell og han fikk sove.

Det var den eneste gangen jeg leste for ham og det var det siste han fikk oppleve. Morgenen etter var han død.

Av hensyn til familien og det norske folks julefeiring, ønsket ikke de pårørende å offentliggjøre dødsfallet før etter helligdagene. Da dødsannonsen kom på trykk, stod Solan og Ludvigs navn på den i tillegg til familiens.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Odd Aukrust, faren til Lars Espen og omtalt som «Bror min» i mange av Kjells verk, klappet kisten og vinket farvel til sin lillebror. Kisten er prydet av tre hjertekranser - en fra kona Kari, og to fra Solan og Ludvig. Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix
Odd Aukrust, faren til Lars Espen og omtalt som «Bror min» i mange av Kjells verk, klappet kisten og vinket farvel til sin lillebror. Kisten er prydet av tre hjertekranser - en fra kona Kari, og to fra Solan og Ludvig. Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix

Tre hjertekranser prydet kisten - to fra Solan og Ludvig

10. januar 2003 ble Kjell bisatt i Nordstrand kirke med blant annet Kong Harald til stede. Toralv Maurstad leste opp «Ludvigs aftenbønn» og Lars Espen fremførte Karis minnetale - en fortelling om en ektemann litt utenom det vanlige.

På Kjell Aukrusts kiste lå det tre hjertekranser. En fra hustruen Kari, en fra Solan og en fra Ludvig.

I ettertid har det blitt trukket sammenligninger mellom Kjell Aukrust og en annen folkekjær forfatter, nemlig Alf Prøysen. Det forstår ikke Lars Espen Aukrust seg helt på.

– Jeg har sans for Prøysen, men jeg synes ikke det er noe grunnlag for å sammenligne de to. De hadde en sterk folkelighet begge to - men Kjell... Kjell var mer gæren og mer morsom.