Nå har Alan Turing fått en nekrolog:Han slo tyskernes koder, men døde som kriminell

Den britiske matematikeren Alan Turing knakk tyskernes koder og bidro til D-dagen, men døde som dømt kriminell. Hans synd var homofili. Foto: AFP / SHERBORNE SCHOOL
Den britiske matematikeren Alan Turing knakk tyskernes koder og bidro til D-dagen, men døde som dømt kriminell. Hans synd var homofili. Foto: AFP / SHERBORNE SCHOOL  Foto: - / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

65 år etter hans død har storavisen the New York Times skrevet Alan Turings nekrolog.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For fem år siden regisserte norske Morten Tyldum filmen «Imitation game» om britiske Alan Turings kamp for å knekke tyskernes koder under andre verdenskrig. Og om hvordan han sammen med sine kolleger fant løsningen.

Turing var en helt fra den andre verdenskrig. Han ble ifølge New York Times ansett som en av de mest innovative og sterkeste tenkerne i det 20ende århundre. Men han var homofil.

Les også: Norsk meteorolog bidro til verdens viktigste værmelding

Dømt til kjemisk kastrering

Datidens lover fant Turing skyldig og dømte ham til kjemisk kastrering.

7. juni 1954, for 65 år siden, begikk matematikeren selvmord. Han ble funnet i hjemmet sitt ikke langt fra Manchester. Ved hans side lå et halvspist eple det har vært spekulert om Turing selv hadde cyanid i. Enkelte har hevdet at Turing forgiftet seg ved en feiltagelse.

Det tok ytterligere 13 år før britisk lov ikke lenger anså homofile som kriminelle. Men det måtte gå ytterligere 42 år før britiske myndigheter sa unnskyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ble behandlet skrekkelig

– Vi er lei oss. Du fortjente så mye bedre, sa daværende statsminister Gordon Brown. – Alan og de mange tusen andre homofile mennene som ble dømt, slik han ble, under homofobe lover, ble behandlet skrekkelig.

Nesten 60 år etter hans død, benådet dronning Elisabeth Turning. Og denne uken skrev The New York Times hans nekrolog.

«Over alt er Turnings navn for mange knyttet til den topphemmelige kodeknekkingsarbeidet i Bletchley Park i London. Hvor han ledet og inspirerte arbeidet med å dechiffrere koder skapt av Nazi-Tysklands enigma-maskin, som gjorde det mulig for allierte styrker å lansere D-dagen på Normandy i 1944, som videre ledet til Nazi-Tysklands kollaps året etter.»

Ekskludert og bitter

To år etter, er motivet for hans selvmord i en alder av 41 år, ikke besvart, sammen med mange andre spørsmål.

«På den tiden, skrev Hodges (Turnings biograf), ble kjente homofile nektet sikkerhetsklarering, hvilket betød at Turing ikke kunne være involvert i hemmelig arbeid under den kalde krigen, og at han ble ekskludert og bitter.

Og selv om patologen konkluderte med at Turings død var et selvmord, ble eplet ved hans side aldri undersøkt av rettsmedisinere.»

Les hele den grundige om omfattende nekrologen her.